Fosterhjemskontakt nr. 6 / 2015

Hei!

Jeg heter Birgitte og er tretten år. Jeg gruer meg til jul! Det er bare pes, liksom. Alle vil at jeg skal være hos dem og mamma krangler med pappa og pappa krangler med mamma og den nye samboeren hennes, og jeg vil egentlig ikke være hos noen av dem, Jeg vil være hjemme. Her i fosterhjemmet mitt Her har vi det rolig og hyggelig syns jeg. I fjor var det bare rot fordi jeg måtte være hos pappa, men samboeren hans hadde sine fire unger der også – så det var jo bare mas. Jeg har sagt til fostermora mi at jeg vil være hjemme, men hun sier at barnevernet bestemmer. Bestemmer jeg ikke noe selv da?

Hilsen Birgitte

Hei Birgitte!

Jo, du burde få bestemme noe selv i alt dette. Jeg skjønner at du har snakket med fostermor om hva du ønsker og da er det hennes jobb å gå tilbake til saksbehandler i barneverntjenesten og fortelle hva du ønsker. Saksbehandler skal formidle hva du vil til foreldrene dine og jeg syns absolutt du bør få lov til å være hjemme i fosterhjemmet når det er det du selv ønsker. Ønsker deg en god jul!

Hilsen Øydis

Hallo!

Jeg het Jonathan og er ti år. Fostersøsteren min heter Bettina og er fem år. Nå er det snart jul og da syns jeg det er så urettferdig fordi hun får dobbelt så mange julegaver som meg! Hun har en hel haug med pakker fra folk som hun nesten ikke kjenner – også fra mora da selvfølgelig. Hun kjenner ikke faren sin, men besteforeldre og andre slektninger sender hauger. De gir ingenting til meg. Det syns jeg er rart. De må jo skjønne at det blir feil?

Hilsen Jonathan

Hei Jonathan!

Jeg skjønner godt at du syns det er både urettferdig og galt når mengden gave blir så ulik på dere to. Fostersøsters slektninger tenker nok ikke sånn – de ønsker bare å gi henne noe sånn at hun får en ting fra dem til jul. Kanskje det ikke er viktigst å får flest gaver, men å få gaver fra nære kjente personer – slik som du får! Jeg tror det er lurt å tenke sånn – du er heldig som har alle rundt deg!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg heter Yusuf og er snart tolv år. Her jeg skal bo er det alle som spiser gris, men ikke jeg. Hva gjør jeg til jul da? De vet jeg ikke spiser gris, men hva kan de lage da, tror du? De sier lite om jul og jeg vet ikke hvem Jesus var. Hva skal jeg spørre om syns du?

Hilsen Yusuf

Hei Yusuf!

Det høres ut som du ikke har bodd så lenge der du bor nå. Da er det sikkert vanskeligere å spørre om det du lurer på. Men jeg er helt sikker på at det serveres god mat som du liker og som du kan spise. Det er etter hvert mange mennesker i Norge som ikke spiser gris. Forsøk å spørre litt om jul og høytiden vi feirer her. Du får helt sikkert lange svar og så forstår du mer av tradisjoner og religion også – og det er jo bra! Lykke til!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 5 / 2015

Hei!

Takk for en fin spalte. Jeg leser den hver gang bladet kommer i posten! Jeg syns det er fint å lese hva andre spør om og lurer på og når jeg får et spørsmål ingen kan svare på – da skal jeg skrive det til deg! Vi har vært fosterhjem i snart tre år, men det er liksom ikke noe jeg syns er rart, Det går greit her hjemme hos oss. Ha det bra!

Hilsen Anne Eline ti år

Hei Anne Eline!

Takk for et hyggelig brev! Sånt er jo veldig fint å få – da vet jeg at dere der ute gjerne vil lese spalten og bruke den når det trengs. Så bra!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg heter Vanja og er snart 20 år. Barnevernet har hatt omsorgen for meg siden jeg var tre år. Jeg har bodd i to fosterhjem i disse åra. Det siste har jeg bodd i siden jeg var ni åt. Jeg liker fosterforeldrene mine veldig godt. De bryr seg! Da jeg ble atten, lagde barnevernet en plan for tiltak etter 18 år. Jeg sa jo ja til det. Nå har jeg flytta på hybel for å gå på skole inne i byen. Jeg vet ikke hva ettervern er lenger for barnevernet gjør ingenting. Fosterforeldrene mine får halv lønn for å hjelpe meg litt, men det er jo bare ca. 2600 i måneden og det rekker jo ikke til noe. Hvorfor kaller de det ettervern, da?

Hilsen en frustrert jente, tidligere fosterbarn

Hei Vanja!

Ettervern etter fylte 18 år er ikke lovpålagt. Norsk Fosterhjemsforening jobber fortsatt med dette og har gjort det gjennom mange år. Når det ikke er lovpålagt, kan kommunene bruke skjønn – det vil si at de kan sette inn tiltak etter det de vurderer som riktig. Dette styres som oftest av kommunens gode eller dårlige økonomi. Om det kan kalles ettervern, er et godt spørsmål. Håper likevel du får det til og at du får den hjelpen du trenger.

Hilsen Øydis

Hallo!

Jeg heter Janine og broren min heter Yones. Vi bor i hvert vårt fosterhjem, Jeg tror det er fordi broren min er så slem. Han gjør mye galt og jeg syns han er plagsom og ganske teit, faktisk. Han er litt eldre enn meg, da. Når vi besøker mamma er han alltid sur og sinna og kjefter på mamma. En gang knuste han ølglasset hennes, også når vi var der. Jeg synes det er flaut, men hvem kan jeg si dette til? Jeg vil heller treffe mamma alene så slipper jeg alt det maset til broren min. Kan hun fra barnevernet hjelpe meg, tror du? Fostermoren min skjønner liksom ikke helt hva jeg snakker om, syns jeg. Eller hva tror du?

Hilsen Janine 12 år

Hei Janine!

Ja, her trenger du hjelp til å få orden på besøkene hos moren din! Saksbehandler fra barneverntjenesten kan helt sikkert hjelpe til dersom hun blir klar over hvordan du opplever dette. Og fostermoren din forstår det nok dersom dere snakker sammen alle sammen.

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 4 / 2015

Hei!

Jeg har bodd i fosterhjem siden jeg var liten. Jeg har ikke hatt så mye kontakt med den første faren min. Han har sittet en del i fengsel og sånn. plutselig tok han kontakt med meg. jeg skulle møte ham på et senter og måtte ha med tilsynsperson. det syns jeg var kjempeteit..tenk å sitte der og prate mens en person sitter der og glaner!..tenkte jeg. Etter treffet med faren min skiftet jeg mening. Jeg hadde ikke taklet det møtet hvis ikke tilsynspersonen hadde vært der! Han stanset faren min når han snakket stygt om moren min og andre slektninger. Han hjalp meg! Det ville jeg skrive inn for det bør andre i samme situasjon tenke over: det kan være til stor hjelp og støtte og ha med tilsynsperson. Det ble i hvert fall min erfaring!

Hilsen Gorm, 15 år

Hei Gorm!

Flott at du vil dele erfaringen din med oss! Det er sikkert flere enn deg som syns samvær med tilsyn er teit – sånn i utgangspunktet. Fint at det var til støtte for deg. Det var bra å høre! Og det er sikkert veldig bra for andre å lese det du skriver. Takk for det!

Hilsen Øydis

Hallo!

For to år siden flyttet Pia inn til oss. Hun var 7 år og veldig engstelig. Det gikk ganske greit med henne, syns jeg. Men plutselig en dag, da jeg kom hjem fra skolen – hadde hun flyttet. Ingen ville si meg hvorfor og mamma sa bare at hun måtte flyttes til et annet fosterhjem? Hvordan går det an, da? Jeg syns det var kjemperart. Skulle nesten tro at Pia var en pakke.

Hilsen en sint fostersøster, Erla 14 år

Erla!

Jeg forstår godt at du blir sint og ikke forstår slikt. Det høres også veldig rart ut. Hvorfor kan ingen fortelle deg noe om dettE? Det forstår jeg ikke. Når du har hatt henne sim slster i to år og forholder deg til det – inntil hun bare flyttes. Merkelig. Men jeg vet at det skjer og det kalles «utilsiktet» flytting. Selvsagt er det en årsak. Kanskje du ikke kunne fått vite alle detaljer, men noe må kunne sies. Snakk mer med foreldrene dine. Det fins en historie!

Hilsen Øydis

Hei hei!

I fosterhjemmet mitt får jeg spise gotteri bare på lørdag om kvelden. Det syns jeg er dumt. Hjemme spiste jeg gotteri hver dag jeg fikk tak i det, det var mye bedre. Hvorfor spiser man gotteri bare på lørdager i fosterhjem?

Hilsen Liam på 9 år

Hei Liam!

Det er nok ikke bare i fosterhjem man spiser godteri bare på lørdagskvelden. Det er faktisk vanlig i mange hjem. Og det er fordi godteri ikke er så sunt hvis man spiser for mye. Fosterforeldrene dine mener nok at en gang i uka er ok – og det er det altså mange andre som mener også. Spis masse frukt – og tenk at verken tenner eller kroppen din har særlig godt av mye godteri og søtsaker! Lykke til!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 3 / 2015

Hei!

Jeg har hatt en fosterbror i nesten et år nå. Han er ni år. Den første lørdagen i hver måned skal han besøke mora si. Det er et kjempestress hver gang. Han vil ikke! Han skriker og brøler at han ikke vil. En gang tisset han på seg rett før mamma og han skulle dra. Han er sur og kranglete etter at han har vært der også. Hvorfor må han dit når han ikke vil?

Hilsen Elisabeth 14 år

 Hei Elisabeth!

Det der hørtes ikke greit ut. Jeg forstår at du syns dette er rart – og vanskelig! Det er nok lovpålagt samværsordning som er årsaken til dette. Det betyr at barneverntjenesten i fylkesnemnda har gitt mor en samværsordning som de mener er god – for begge. Tydeligvis ikke for gutten og her bør nok dine foreldre – som er fosterforeldrene – ta dette opp med barneverntjenesten for eventuelt å gjøre om på en slik ordning. Skal samvær reduseres må det behandles i fylkesnemnda på nytt. Her må noe gjøres, tenker jeg. Håper det skjer!

Hilsen Øyids

Heisann!

Jeg heter Olav og har bodd i fosterhjem siden jeg var baby – nå er jeg snart 15 år. Nå har jeg fått høre at jeg kanskje ikke trenger å ha tilsynsfører på besøk fire ganger i året etter at jeg har blitt 15 år. Stemmer det?

Hilsen Olav

Hei Olav!

Det stemmer nok det! Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode og dersom du er enig, så kan barneverntjenesten redusere tilsyn til minimum to ganger i året. Når du fyller 18 år kan tilsyn opphøre. Lykke til videre!

Hilsen Øydis

Hei hei!

Jeg har lyst til å fortelle noe jeg syns er teit. Jeg har bodd i fosterhjem i tre år. Og i løpet av disse åra har jeg hatt fem forskjellige saksbehandlere fra barnevernet! De kommer hit og drikker kaffe og snakker med fosterforeldra mine – og med meg, da. Men jeg gidder snart ikke mer for jeg blir jo aldri kjent med dem! En var her to ganger, ellers kommer det en ny. Det er veldig irriterende for jeg liker ikke å snakke med fremmede. Det var det jeg ville si. Ellers har jeg det bra her!

Hilsen Bertine, tretten år.

Hei Bertine!

Jeg skjønner veldig godt at du syns dette er vanskelig. Det er dessverre ofte at sånt skjer, men det burde ikke være sånn. Send et brev til barneverntjenesten og be om å få beholde den saksbehandleren du har nå – og skriv hvorfor. Det er jo flere steder der utskiftninger av de ansatte skjer ofte, av ulike grunner. Og det er jo litt vanskelig å gjøre noe med. Likevel blir det feil at det må gå utover deg – så ofte! Fint å høre at du ellers har det bra!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 2 / 2015

Hei!

Fosterbroren min har rømt fra oss fire ganger. Det er politiet som kommer tilbake med ham. Han sier vi er idioter og at han ikke vil bo hos oss. Jeg hører mamma og pappa diskuterer hva de skal gjøre. Pappa vil at han skal flytte, hører jeg. Mens mamma syns mer synd på ham. Jeg vet ikke hva jeg syns, men jeg liker ham ikke særlig godt. Han har bodd hos oss i fem måneder nå. Det fungerer dårlig. Han er alltid sur også. Og kranglete. Er det bare sånn at noen ikke passer sammen, tror du?

Hilsen Ellen

Hei Ellen!

Dette hørtes ikke greitt ut – for noen av dere! Det hender selvfølgelig at fosterhjemsplasseringer rett og slett ikke fungerer mellom fosterbarnet og familien han/hun kommer til. Jeg kjenner jo ikke til din fosterbrors historie, men mye av det du beskriver kan også handle om utprøving av grenser – hvor mye tåler dere av vanskelig atferd – før dere gir opp? Kan han stole på dere – uansett? Barn med vanskelig oppvekst, kan oppføre seg dårlig. Her må de voksne, gjerne i samråd med deg – snakke om hvor mye dere som familie er villige til å tåle. Lykke til!

Hilsen Øydis

Hallo hallo!

Jeg er snart 14 år og har bodd i fosterhjem i snart tre år. Det er ok. Det jeg syns er litt vanskelig er at jeg må ha et besøkshjem. (Det er et annet hjem som jeg er i en helg i måneden.) Besøksmora er dattera til fostermora mi. De skravler om alt og fostermora mi er jo da bestemora til de tre ungene som bor i besøkshjemmet. Det er tre små drittunger på 2, 4 og 7 år. De bare maser på meg. Jeg liker jo ikke å være der! Mannen i huset er nesten aldri hjemme og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor de skal besøkshjem for meg! Det må jo være fordi fostermora mi kjenner dem så godt og at de vil ha litt ekstra penger…tenker jeg. Hvordan skal jeg få endret dette, syns du? Det er liksom litt vanskelig å si det til fostermora mi,syns jeg…

Hilsen Ann Helen

Hei Ann Helen!

Her må du ha hjelp! Dette må du ikke streve med alene! Du burde si i fra til fostermoren din på en forsiktig måte, men dersom det er for vanskelig – fordi hun er mor til besøksmor – så kan du snakke med saksbehandler fra barneverntjenesten eller den personen som har tilsyn i fosterhjemmet. Alle vil nok hjelpe deg bare de får vite hvordan du opplever dette. Det tror jeg! Men du må nok snakke eller skrive det til noen av disse – ellers er det ikke sikkert de skjønner hvordan du har det! Stå på!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg har bodd i fosterhjemmet mitt fra jeg var to år. Jeg husker ikke at jeg bodde hos mamma, den første mamman min, altså. Søsteren min bor fortsatt hos mamma og jeg er der på besøk en gang i måneden. Jeg lurer på hvorfor hun kan bo der og når jeg ikke kan? Kan det være at mamma syns jeg er dum eller noe sånt? Hvem bestemmer sånt? Og jeg tør ikke spørre noen.

Hilsen Bettina, elleve år

Hei Bettina!

Jeg kjenner jo ikke detaljene i saken din, men sannsynligvis har barneverntjenesten bestemt at dere søsken skal skilles. At det virker rart – for deg – skjønner jeg veldig godt. Men det handler helt sikkert ikke om hva moren din syns om deg. Det hadde sikkert vært lurt å forsøke å snakke med fosterforeldrene dine om dette. Det er ikke så godt å gå og gruble over sånne spørsmål alene.

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 1 / 2015

Hei!

Jeg syns så synd på faren min! Jeg har bodd i fosterhjem siden jeg var fem år. Da døde moren min. Faren min klarte ikke å ta vare på meg og jeg ble flyttet. Fosterhjemmet mitt var nok veldig annerledes enn det hjemmet jeg hadde vært vant til – har jeg skjønt nå i ettertid. Jeg husker at vi hadde en liten leilighet med stue og en liten kjøkkenkrok. Pluss et lite soverom. Alle sov der. Jeg husker det kanskje ekstra godt fordi jeg besøkte faren min i den leiligheten en gang i måneden. Han har det så stusselig! Jeg blir trist av å være der. Gardinene er trukket for, aldri en blomst, aldri et lys – aldri noe god mat. Gammel oppvask på kjøkkenbenken, skitne klær på gulvet, tomflasker i krokene. Skittent og trist – alltid. Selv er han sammensunket og nedstemt, sier lite sukker mye og vil helst sitte og se på tv. Det hender jeg lurer på hvorfor jeg egentlig er der. Jeg lengter alltid hjem og jeg orker ikke å overnatte lenger. Jeg klarte å si det til fosterforeldrene mine og de skjønte meg heldigvis. De ordnet med barnevernet sånn at faren min kommer og besøker meg en gang i måneden nå. Hjemme hos oss er det store lyse rom, mye musikk, mye stearinlys og god stemning. Faren min virker helt fjern når han setter seg i stua vår. Han bare sitter der. Det har hendt at jeg faktisk blir irritert. Men egentlig syns jeg jo synd på ham. Han er jo en plage og det merker han sikkert. Jeg har lyst til å ta en pause fra ham. Kanskje han våkner da, hvis han savner meg? Kan jeg bare utebli?

Hilsen Veronica, 15 år

 Hei Veronica!

Først vil jeg si at jeg skjønner godt at du syns dette er vanskelig. Her må du balansere mellom hensyn, samvittighet, forståelse og irritasjon. Ikke let! Men det høres ut som om du har god kontakt med fosterforeldrene dine, at de lytter og forstår. De kan ta dette videre til saksbehandler i barneverntjenesten – som igjen kan ta en prat med faren din. Kanskje dere begge kunne trenge en pause en stund? Å snakke sammen og å løfte ansvar og forpliktelser fra dine skuldre må være det viktigste her, tenker jeg! Lykke til!

Hilsen Øydis

Hei og takk for en fin spalte

Jeg leser disse sidene først hver gang bladet kommer! I fjor fikk jeg en fosterbror. Han var bare 10 måneder da han kom. Han skrek hver eneste natt. Det var ekstremt slitsomt og til slutt fik jeg ørepropper for å ordke å stå opp til skoledagen! Det er litt bedre nå, men han skriker fortsatt masse – for de minste ting! Støvsuger er farlig, fremmede mennesker er farlige, høye stemmer er skummelt – nesten alt er til å skrike av. vi tror moren hans brukte narkotika da hun var gravid, kan det påvirke ham nå? Jeg bare lurer på om han er helt normal. Han er veldig søt da…men nokså slitsom, synd jeg.

Hilsen Greta, 14 år

Hei Greta!

Det høres ut som om du har fått en nokså tøff fosterbror i huset! Han er liten og han er sikkert engstelig etter brudd med familien i så ung alder. Bruk av narkotiske stoffer i svangerskapet kan i stor grad påvirke et barn – i tidlig barnealder og langt oppover i oppveksten. Lys og lyd kan oppleves veldig forsterket og dermed skremmende for slike barn. Slike opplysninger – altså omfanget av mors narkotikabruk under svangerskapet og hvilke skader barnet hadde ved fødsel  – vil sannsynligvis være opplysninger barnevernstjenesten har. Så her bør foreldrene dine be om å få alle opplysninger på bordet. Det er viktig slik at dere alle kan hjelpe gutten videre. Lykke til og det er fint å høre at du liker spalten!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg heter Truls og er snart 13 år. Jeg fikk nettopp en tekstmelding fra moren min der hun spurte om jeg ville være med til Syden i påsken. (Jeg bor i fosterhjem og besøker mamma en helg i måneden.) Jeg turde ikke å svare for jeg vet at hun ikke liker svaret: Jeg vil ikke være med! Forrige gang jeg var med, ble jeg hentet hjem av politiet fordi hun bare drakk og ingen visste hvor hun var. Da var jeg bare fire år, men jeg husker det godt. Det virker som om hun har «glemt» det. Hva skal jeg gjøre, syns du?

Hei Truls!

Her må du be om hjelp fra de voksne rundt deg! Fosterforeldrene dine kan kontakte saksbehandler og fortelle om denne invitasjonen. Forstår selvsagt at du ikke vil være med. Dersom du har lyst til å si/skrive noe selv, foreslår jeg at du får hjelp til det også. Det meste kan sies, det handler bare om måten ting blir sagt på. Det må du voksne rundt deg, hjelpe til med. Jeg tror dette ordner seg.

Hilsen Øydis