Fosterhjemskontakt nr. 6 / 2013

Hei!

Vi har et fosterbarn som har bodd hos oss i tre år snart. Han er åtte år nå. Han krever mye, syns jeg og han må ta medisiner for å klare å sitte stille. Men han er søt også og vi er blitt skikkelig glad i ham. det jeg tenker mye på er at mora hans har et barn til. Dette barnet bor fortsatt hos henne. Hvordan kan det ha seg at hun kan ”velge” vekk et barn og beholde et annet? For gutten kan vel dette gi ham rare tanker om mora – tror du ikke?

Hilsen Alexandra 14 år

Hei Alexandra!

Jeg vet ikke hvorfor ulike tiltak i samme er familie er blitt gjort – slik du beskriver. Jeg er helt enig med deg at virker rart. De fleste vil tenke: hvis hun ikke klarer å ta vare på begge barna – hvorfor klarer hun da det ene? Klarer hun det? Jeg vet jo ikke for jeg kjenner ikke historien, men du kan regne med at barneverntjenesten har en plan og en grunn for hvorfor dette har blitt slik. Fosterbroren din vil sikkert stille spørsmål og da blir det viktig å gi ærlige svar. Foreldrene dine burde snakke med saksbehandler om dette og igjen snakke med deg om hva dere bør si til gutten når han spør. Lykke til videre!

Hilsen Øydis

Til Øydis.

Jeg har bodd i dette fosterhjemmet noen måneder nå. Før det bodde jeg hos tante, så litt hos mamma og før det i et annet fosterhjem. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor jeg må flytte så mye. Det er ingen som sier hva som feiler mamma. Hun er pen og blid, hun har fine klær og selv om hun røyker masse så gjør hun ikke noe annet galt. En dag hører jeg at fostermor omtalte mamma som en person med ”tunge psykiske lidelser” da hun snakket i telefonen. Hva betyr det? Jeg tør ikke spørre fostermor. Hun er snill, men jeg kjenner henne ikke så godt.

Hilsen Solvår snart 13 år

Hei Solvår!

”Tunge psykiske lidelser” kan være problemer som kan gjøre hverdagen vanskelig. Jeg vet jo ikke hvordan din mamma har det, men så lenge du ikke bor hos henne, er det nok en årsak til at du bor i fosterhjem. Men de må jo snakke med deg!!! Du er for stor til å gå rundt å lure på hvorfor du må flytte. Psykiske lidelser syns ikke så ofte utvendig på et menneske, men det kan både fosterforeldrene, saksbehandler og tilsynsføreren din snakke med deg om. Spør dem! Dette vil du vite mer om!

Hilsen Øydis

Heisann!

Jeg heter Erlend og har bodd i fosterhjem siden jeg var syv måneder gammel. Før det bodde jeg i et beredskapshjem – så jeg har aldri bodd sammen med de første foreldrene mine. Jeg har nesten ingen kontakt med dem nå. De kom på besøk av og til da jeg var liten, men det husker jeg ikke så godt. Nå er det mange år siden jeg har sett dem. Men jeg savner dem ikke og jeg syns jeg har det veldig bra. Jeg har foreldre og en eldre bror og jeg tenker aldri over at de er fosterforeldrene mine. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg syns det er viktig å fortelle at noen fosterbarn faktisk har det veldig bra og at de har fått ny familie som er helt deres egen, liksom. Det går også an. Jeg syns av og til det blir så mye om alt det vanskelige. Fosterbarn kan ha det kjempefint – det var det jeg ville skrive! Takk for en fin spalte forresten!

Hilsen Erlend 13 år

Hei Erlend!

Takk for et hyggelig innlegg! Det du skriver er veldig viktig å få frem, syns jeg. Du har helt rett i det du skriver – noen fosterbarn har det faktisk veldig bra!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 5 / 2013

Hei!

Mamma tror fortsatt at hu er den viktigste personen i livet mitt, men det er hun faktisk ikke. Nå har hun flyttet til Portugal og hun stresser vettet at seg for å komme til Norge en gang i måneden for å være sammen med meg! Jeg syns det bare er tull. Jeg har bodd i fosterhjem halve livet og syns faktisk at jeg hører mer til her enn hos mamma. Hvem kan si dette til mamma – hvis jeg sier at hun ikke trenger å komme så ofte, så blir hun sikkert sur. Jeg har en ok saksbehandler i barnevernet, kan hun si dette til mamma, tror du?

Hilsen Jeanne 13 år

Her Jeanne!

Ja, det blir nok riktig at saksbehandler innkaller moren din til et møte der hu på en vennlig måte kan få en forståelse for hvordan du opplever situasjonen rundt samvær. Moren din vil sikkert forstå det og kanskje også kjenne en slags lettelse for å slippe og reise så langt så ofte. Håper dette ordner seg – som oftest hjelper det å snakke!

Hilsen Øydis

Hallo!

Vi fikk et fosterbarn i huset for to år siden. Han er nokså rampete, men egentlig mest snill! Han er fem år. Nå har mamma blitt kjent med et annet barn som også trenger et nytt hjem og vi vil gjerne ta imot dette fosterbarnet også. Noen sier at barnevernet, som har ansvaret for det fosterbarnet vi allerede har, kan nekte oss å ta imot et barn til. Er det riktig?

Hilsen Kamilla 14 år

Hei Kamilla!

Når foreldrene inngikk en fosterhjemsavtale rundt det barnet som allerede bor hos dere, forpliktet de seg til (punkt 14): ”å ikke motta andre fosterbarn eller andre forpliktelser uten at dette på forhånd er godkjent av barneverntjenesten i hjemkommunen og med omsorgskommunen til barn som allerede bor i fosterhjemmet.” Det betyr at de kan nekte dere flere fosterhjemsplasseringer. Da bør det foreligge sterke argumentasjoner rundt dette – for eksempel at det allerede plasserte barnet er så utfordrende at det ikke kan ”dele” fosterforeldrenes oppmerksomhet. Utover særskilte gode grunner, vil de fleste barneverntjenester godkjenne flere plasseringer. Så lykke til!

Hilsen Øydis

Heisan!

Da jeg var liten og spurte hvorfor jeg bodde i fosterhjem, svarte fosterforeldrene mine bestandig at foreldrene mine var ”syke”. Jeg syns det var litt rart svar og jeg tenkte at når de ble friske – hva skjedde med meg da? Etter hvert skjønte jeg at de var stoffmisbrukere begge to. Storebroren min sa det rett ut da jeg var tolv år. Da ble jeg sinna! Jeg syns fosterforeldrene mine hadde lurt meg i mange år. Jeg ville heller vite at moren og faren min var narkomane. Da skjønte jeg plutselig mye mer! Det var egentlig det jeg ville skrive til ”Innsiden” fordi jeg vil si at vi fosterbarn vil gjerne ha sannhet fremfor løgn og tull. Vi tåler det! Kan du trykke det i bladet?

Hilsen Tarjei snart 16 år

Hei Tarjei!

Selvfølgelig skal jeg trykke et så viktig budskap fra deg! Takk skal du ha og jeg tror du har helt rett med tanke på at det er viktig å snakke sant, også om vanskelige ting. Lykke til videre!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 4 / 2013

Jeg har bodd i fosterhjem i nesten tre år nå. Neste måned fyller jeg 18 år. Kjæresten min, som har leilighet og fast jobb,  sier at jeg skal flytte inn til ham. Han er fem år eldre enn meg og vi har vært sammen i snart to år. Søstra mi flytta fra fosterhjemmet sitt dagen etter at hun blei 18. Det gikk ikke så bra. Hun ville flytte tilbake til fosterhjemmet noen måneder seinere, men det kunne hun ikke for da bodde det en ny unge der- Så måtte hun bo på et ungdomshjem og det var helt forferdelig, sa hun. Kanskje derfor jeg er skeptisk. Fosterforeldra mine sier jeg kan bo her så lenge jeg vil. Jeg trenger et råd!! Hva syns du jeg skal gjøre?

Hilsen Benedicte snart 18 år.

Hei Benedicte!

Rådet fra meg blir ganske tydelig – fortsett å bo i fosterhjemmet! Du kan besøke kjæresten din og ”bo” der i helger og ferier, men du bør absolutt bli i fosterhjemmet enda en god stund. Det er veldig få 18-åringer som klarer alt selv. Jeg kjenner ingen! Når du samtidig har muligheten ved at fosterforeldrene dine gjerne vil at du fortsetter å bo og barneverntjenesten sannsynligvis også forlenger et vedtak etter fylte 18 år – er jeg helt tydelig: bli boende!

Hilsen Øydis

Heisan!

Mamma har fått seg ny kjæreste. Nå er ikke det så uvanlig for hun har hatt så mange. Men da jeg var hjemme i helga, presenterte hun meg for den nye kjæresten sin og det var en dame! Jeg syns det var veldig flaut og har ikke sagt det til noen. Fosterforeldrene mine aksepterer mamma, selv om de ikke liker livsstilen hennes, som de sier. Men en damekjæreste tror jeg ikke de godtar. Jeg har ikke sagt noe om det, jeg ønsker bare at hele damekjæresten skal forsvinne til neste helg jeg skal besøke mamma (det er om fire måneder). Hvordan skal jeg gjøre dette, syns du?

Hilsen Younes, 14 år.

Hei Younes!

Det er jo ikke du som har valgt kjæreste til mamma. Det har hun faktisk gjort selv – og det må hun få lov til! Du kan jo ikke delta på den delen av mammas liv og kan heller ikke gjøre noe med det valget hun har gjort. Jeg tror fosterforeldrene dine ser akkurat det og jeg syns ikke du skal la være å fortelle det til dem. Det kan bare være fint å få sagt det til noen og kanskje luftet det du syns er flaut ved det hele. Det tror jeg de vil forstå og dessuten så er det jo først og fremst deg de skal ta vare på! Å holde sånt inne for seg selv – er ikke nødvendig.

Hilsen Øydis

Hei på deg!

Jeg ville egentlig bare sende inn noen ord om hvor fint jeg har fått det i fosterhjem! Jeg har bodd her i to år nå og syns livet er helt topp! Hjemme der jeg kommer fra, var det alltid bråk og krangling. Mamma og pappa hadde hver sin hylle i kjøleskapet og de kranglet alltid om hvem som hadde tatt mat fra den andre og sånt. De sloss også og ofte kom politiet, da. Det var skummelt og jeg løp mye ute om nettene. Men her krangler ingen! Fostermor er snill og nesten alltid rolig mot meg. Hun sier jeg kan ta hva jeg vil i kjøleskapet. Og fosterfar tar meg med i svømmehall og har lært meg å svømme. Når jeg fikk høre at jeg skulle i fosterhjem, ble jeg redd. Jeg trodde det var farlig og det er derfor jeg skriver dette til det bladet (som fostermor liker å lese!). Det er ikke farlig. Det er veldig bra. Hvis du leser dette og skal i fosterhjem, så kan du glede deg faktisk. Jeg mener det!

Hilsen Linnea 12 år

Hei Linnea!

Så hyggelig brev fra deg! Tusen takk! Det er viktige ord du skriver. Lykke til videre!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 3 / 2013

Jeg er 16 år og har nettopp flyttet i fosterhjem hos en skikkelig cool familie. Alt her hjemme er kjempedigg. Det som er litt tregt er at jeg syns det er vanskelig når de andre i klassen spør hvor jeg kommer fra og sånt. Jeg går det siste året på ungdomsskolen og stort sett er de andre ok, men det er alltid noen som må spørre mer enn jeg liker. Jeg har jo ikke lyst til å virke kjip heller og ikke svare noe, men samtidig syns jeg ikke de har noe med hvor jeg kommer fra og alt det der. Hittil har jeg fleipet det bort og svar litt»ut i lufta» som f.eks «litt her og der». Jeg kommer fra Oslo og er født der der men jeg har bodd veldig mange steder og nå bor jeg her. Hva syns du jeg skal svare de som spør?

Hilsen Selma

Hei Selma!

Først er det hyggelig å høre at du trives så godt i fosterhjemmet ditt! Så fint! Jeg kan godt forstå at du syns det å måtte si så mye blir vanskelig! Men jeg syns egentlig du burde svare det du skrev til meg: «Jeg kommer fra Oslo, men nå bor jeg her!» Klassekameratene dine trenger ikke vite noe mer enn det. Dersom du blir ekstra godt kjent med noen få og at du da har lyst til å fortelle mer om historien din – er jo ok, men det må du ha lov til å kjenne på selv. Håper du får til dette – jeg tror de vil forstå hvis du også sier at du ikke har lyst til å snakke så mye om deg selv ennå!

Hilsen Øydis

Jeg har bodd to år i fosterhjem. Jeg kom hit da jeg var tolv år. Det bodde en gutt her fra før, han er sønnen til fostermor. Han er halvannet år eldre enn meg. Han er ganske grei, men det som irriterer meg er at han kan alt og skryter av det bestandig. Dessuten gjør han av og til narr av meg fordi jeg ikke kan så mye. Han begynner for eksempel ¨le hvis jeg ikke ser forskjell på en skjære og en kråke (han kan alt om fugler!). Jeg syns det er teit å bli sinna på ham for han bor jo liksom her og jeg bare kom…men jeg har ingen å snakke med om dette. Jeg tør ikke si noe til fostermoren min for hun er sikkert mest glad i sønnen og kanskje hun blir sur på meg? Har du et råd?

Fra Bengt

Hei Bengt!

Jeg tror ikke fostermoren din blir sur på deg. Jeg tror hun vil være forstå hva du mener! Det hadde nok vært fint om gutten som «kan alt» også er med i en samtale, for det kan nemlig hende at han skryter og er litt blærete fordi han er usikker på deg, som plutselig dumpet inn i hjemmet!? Fosterforeldrene dine bør vite om det som skjer mellom barna i hjemmet og de har som oppgave å se til at du har det bra og blir godt behandlet – av alle i familien. Kanskje du kan spørre om å få lære mer om fugler, eller noe annet han kan, slik at dere kan ha noe felles videre! Det verste for deg er å tie stille og tro at det går over. Snakk og forklar – jeg tror det er det beste rådet jeg kan gi deg!

Hilsen Øydis

Hei på deg!

Jeg er syv år og i går mista jeg en tann til. Den vil jeg spare til mamma (hun sparer dem i en liten glasskrukke med lokk som hun har kjøpt i India) men fostermor sier at det er noe tøys. Hun sier jeg skal legge tanna i et eggeglass så kommer tannfeen om natta og legger penger der. Det vil jeg ikke, jeg gjorde da jeg mista tann forrige gang og mamma ble sinna fordi hun ville ha tanna mi. Jeg syns fostermor er dum når hun bestemmer sånt. Hva syns du?

Det er søstera mi som har hjulpet meg å skrive dette til deg for hun er flinkere enn meg til å skrive. Hun er elleve år!

Hilsen Thea Amelia

Hei Thea Amelia!

Jeg syns faktisk du kan få bestemme over dine egne tenner selv! Hvis det er viktig for mamma`n din at hun får beholde tennene i en spesiell krukke, kan jeg ikke skjønne at det kan bli så feil! Her syns jeg fostermor burde la deg bestemme hvis hun ikke har noen bedre grunn enn at hun syns det er noe tøys. Det syns jo ikke du! Lykke til med gamle og nye tenner!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 2 / 2013

Hei!

Jeg heter Ellen og har bodd i fosterhjem så lenge jeg kan huske. Jeg er snart fjorten år. Jeg har litt kontakt med de første foreldrene mine. De har masse problemer og syns egentlig de er litt rare. De er alltid sinte på fosterforeldra mine og sier stygge ting om dem og sånt. Det syns jeg er ekkelt. Det er jo ikke sant det de sier, men jeg tør ikke si noe imot dem. Fosterforeldra mine sier at jeg må se dem for det har barnevernet bestemt. Kan ikke det forandres, tror du? Jeg trenger ikke se dem så ofte – en gang i året hadde vært nok, syns jeg (nå er det fire ganger).

Hilsen Ellen

Hei Ellen!

Barneverntjenesten kan endre samværsplan. Når samvær skal reduseres – gjøres sjeldnere – må saken opp i fylkesnemnda for behandling. Dersom foreldrene dine er uenige i endringen må de også få uttale seg gjennom advokat. Det er litt mye styr og det kan være grunnen til at barneverntjenesten vegrer seg. Men de bør høre på deg og endre samvær slik du har behov for Skriv et brev og fortell dem hvordan du opplever situasjonen! Jeg syns du har kloke tanker om dette og jeg håper de tar hensyn til det du mener. Lykke til!

Hilsen Øydis

Heisann!

Eg heiter Snorre og bur på ein fjellgard på vestlandet. Eg trives så godt! Eg likar godt alle dyra – særleg hestane (vi har tre). Eg har budd her i nesten to år til sumaren. Problemet er at eg har så mange sysken. Eller halvsysken – ingen av dei av same far som eg. Dei bur i fire ulike fosterheimar over heile vestlandet. Og eg må reise rundt å besøkje dei stadig vekk. Eg syns ikkje noko om det. Kvifor må eg det? (Fosterfar eller fostermor mi er med på reisene). Eg syns det er eit mas – dei betyr ikkje så mykje for meg for vi krangla og sloss bestandig før. Eg syns eigentlig det er godt å bu einannan stad. Må eg besøkje dei?

Helsing frå Snorre, 12 år

Heisan Snorre!

Først må jeg svare deg at det høres kjempefint ut at du trives så godt på gården der du bor. Supert! Det besøksopplegget du beskriver, høres masete ut – det kan jeg godt forstå at du synes. Jeg vet jo ikke om det fins et vedtak om besøk hos søsken – da må det endres dersom opplegget skal forandres. Men dersom det er en nedfelt plan som kan justeres – bør jo det gjøres fort! Vitsen med å opprettholde kontakten med søsken er jo at det er kontakt – det skal jo ikke være en plage å måtte ha kontakt for ofte. Besøk og kontakt må jo være lystbetont. Kanskje du trenger en periode med lite kontakt? Det må respekteres. Her må du ut og snakke med fosterforeldrene dine og tilsynsfører. De bør ga til barneverntjenesten og forklare hvordan du opplever dette. Så håper jeg de ordner dette til det beste for deg fremover!

Hilsen Øydis

Hei på deg!

Jeg har en fosterbror som er åtte år. Jeg syns det er flaut å ha ham med ut for han snakker til alle – om alt. Han kan fortelle en fremmed dame at han nettopp har vært på do, for eksempel. Det er skikkelig pinlig og det har hendt jeg har sagt: du kan få være med meg hvis du ikke sier noe!» Jeg får dårlig samvittighet når jeg sier sånn til ham og mamma sier at jeg ikke må si sånt. Han mener jo ikke å være slem. Mamma sier han må lære etter hvert for han har levd som en villmann helt til han kom til oss for et år siden. Syns du jeg skal la være å ta ham med ut? (Han syns det er så gøy å få være med meg i butikker og på fotballkamper og sånt). Men jeg syns det er vanskelig. Har du råd?

Hilsen Bettina, 13 år

Hei Bettina!

Jeg skjønner at du syns det er flaut når fosterbroren din snakker med alle om det meste. Moren din har et poeng med at han må lære etter hvert. Lære de sosiale kodene – som betyr at noe sier man, og i hvert fall ikke til fremmede! Dere må nok fortelle ham det om og om igjen – men det er først og fremst foreldrene dine som skal ha den oppgaven. Det er jo flott at du lar ham være med deg, men i situasjoner der det blir for pinlig for deg  – syns jeg du kan gå uten ham – inntil han har forstått mer av det han tydeligvis aldri tidligere har lært. Lykke til videre!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 1 / 2013

Hei!

Jeg heter Said og er snart tolv år. De siste åra har jeg bodd i fosterhjem. Jeg besøker mamma en søndag i måneden, da er jeg der i fem timer. jeg har fire søsstre. De bor i to andre fosterhjem, men de kommer på besøk til mamma samtidig med meg. De bråker mye og snakker hele tiden- Jeg syns ikke jeg får noe kontakt med mamma. Jeg ser mest på tv, da. Hvorfor kan jeg ikke besøke mamma alene? Søstrene mine kan jeh jo se av og til likevel. Hvordan kan jeg gjøre dette, tror du?

Hilsen Said

Hei Said!

Jeg skjønner godt at du ønsker å ha moren din litt for deg selv av og til! Du må snakke med fosterforeldrene dine og fortelle hvordan du opplever dette. De kan bringe det videre til din saksbehandler og moren din – og sammen bør det kunne ordnes slik at i hvert fall noen ganger kommer til moren din alene, slik du ønsker. Dersom ingen vet at du misliker ordningen slik den er – er det jo umulig å løse dette. Så snakk i vei – jeg er sikker på at de vil forstå deg!

Hilsen Øydis

Hei hei!

I november i fjor fikk vi et fosterbarn (hun hadde besøkt oss noen ganger først, da).Hun er fem år i neste måned. Hun er ganske søt, men veldig bortskjemt, syns jeg. Til jul fikk hun tretten julegaver mer enn meg! For samtidig som hun fikk gaver fra besteforeldrene og tantene mine så fikk hun fra besteforeldrene sine og fra en oldemor og fra foreldrene sine! Hun satt der med en hel haug..mens det gjorde ikke jeg. Må det være sånn, tror du?

Hilsen Lina snart elleve år.

Hei Lina!

Det der hørtes litt dumt ut, ja – for deg altså. Det er litt vanskelig med gaver og jul. Alle vil jo sikkert være snille og gi bort julegave. Det går jo ikke an å nekte folk å sende julegave. Men en ide er jo at fostersøsteren din åpner noen gaver på formiddagen eller i samvær med biologisk familie i nærheten av jula. Så blir det ikke en «hel haug» på julaften sånn at du føler syns det blir urettferdig. Håper dette ordner seg og at du kan snakke med foreldrene dine om det du tenker.

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg bor i fosterhjem hos tanta mi. Det har jeg gjort i snart tre år. Tanta mi er søstra til mora mi. Jeg er hjemme hos mora mi annen hver helg. Da ser jeg på tv og spiller data så mye jeg vil. Nesten hele tiden. Men hos tanta mi får jeg ikke lov til det. Hu sier jeg må være ute og sånn. Jeg syns det er teit. Hu har så mange regler, men hu er snill også, da..Mora mi har ingen regler og hu er også snill, men hu tar så mye piller at hu sovner altfor ofte, det er vel derfor jeg ikke bor hos henne lenger. Men det er teit å ha så forskjellige regler i hjemmene, syns du ikke?

Hilsen Lars Henrik 12 år

Hei Lars Henrik!

Jeg kan godt forstå at du syns det blir vanskelig å forholde seg til tantes regler når du er vant til ingen regler hjemmefra – noe du fortsatt er vant til annenhver helg. Hva om moren din og tante kunne snakke sammen – kunne de blitt enige om noen felles regler tror du? Tante mener nok bare godt ved å sette ned regler rundt data og tv. Det er jo faktisk både sunt og lurt å bevege seg litt ute også! Til sist vil jeg råde deg til å snakke med tante slik at hun vet at du syns dette er vanskelig – det er viktig!

Hilsen Øydis