Fosterhjemskontakt nr. 6 / 2014

Hallo!

Eg har vore i fosterheim i fem år, trur eg det blir. Dattera i heimen her er to år eldre enn meg og eg synes ho bestemmer alt. Eg liker ho ikkje særleg godt, men eg seier det ikkje til nokon. Men no skal ho kjøpe seg bikkje og eg er redd for alle bikkjer. Det tør eg ikkje fortelle – kva syns du eg bør gjere? Eg har tenkt på tilsynsføraren min for han er ganske grei, men er det sånt eg bør snakke om til han, då?

Helsing frå Morten 12 år

Hei Morten!

Så synd dette med fostersøsteren din! Det hørtes ikke greit ut. Jeg syns absolutt du skal snakke med tilsynsføreren din om dette – det er helt klart akkurat sånt du skal snakke om! Det som opptar deg, det som bekymrer deg eller plager deg. Det er derfor du har en tilsynsfører fordi du skal kunne snakke direkte med et voksent menneske som kan hjelpe deg til å finne en løsning. Dette med anskaffelse av hund – når du er redd hunder – må du ha hjelp til å sette ord på for fosterfamilien din! Jeg tror de vil forstå deg! Lykke til!

Hilsen Øydis

Heisann!

Takk for en fin side i Fosterhjemskontakt. Jeg leser den alltid! Det var så artig å lese om opplevelsene til Bente Kristine i forrige nummer – hun som hadde en rar fosterbror. Akkurat sånn har jeg det også! Jeg har en fostersøster da… men det som ble sagt om rar måte å være på å sånt – var helt likt! Det er litt ok å vite at det fins flere der ute, syns jeg!

Hilsen Yvette snart 14 år

Hei Yvette!

Så bra at du liker «Innsidene»! Og det er fint å få tilbakemeldinger om at dere barn og unge leser dette, har både glede og utbytte av det! Kjempebra! Og lykke til videre som fostersøster!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg bor i fosterhjem. Det gjør lillebroren min også, men han bor i et annet fosterhjem. Det tar over to timer å kjøre dit han bor. Fostermora mi sier det er langt å kjøre. Så vi besøker han bare av og til. Dette året har jeg sett ham tre ganger. Jeg vil gjerne se ham mer! Fosterforeldra hans gidder ikke å kjøre ham hit, så det er alltid vi som må kjøre dit og det syns fosterforeldra mine er urettferdig. Hvem er det som bestemmer dette? Har ikke jeg noe å si?

Hilsen Amy Xienh, 14 år

Hei Amy Xienh!

Det høres feil ut at du ikke får se lillebroren sin mer enn det du beskriver. Her bør nok saksbehandler fra barneverntjenesten inn og lytte til deg – og broren din. Fosterforeldre skal tilrettelegge slik at søsken opprettholder kontakt i den grad det er til det beste for barna. Hvorvidt veien er lang eller lysten til å kjøre ikke fins – er nok ikke det grunner som vektlegges! Dette bør du snakke med tilsynsføreren din om eller skrive et brev til saksbehandleren – aller helst begge deler! Lykke til.

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 5 / 2014

Hei!

Jeg har en fosterbror som er syv år. Han har bodd hos oss i tre år nå. Jeg syns han er så slem! Egentlig ganske rar også. Når jeg for eksempel gråter fordi jeg  har slått meg – så ler han! Det har hendt at jeg tror at han kanskje er litt gal? Han sier mange stygge ord også – særlig til mamma. Jeg syns ikke det er så moro å ha ham her, men mamma sier at det blir bedre. Vi må bare være tålmodige, sier hun. Tror du det er riktig?

Hilsen Bente Kristine 13 år

Hei Bente Kristine!

Ja, jeg tror nok moren din har rett i at det blir bedre fordi fosterbroren din forhåpentligvis blir tryggere og vil roe seg mer ned etter hvert. Han har kanskje opplevd mye vanskelig før han kom til dere og da blir det ofte litt rare reaksjoner når han opplever at noen vil ta vare på ham. Han er nok ikke gal, men jeg kan godt forstå at du syns han er rar når han ler der andre ville vist medfølelse. Han har kanskje aldri lært sånt. Og da kan det være vanskelig å få det til for ham. Det er nok lurt å prøve enda litt til med tålmodighet. Lykke til!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg har bodd i fosterhjem så lenge jeg kan huske. Jeg besøker faren min en helg hver andre måned. Det har vært ok helt frem til nå. Han har fått ny kjæreste og hun bor der og jeg syns hun er så teit. Hun er streng og hun røyker hele tiden. Hun er alltid sur mot meg. Forrige gang jeg skulle dit, lot jeg som om jeg hadde vondt i magen. Må jeg reise dit? Jeg tør jo ikke si til pappa at jeg ikke liker henne!

Hilsen Morgan snart 13 år

Hei Morgan!

Jeg skjønner godt at du syns dette er vanskelig. Du trenger noen du kan snakke med – om alt dette. Det er jo ikke sikkert faren din forstår eller ser at du ikke liker kjæresten hans. Men så er det jo sånn at det er faren din du vil besøke og da kan dere jo møtes på andre møtesteder dersom kjæresten må være hjemme hver gang du er der. Det er vanskelig for deg å be henne røyke ut, men det burde være en selvfølge og noen må jo si det til henne! Hva med fosterforeldrene dine? Kan du snakke med dem om dette? Kan de snakke med saksbehandler som igjen kan snakke med faren din? Det er noen som må snakke for sånn som du har det nå – kan du ikke fortsette å ha det. Håper det ordner seg for deg og faren din!

Hilsen Øydis

Hallo!

Mamma og pappa har lyst til å bli fosterforeldre! De har begynt å kjøpet dette bladet og jeg leser denne siden hver gang. Det er gøy å se hva andre spør om eller forteller. Jeg har ikke noe å spørre om enda, men jeg lurer på om vi får et fosterbarn snart! Da kan jeg sikkert sende inn et spørsmål eller noe jeg kan fortelle! Det gleder jeg meg til.

Hilsen Fanny 12 år

Hei Fanny!

Så fint at dere har lyst til å bli en fosterfamilie! Lykke til med det og send gjerne inn noen ord om hvordan det går fremover. Spennende!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 4 / 2014

Heisan!

Jeg er snart fjorten år og har bodd i fosterhjem i fire år. Jeg har ganske god kontakt med mora mi, men hun ruser seg så mye så jeg vil ikke være der da. Likevel ble det bestemt at jeg skulle være hos henne i to uker i sommerferien mens fosterforeldrene mine skulle til Italia. Jeg var litt skeptisk, men jeg turde ikke si noe. Etter åtte dager kom barnevernvakta og henta meg ut av campingvogna der vi var på ferie. De som bodde i vogna ved siden av. hadde reagert på mora mi – som var hyper rusa hele tida. Jeg kunne jo ikke flytte hjem i fosterhjemmet for der var det jo ingen. Derfor bodde jeg fem døgn i et beredskapshjem. Det jeg lurer på: hvem har ansvaret for at sånt ikke skjer? Det var jo ingen hyggelig ferie for meg.

Hilsen Julius

Hei Julius!

Jeg skjønner godt at du var skeptisk til ferieplanene som ble lagt for deg! Det hadde du jo god grunn til også. Jeg syns nok i utgangspunktet at det var rart å legge planer for deg som du egentlig ikke likte. DU er stor nok til å mene mye selv – og å bli spurt! Punkt to er at den ansvarlige barneverntjenesten burde hatt en plan B dersom den opprinnelige planen ikke fungerte. Altså har ikke barneverntjenesten gjort jobben sin – nemlig å sikre seg en god ferie. Dette må ikke gjenta seg!

Hilsen Øydis

Hei hei!

Jeg har en fosterbror som alltid har mer penger enn meg. Da han skulle på Tusenfryd hadde han fått tusen kroner av faren sin og jeg hadde bare 300, som jeg hadde fått av mamma og pappa. Fosterbroren min er hos faren sin en helg i måneden og da får han alltid masse penger. Det syns jeg er urettferdig, synd ikke du også?

Hilsen Alette ti år.

Hei Alette!

Jeg forstår godt at du syns det er urettferdig at fosterbroren din alltid har mer penger enn deg, men jeg tror du bare skal prøve å glemme det. Sånn er det bare. Fosterbroren din har opplevd mye du har sluppet fordi du fortsatt kan bo hos foreldrene dine. Kanskje faren til fosterbroren din har dårlig samvittighet og derfor gir ham altfor mye penger? Det er det lite du kan gjøre noe med, så derfor er det bedre at du prøver å overse det, tenker jeg!

Hilsen Øydis

Hallo!

Jeg har bodd i fosterhjem det siste året. Det går greit, men jeg håper snart jeg kan flytte hjem igjen. Barnevernet sier at jeg må slappe av og bli her lenge enda. De har kjøpt en tv til meg, men fosterfar sier at den skal stå i loftsstua. Jeg vil ha tv på rommet mitt for jeg mener den er bare min. Mamma er helt enig med meg, men det er ingen som spør henne for hun er for syk, sier de. Det er jo min tv og jeg liker å sitte alene og se på den. Er det feil, syns du?

Hilsen Tore Andre, 13 år

Hei Tore Andre!

Jeg syns ikke det er feil at du liker å se på tv alene. Samtidig leser jeg av innlegget ditt at du ikke har bodd så lenge i fosterhjemmet og at det kanskje er derfor fosterfar vil at du skal ha tv på et felles rom slik at alle kan sitte sammen – oppleve noe sammen, le av det samme og snakke om det som skjer på tv. Jeg syns ikke det er feil heller. Felleskap og det å kunne dele ulike ting er viktig, tenker jeg. I hvert fall hvis det ser ut som om du blir boende en stund til! Lykke til videre!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 3 / 2014

Hei!

Fikk lyst til å skrive inn et spørsmål fordi jeg fant dette bladet hos naboen og leste fra denne siden en dag jeg satt barnevakt der (de har tre barn og det eldste er fosterbarn). Hun er elleve år nå. Det hender vi snakker om det å være fosterbarn, men hun liker ikke noe særlig at jeg spør, så det er lite jeg vet. Men når jeg spurte hvorfor hun er i fosterhjem, så svarte hun: «fordi moren min er syk». Jeg sa ingenting, men jeg tenkte det måtte være mer enn sykdom, eller hva tror du? Kanskje hun ikke vil svare mer? Skal jeg slutte å spørre?

Hilsen Elsebeth på 14 år

Hei!

Takk for spørsmålene dine! Jeg vet jo ikke hvorfor denne jenta ikke vil snakke om årsak til plassering i fosterhjem, men det kan hende årsakene er mange og kompliserte og at hun derfor velger å svare avvisende og kort. Sykdom kan naturligvis være årsak til at barn må bo i fosterhjem – og det fins mange ulike sykdommer, også av psykisk karakter – som kan være årsak alene. Ofte er det sammensatt problematikk, men dersom du merker at jenta ikke har lyst til å svare eller snakke om dette – syns jeg du skal la det være. Det beste er at det er hun selv som tar initiativet til å fortelle historien sin.

Hilsen Øydis

Hallo og takk for en fin spalte!

Jeg har lyst til å fortelle om Livsboka mi! Jeg kom i fosterhjem da jeg var nesten fire år. Jeg husker ikke noe særlig før det. Men jeg vet jo at noe har skjedd og at jeg har bodd andre steder med andre mennesker. Jeg begynte etter hvert å spørre fosterforeldrene mine og de hjalp med å nøste opp historien – som vi skrev ned i Livsboka. Det var veldig fint, syns jeg. Nå vet jeg hvor jeg var med hvem. Jeg kan svare når noen spør og jeg kan vite det meste om meg selv! Jeg fortsetter å fylle ut og det er faktisk artig å se tilbake og tenke på ting som skjedde for (noe er ikke artig,,da…men det må være med!) Mamma (fostermora mi) sier det er med på å forme meg uansett. Jeg anbefaler alle fosterbarn å lage en Livsbok! Det er gøy!

Hilsen fra Sara Olea snart 15 år.

Takk for et fint innlegg Sara Olea!

Jeg tror du har helt rett med hensyn til en livsbok. Det er nyttig og viktig for barn å vite om fortida si. Livsboka skal også være med på å se sammenhengen mellom det som skjer i nåtid og det som skjedde i fortid. Kjempefint at du ville dele dine erfaringer med livsbok med andre!

Hilsen Øydis

Hei hei!

Tanta og onkelen min søkte om å få bli fosterforeldre. (De er ofte hos oss og vi har vært fosterhjem i fire år) men de ble ikke godkjent! Og kommunen ville ikke gi en skikkelig grunn for det. Er det greit da? Jeg syns det er rart. Tanta mi er litt spesiell, men hun er veldig snill. Hva kan ha skjedd her?

Hilsen Kim, 14 år

Mye kan virke rart, men som oftest fins det grunner til det meste. Kommunen som ikke vil godkjenne en familie har ingen plikt til å si hvorfor. De kan velge å la være. Det syns jeg er en dårlig vurdering, men de kan ha sine grunner. Det vet jo ikke jeg. At det er vanlig å fortelle hvorfor barneverntjenesten anser et hjem for uegnet, vet jeg at det er. Det virker også mer realt og ryddig, syns jeg. Det er vanskelig å svare mer direkte på spørsmålet ditt for jeg kjenner jo ingen detaljer, men som sagt – de har ingen plikt til å si hvorfor de underkjenner et fosterhjem.

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 2 / 2014

Hei!

Eg har fått ein fosterbror som er eit par år yngre enn meg sjølv. Eg er snart tolv og har budd hjå fosterforeldra mine sida eg var fem år gamal. Fosterbror mi er, som sagt ok – det er berre ein ting som plagar meg skikkeleg! Når tilsynsføraren min kjem – sdå vil han vere med oss! Eg vil jo ikkje det for eg ynskjer å snakka til ho – ikkje med han som lyttar også! Ho kjemp jo til meg og ein annen tilsynsførar kjem jo til han – då held eg meg langt unna! Synes du eg er urimeleg, eller kva kan eg gjere med dette synes du?

Helsing frå Melissa, 12 år
Ps. Takk for ei fin side i Fosterhjemskontakt. Eg les alltid spalta di!

Hei Melissa!

Fint du liker spalten og at du deltar med et eget spørsmål også! Jeg vil først si at jeg i hvert fall ikke syns du er urimelig! Jeg skjønner deg veldig godt- Men her må de voksne inn å «ordne opp», tenker jeg. Fosterforeldrene dine bør nok snakke med fosterbroren din og forklare at du ønsker å være sammen med tilsynsfører uten ham. Det har du selvsagt rett til. Hun kommer jo til deg, som du skriver. Snakk med fosterforeldrene dine – de vil helt sikkert forstå og hjelpe deg til å endre denne situasjonen. Lykke til videre!

Hilsen Øydis

Hallo!

Jeg har akkurat begynt i en ny klasse. Jeg kjenner ingen der, for jeg har nettopp flyttet i fosterhjem. Først bodde jeg hos mamma til jeg var seks år, så bodde jeg nesten et år i beredskapshjem før jeg flytta til pappa og bodde der i to år. Så kom jeg i et nytt beredskapshjem og bodde der i litt over et år – og nå bor jeg i fosterhjem. Dette er den fjerde skolen jeg begynner på, men de sier at jeg skal bli boende her og fortsett på denne skolen. Jeg vet ikke helt om de snakker sant – de som bestemmer over meg. Og mamma sier hun vil at jeg skal flytte tilbake til henne, men jeg tror ikke det går. Jeg syns de roter litt for meg. Kan de fortsette med det, tro?

Hilsen Elias 11 år

Hei Elias!

Nå burde du nok få lov til å bosette deg en gang for alle – og fortsette ved denne skolen og boende i dette hjemmet som en ordning uten forstyrrelser. Det er jo ikke ra for et barn å flytte så mye mellom så mange – og aldri bli trygg et sted før et nytt sted dukker opp. Jeg håper planen for deg nå er langsiktig plassering i fosterhjem og at barneverntjenesten holder fast ved dette vedtaket. Det trenger du og det fortjener du. Jeg syns også det har vært «mye rot» i livet ditt – nå må du få bli i trygge omgivelser. Det håper jeg virkelig!

Hilsen Øydis

Hei til alle som leser dette bladet!

Når dette bladet kommer i posten, leser jeg alltid «Innsiden» (ikke så mye av det andre). Nå fikk jeg lyst til å skrive litt om min historie. Da mamma døde for tre år siden, trodde jeg aldri at jeg skulle bli glad mer. Jeg gråt og gråt. Mamma hadde vært syk lenge så jeg visste at hun kom til å dø og hun hadde sagt at jeg måtte bo hos noen andre. Mamma hadde brutt all kontakt med familien sin, så det var bare henne og meg – og så plutselig bare meg. Jeg var så trist! Helt til jeg traff fosterforeldrene mine – bare en kort stund etter at mamma var død. De trøstet meg og hjalp meg og jeg kjente at jeg kunne smile litt igjen. De var ofte med meg på graven til mamma og vi hadde med blomster og lys. Nå har det gått tre år og jeg er fortsatt trist og savner mamma, men samtidig kan jeg være glad også fordi jeg har fått så kjempesnille fosterforeldre som gjør alt for meg. Så bra kan det gå selv om alt en gang var bare trist og leit!

Hilsen Kjersti snart 14 år

Hei Kjersti!

Tusen takk for din fortelling. Du har opplevd noe veldig trist og samtidig fått nye mennesker rundt deg som bryr seg om deg og tar vare på deg videre Det er veldig bra!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 1 / 2014

Heisan!

Jeg er en jente som har en liten fosterbror på nesten to år. Nå har han begynt i barnehage her i bygda. Han er en engstelig liten fyr som trenger mye omsorg. Det hender jeg henter ham i barnehagen og veldig ofte gråter han fordi han ikke får ha smokk hele tiden. Og når de skal være ute, må han legge bamsen sin på hylla. Dette er vel tullete? Mamma sier at de som jobber der, bestemmer sånt, men jeg syns det blir helt feil. Hva syns du?

Hilsen Idun 15 år

Hei Idun!

Jeg er helt enig med deg! Moren din burde seg saken fra fosterbroren din sitt ståsted og støtte ham i det han trenger – trøst og trygghet som vil kunne gi ham trivsel. Hvis en smokk og en bamse kan bidra her – burde det være en selvfølge for ham å få lov og ha det. Jeg hadde skrevet en klage til ledelsen for slik behandling av så små barn. Ja, det er tullete. Du har rett! Håper du kommer videre med dette slik at barnehagen kan bli et hyggelig sted for fosterbroren din!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg ble plassert i fosterhjem da jeg var nyfødt baby. Da jeg var åtte år, ble jeg adoptert av fosterforeldrene mine. Jeg har aldri hatt kontakt med de biologiske foreldrene mine. Likevel lurer jeg veldig på hva som egentlig skjedde den gangen jeg ble født. Hvem er de og hvorfor kunne de ikke ta vare på meg? Jeg har hørt at jeg kan få vite alt når jeg fyller 18 år (det er bare to år til…) men er det riktig? Og hvor kan jeg henvende meg, tror du? Hvem kan svare?

Hilsen Rebecca Sabrina (kalles bare Beccy!) snart 16 år

Hei Beccy!

Det er riktig at du kan få vite hvem foreldrene dine er – når du fyller 18 år. Det står i loven. Jeg vil anta at det var en barneverntjeneste til stede da du ble født – som bestemte og seinere vedtok at du ikke kunne bo hos foreldrene dine. Det kan være på grunn av rus, sykdom eller andre alvorlige ting rundt foreldrene dine. Da du ble adoptert var det nok en barneverntjeneste (sannsynligvis den samme som ved fødselen din) som foretok det nødvendige arbeidet for å få gjennom en adopsjon. Adoptivforeldrene dine vet hvilken barneverntjeneste dette er. Og denne barneverntjenesten ville kunne gi deg svar på det meste når du er klar for det – og du har også krav på å få lese dine egne papirer som barneverntjenesten har arkivert. Ta kontakt med dem – gjerne skriftlig – etter at du har fylt 18 år. Lykke til!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg ikke vil skrive om alt det vonde fra hjemlandet mitt, men om alt det gode som ble bedre da jeg kom hit til Norge for snart tre år siden. Jeg kom hit sammen med broren min som er to år eldre enn meg. Vi bodde på mottak i to år – og det var ikke veldig bra og jeg sa til de voksne der at jeg ønsket meg et hjem. Lang tid det tok, men så fikk jeg flytte til fosterhjemmet mitt. EN snill fostermor og fosterfar og tre søstre som også bare er snille, syns jeg. Det er fint at sånne folk fins! Det ville jeg fortelle.(Broren min ville bo i et kollektiv, han liker det best). Vi har det kjempebra – det ville jeg skrive om!

Hilsen Khaleb 15 år

Hei Khaleb!

Tusen takk for at du ville skrive inn og fortelle en hyggelig historie il bladet – slik at mange får lese at dere har fått det godt her i Norge. Det var et fint innlegg! Lykke til videre!

Hilsen Øydis