Fosterhjemskontakt nr. 3 / 2016

Hei!

Jeg har bodd i fosterhjemmet mitt siden jeg var ti år. Jeg liker meg veldig godt. Men jeg er jo glad i mamma enda. Jeg er hos henne en helg i måneden. Hun bor fortsatt der vi bodde sammen. Greia er at det ikke er noe hyggelig å være der fordi hun bare sover eller drikker. Jeg er mest hos naboen som er en snill dame og som har en jente jeg kan leke med. Jeg tør ikke si hvordan det er hos mamma for da blir hun jo sinna. Hva syns du jeg skal gjøre?

Hilsen Renate tretten år

Hei Renate!

Jeg syns du skal fortelle dette til fosterforeldrene dine eller til den personen som fører tilsyn med fosterhjemmet ditt dersom hun/han kommer snart. Slike besøk må du få slippe, tenker jeg! At moren din kan bli sint hvis du sier noe – er det de voksne som skal ordne opp i. Du har rett på et hyggelig besøk hos moren og dersom det er slik som du beskriver – så kan du ikke være der, tenker jeg. Da må besøk og samvær endres slik at du har det bra. Barneverntjenesten må gjøre dette arbeidet og da er det viktig at de får vite om det!
Lykke til!

Hilsen Øydis

Hei!

Eg flytta inn i fosterheimen min då eg starta det fyrste året på videregåande. Bror min som er eit år eldre enn meg, flytta til ein annan fosterheim. Vi ville ikkje bu saman lenger. No seier han at han snart må flytte ut att fordi han fyller 18 år. han seier det er ok for han likar ikkje fosterforeldra sine (han likar eigentlig ingen). Men eg likar mine! Og eg har lyst til å bu hjå dei til eg er ferdig med videregåande. Men då er eg jo 19 år! Korleis gjer ein dette, tru?

Helsing frå Iselin

Hei Iselin!

Det er svært vanlig at en ungdom som bor i fosterhjem, får bli boende til han/hun har fullført videregående skole. Barneverntjenesten må lage en plan der de vedtar at du kan bli boende etter fylte 18 år og at du selv samtykker i dette – hvilket jeg forstår at du gjør. det må være helt spesielle grunner til at en slik ordning ikke vedtas. barneverntjenesten kan også lage en plan for deg som strekker seg lenger ut i tid – helt frem til 23 år faktisk, men de plikter ikke å gjøre dette, noe som kan gjøre tilværelsen usikker for ungdom i fosterhjem. Norsk Fosterhjemsforening jobber aktivt med dette og håper på en løsning der ungdom er bedre sikret og ivaretatt  også etter fylte 18 år. Her må du snakke med saksbehandler i barneverntjenesten. Be om et møte, informer fosterforeldrene dine og fortell dem hva du ønsker. Dette ordner seg! Lykke til!

Hilsen Øydis

Hallo!

Jeg bor i fosterhjem og har det kjempebra! Jeg syns ofte at barnevernet får urettferdig mye kritikk for det de gjør eller for det de ikke gjør. Jeg ble plassert i fosterhjem da jeg var elleve år for seint, spør du meg! Jeg kunne ha unngått mye vanskelige episoder og hendelser dersom barnevernet grep inn tidligere. Men hvis de hadde gjort det, ville de sikkert fått kritikk da også. Det er visst aldri godt nok det de gjør. Man skal nok være forsiktig med å kritisere bestandig – det er vanskelige valg det jobbes med. Jeg har det omsider veldig bras og kan for første gang senke skuldrene og nyte livet! Herlig!

Hilsen Ingjerd, 16 år

Hei Ingjerd!

Takk for godt innspill og kloke tanker du ville dele med oss! Det setter vi pris på! Godt å høre at du har det bra nå og kan nyte livet! Fortsett med det!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 2 / 2016

Hei!

Jeg har bodd i fosterhjem hos tanta mi siden jeg var ni år. Det var mamma som plasserte meg der. Jeg har kjent noen fra barnevernet så lenge jeg kan huske. Men de har liksom aldri gjort noe. Derfor har mamma bestemt alt og også laga mye bråk og krangling hjemme hos tante og meg. Plutselig ringte hun fra barnevernet til meg og sa at de skulle melde inn sak for Fylkesnemnda fordi barnevernet vil overta omsorgen for meg – noe som betyr at mamma ikke kan styre så mye mer. Jeg syns det er ok, men jeg syns det var litt rart at hun fra barnevernet ringte til meg og ikke til tanta mi? Jeg måtte fortelle henne det. Er det rart eller er jeg rar?

Hilsen Ina Marie snart 14 år

Hei Ina Marie!

Nei, jeg syns ikke du er rar, men jeg syns det var rart at saksbehandlerer ikke informerte dere begge, gjerne under et møte – om hvilke planer barneverntjenesten har for deg videre. At hun ringte kun deg direkte, er vel med tanke på at du er over tolv år og har rett til å informasjon som vedgår deg. Likevel er dette informasjon som i høyeste grad angår tante/fostermor og som har stor verdi for henne i forbindelse med å ta vare på deg på en god måte. Håper dette går greit videre! Lykke til!

Hilsen Øydis

Hallo!

Takk for en fin side! Jeg leser den hver gang bladet kommer hjem hit!
Før var jeg fosterbarn, men så ble jeg adoptert av fosterforeldrene mine. Da var jeg omtrent åtte år og har bodd hos dem fra jeg var tre. Jeg har hatt kontakt med den første mora mi hele tiden – og har det fortsatt. Fostersøsteren min er ikke adoptert og hun ser de første foreldrene sine litt oftere enn jeg ser den første mora mi. Ellers merker vi ingen forskjell, men jeg tror det er forskjell på adopsjon og fosterhjemsplassering – er det ikke det, da?

 Hilsen Beate, 13 år

Hei Beate!

Jo, det er nok forskjell på det du spør om. Ved adopsjon kan all kontakt brytes, biologisk familie har ingen rett til å se barnet lenger. Når du har bodd flere år i fosterhjem og så ble adoptert – samtidig som du hadde kontakt med den første mora – tenker jeg alle rundt deg tenkte den løsningen var best. Dette kan vi kalle en «åpen adopsjon». Andre ulikheter er arv og rettigheter knyttet til dette. Fosterbarn har ingen arverettigheter fra fosterforeldrene, mens adoptivbarn har samme rettigheter som egne fødte barn har etter foreldre. En fosterhjemsavtale kan sies opp fra begge parter, mens en adopsjon er varig og kan ikke gjøres om eller endres. Håper du fikk noen svar. Og fint at du liker siden! Og veldig hyggelig at du sender inn spørsmål! Takk for det!

 Hilsen Øydis

Hei!

Før så bodde jeg hos pappa og mamma. Så krangla mamma og pappa om noe jeg ikke visste om. Så begynte pappa å slå mamma. Senere ble mamma psykisk syk. Etter en stund kom politiet og barnevernet, mens mamma ble kjørt til sykehuset. Deretter ble jeg og søsteren min flyttet til politistasjonen. Etter at vi flyttet en stund til flere familier, så kom vi til en super fin fosterfamilie. Her har jeg det veldig god. Vi har til og med et sted vi overnatter for å ride i helgene. Vi har et fantastisk feriehus i Afrika. Både jeg og fosterfamilien min har det flott nå. Her føler jeg meg hjemme! Nå er jeg så trygg med fosterfamilien min. Vi kaller oss hjertefamilien.

 Hilsen ei jente som er så fornøyd med fosterfamilien sin!

Hei til jente som er fornøyd med fosterfamilien sin!

Takk for fint innspill fra deg selv om du jo fortalte en ganske så vanskelig historie! Jeg syns det er viktig at barn og unge vil fortelle slikt og at livet har blitt så mye bedre med en ny familie. Supert! Takk skal du ha og lykke til videre!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 1 / 2016

Jeg er 12 år og jeg elsker fotball! Det er det jeg liker aller best. Men nå har de sendt meg til et sted der det ikke fins en eneste stor fotballbane! Jeg skal bo her til mamma blir frisk og det kan jo ta lang tid! Hvor skal jeg spille fotball, da? Jeg gikk i en fotballklubb inne på fastlandet to ganger i uka før jeg flytta ut hit (dette er en øy). Kan jeg spørre fosterforeldrene mine om de kan hjelpe meg med å fortsette i klubben, tror du? 

Hilsen Benjamin 12 år

Hei Benjamin!

Klart du må spørre om hjelp til dette! De vil helt sikkert hjelpe deg slik at du kan fortsette å spille fotball – det beste du vet! Det er jo veldig viktig for trivselen din og det bør det jobbes hardt med slik at du har det bra. Sikker på at dette ordner seg! Lykke til med fotballen!

Hilsen Øydis

Hei!

Jeg vil skrive et lite brev om så bra jeg det har nå. Mamma bare sov hele dagen og det var veldig kjedelig. Jeg spiste ingen mat, bare chips og nøtter. Mamma gjorde ingenting. Da sa de jeg måtte flytte. Jeg elsker å bo i dette huset. Alle er snille mot meg og jeg skal lære mer norsk og være her lenge. Det er bra det er barnevern i Norge! Det jeg ville si! Takk for meg. 

Hilsen Pooh-Ji, snart 13 år

Takk for hyggelig brev fra deg Pooh-Ji! Alltid fint å høre om barn og unge som får en bedre hverdag fordi noen bryr seg og hjelper til! Utrolig viktig – og kjempefint at du vil skrive det til oss! Det setter vi stor pris på! 
Tusen takk!

Hilsen Øydis

Mamma sier at pappa er så dum at jeg ikke kan bo hos ham. Og pappa sier at mamma er så dum at jeg ikke kan bo der heller. Derfor bor jeg i fosterhjem hos mormor, men her kommer de jo alltid for å krangle videre. Jeg er så lei. Skulle ønske de hadde plassert meg på månen så jeg slapp alt dette maset. Kan jeg si til barnevernet at jeg vil ha et annet fosterhjem? Kan hende mormor blir lei seg, men hun er jo også lei av alt dette stresset. Derfor tror jeg kanskje hun forstår meg. Det er ikke noe galt med mormor – jeg er veldig glad i henne, men hun klarer ikke å jage ut verken mamma eller pappa.(Hun er redd pappa, særlig hvis han er full.) Jeg syns dette blir helt feil. Hva syns du jeg skal gjøre! 

Hilsen Sara, tolv år

Hei Sara!

Dette hørtes ikke greit ut. Her trenger dere hjelp – både du og mormor. Sammen må dere be om et møte der dere forteller barnevernstjenesten hvor uholdbart dette er for alle – aller mest for deg som er et barn i alt dette vanskelige. Vi vet jo at det ikke fins fosterhjem på månen, men jeg tolker det dit hen at du gjerne vil bo langt unna for å få det mer fredelig – så kan jo mormor besøke deg! Her bør barnevernstjenesten ”hive seg rundt” på leting etter et godt egnet fosterhjem til deg – et godt stykke unna.
Håper det går bra!

Hilsen Øydis