Fosterhjemskontakt nr. 5 / 2019

Hei!

Jeg har bodd i fosterhjem i snart to år. I begynnelsen syns jeg det var dumt å bo her. Nå er det bedre. Sånn syns sikkert mange andre det er også. Men jeg har et tips til andre fosterbarn! Jeg fikk en stor tom skoeske av fosterfaren min og den har jeg under senga. Oppi der samler jeg skatter og andre ting, som bare er mitt. Når pappa kommer på besøk så tar jeg frem esken og så viser jeg han det jeg har samlet siden sist. Noen ganger har pappa med seg små ting som kan ligge i esken. Det er veldig fint! Jeg syns andre burde prøve dette. Det var det jeg ville skrive om!

Hilsen Philip, 10 år

Hei Philip!
Takk for hyggelig brev fra deg! Den skoesken er
sikkert full av mange spennende skatter! Håper
noen andre barn vil gjøre det samme! Kjempefint
at du ville dele dette med oss!

Hilsen Øydis

Hei hei!

Jeg hadde akkurat begynt på ungdomsskolen da
barnevernet kom og sa jeg måtte flytte. Mamma
var blitt syk igjen. Jeg skjønte jo det. Nå bor jeg
i et beredskapshjem mens jeg venter på et nytt
fosterhjem. Men jeg vil så gjerne fortsette på den
samme skolen for jeg likte meg så veldig godt
der! Tror du de prøver å finne et hjem i nærheten
her eller tenker de ikke sånn?

Hilsen Anja

Hei Anja!

Jeg vet ikke hvordan de ansatte i barnevernet
tenker, men jeg håper de prøver å ta hensyn til
ønskene dine med hensyn til skolen! Det er jo
kjempeviktig! Men det kan være vanskelig å
finne et hjem akkurat der du bor nå, men det
kan jo hende du må ta buss til skolen. For det
fins gode løsninger og jeg håper de finner noe
bra til deg! Lykke til!

Hilsen Øydis

Hallo fra oss!

Her heime har vi eit fosterbarn som har
budd her i tre år snart. Ho er ganske
vrien, synes eg, men mamma og pappa ynsjer
seg likevel eit born tel. Men så seier
barneverntjenesta der fostersystra mi kjem
i frå – at dei ikkje kan motta fleire
fosterbarn? Er det riktig at dei kan
bestemme slikt? Det lurer eg på!

Helsing frå Karene på 14 år

Hei Karene!

Ja, det er nok riktig. Dersom fosterforeldre skal
motta flere fosterbarn og har allerede et plassert
barn i hjemmet, skal omsorgskommunen der
barnet kommer fra, godkjenne en ny plassering.
Kan hende de mener at fosterbarnet deres krever
for mye akkurat nå til å kunne dele fosterforeldrene
med et nytt barn? Kanskje de mener
det bør vente? De har nok sine grunner til å mene
dette. Spør dem!
Hilsen Øydis

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 4 / 2019

Hei!

Jeg har ført tilsyn med en ungdom i fosterhjem i
nesten et år. Jeg er ganske uerfaren og syns
oppdraget egentlig har vært litt vanskelig. Da jeg
kom til fosterhjemmet sist, fikk jeg beskjed om
at gutten hadde fylt 18 år og ikke skulle ha tilsyn
lenger. Er det riktig? Jeg velger å sende spørsmålet
til deg fordi jeg tror du kan svare. Jeg leser
bladet jevnlig da en venninne abonnerer på det
– mye av interesse!

Hilsen Hanne – fersk tilsynsfører

Hei Hanne,
Fint å høre at du liker Fosterhjemskontakt! Når
det gjelder tilsyn sier loven at alle barn i
fosterhjem mellom 0–18 år skal ha tilsyn. Den
sier samtidig at det er adgang, men ikke plikt, å
føre tilsyn med ungdom som er over 18 år og
som fortsatt bor i fosterhjem. Du bør snarest ta
kontakt med ansvarlig barneverntjeneste og få
vite hvilke planer de har for et eventuelt tilsyn.
Rart at de ikke har kommet deg i forkjøpet og
avsluttet tilsynet – eller bedt deg fortsette med
mulighet for færre tilsyn i året – noe som er
svært vanlig. Her må det snakkes! Lykke til!

Hilsen Øydis

Hei hei!

Tante og onkel ble fosterforeldre for noen år
siden. Det ene fosterbarnet besøker mora si to
ganger i året. Mora bor langt unna da. Men det
andre fosterbarnet som de har fått nå – hun er
hjemme på besøk hos foreldrene sine en hel helg
hver måned. De bor nokså nærme. Men er det
bare det som er grunnen til at det blir så forskjellig
– lurer jeg på. Da jeg spurte tante sa hun at
de ikke kunne si noe fordi de har taushetsplikt.
Stemmer det?

Helsing frå Solveig, 14 år

Hei Solveig!

Ja, det stemmer at tante og onkel har taushetsplikt
– det har alle fosterforeldre når det gjelder
opplysninger om fosterbarn de har den daglige
omsorgen for. Samvær blir vedtatt i fylkesnemnda
i forbindelse med omsorgsovertakelse
– altså at barnet skal plasseres i fosterhjem. De
fleste foreldre har rett til å se barna sine etter
plassering, men hyppighet og varighet avhenger
av hva som er formålet med plasseringen og
årsaken til en plassering utenfor hjemmet. En
langvarig plassering har ofte en samværsordning
som ikke er så hyppig. Det motsatte er tilfelle
dersom barnet antageligvis skal flyttes hjem
igjen. Geografi, altså avstand mellom fosterhjem
og foreldres bosted, skal ikke være avgjørende i
vedtak rundt samvær.

Hilsen Øydis

Hallo!

Jeg heter Sandra og lurer på noe jeg har
tenkt mye på. Hvorfor får noen mennesker
så mange barn når de ikke klarer å ta vare
på dem? Fosterbarnet vårt har fem søsken
og ingen av dem bor hos mora! Det er rart
at hun får barn etter barn når det blir
feil hver gang. Det skjønner jeg ikke. Du
har sikkert ikke noe svar å gi meg, men
dette er ment som en tanke jeg lurer på
liksom. Jeg mener, alle i dette landet vet
jo hvordan man unngår å få barn. Det burde
jo ikke være så vanskelig! Det var det jeg
ville skrive i kveld.

Hilsen Sandra 16 år

Hei Sandra!


Takk for at du ville dele undringen din med meg
og leserne. Som du skriver – jeg kan ikke gi deg
et svar, men det du skriver om er absolutt en
refleksjon man kan undre seg veldig over. Det er
nokså vanskelig å forstå. Jeg er helt enig med deg,
men vi må huske på at det kan være så mange
grunner til at det blir slik.

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 3 / 2019

Hei!

Broren min er adoptert av fosterforeldrene våre.
Det er ikke jeg for mamma klikka fullstendig når
barnevernet spurte om det var greit. Derfor er
jeg fortsatt fosterbarn og jeg har bodd her siden
jeg var tre år. Broren min kom som ettåring.
Han sier at han arver alt fra fosterforeldrene
våre (de har ingen egne barn, da) og at jeg ikke
får noe. Fosterforeldrene våre har mye penger og
og eier flere hus.
Er det riktig at han skal ha alt? Hvis det ikke er
riktig lurer jeg på om det er noe jeg kan gjøre
med det?

Hilsen Emma 14 (Broren min er snart 16)

Hei Emma!
Det er riktig at adopterte barn automatisk arver
adoptivforeldre, på lik linje med egne fødte
barn. Fosterbarn har i utgangspunktet ingen
arverett. Når det er sagt er det en del som kan
gjøres slik at arv tilkommer barna mer rettferdig.
Jeg tenker at dette som tema blir viktig
mellom dere søsken og fosterforeldre. De kan
skrive et testamente der de beskriver hvordan
arven skal deles. Testamentet må underskrives
av advokat og oppbevares som et dokument.
Det er ikke så vanskelig som det kanskje høres
ut, men her må du snakke med fosterforeldrene
dine slik at de er klar over hva broren din sier til
deg. For det er ikke greit!

Hilsen Øydis

Hei på deg!

Når jeg spør fostermora mi hvorfor jeg bor hos
henne (hun er søstra til mamma )så sier hun at
det er fordi mamma jobber turnus så da kan hun
ikke ha meg hjemme. Hun har hatt den jobben i
fem år snart så hvis hun ville ha meg hjemme,
kunne hun vel funnet annen jobb? Jeg vet også
at hun ofte skulker..hun sender meg tekstmeldinger
og jeg leser jo at hun er full. Når jeg er
hjemme der – er det alltid tomme og fulle
spriflasker så jeg skjønner jo hva hun driver
med. Hvorfor sier ikke de voksne sannheten?
Tror de jeg er så dum?

Hilsen Dennis 12 år

Hei Dennis!

Nei, de tror nok ikke at du er dum – det er nok
heller en måte å skåne deg fra en nokså trist
hverdag hos moren din, tenker jeg. Men du ser
og oppfatter og de tror du ikke skjønner det
fordi du er et barn, kanskje? Det blir feil,
mener jeg. Fostermor burde for talt deg hvorfor
du bor i fosterhjem – det vil jo før eller siden
komme ut i dagen. Dersom det skal ties lenger,
vil du oppleve det som et slags svik, tenker jeg.
Og det er jo ikke en god følelse. Du kan jo vise
henne dette innlegget fra deg og med mitt svar!?
Lykke til!

Hilsen Øydis

Hallo hallo


Når jeg skal besøke pappa er brødrene mine
der også. Det er den første lørdagen hver
måned fra 12–16. Vi er på et senter.
Brødrene mine er eldre enn meg og de bråker
alltid. Pappa blir ofte sur og kjefter på
dem. De vil se sånne kjedelige filmer med
skyting og bil race – som jeg ikke liker.
Jeg får nesten ikke snakket med pappa og
det er jo derfor jeg er der! Jeg skjønner
ikke hvorfor alle vi søsken må være der
samtidig? Hva kan jeg gjøre, tror du?

Hilsen fra Samira 14 år

Hei Samira!

Her må det snakkes! Personen i barneverntjenesten,
som har ansvaret for denne samværsordningen,
bør få vite hvordan dette fungerer for deg.
Det kan du snakke med ham eller henne om,
eller med fosterforeldrene dine, som kan bringe
det tilbake til kontaktperson i barnevernet.
Samvær kan endres og bør endres dersom det
ikke inneholder det som er meningen. Det du
beskriver bør du få slippe, men da må du jo
fortelle det til noen som kan hjelpe deg med en
forandring! Håper det går bra og at samværene
med pappa’n din blir bedre for deg og for ham!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 2 / 2019

Hei!

Jeg bor i et fosterhjem og her er det kult! Jeg
har fosterforeldre som tar meg med på mye som
jeg aldri har sett før. Teater og kino og sånt. Og
på hyttetur og da går vi på ski! Jeg har fått
søsken som også vil være sammen med meg. Hver
andre lørdag må jeg besøke mamma. Jeg må
overnatte til søndag. Det er så kjedelig! Mamma
og jeg gjør ingenting. Hun bare ser på tv. Hun bor
ikke der vi bodde før så jeg kjenner ingen der. Må
jeg besøke henne?
Fosterforeldrene mine sier at jeg må det fordi
det er vedtatt. Kan man ikke forandre på det, da?

Hilsen Rino elleve år

Hei Rino!
Det hørtes nokså trist ut, det der. Her
bør vel noen voksne ordne litt opp for
deg, syns jeg. Et vedtak om samvær må
følges, det er riktig. Men hvis vedtaket
absolutt ikke fungerer, er det kontaktperson
i barnevernet som må ta dette
videre. Hun/han bør blant annet
snakke med moren din og fortelle
hvordan du opplever å være hos henne.
Det bør være samtaler om dette der du
uttrykker det du syns. Barneverntjenesten
kan endre vedtak om samvær
gjennom Fylkesnemnda.
Håper dette ordner seg for deg!
Lykke til!

Hilsen Øydis

Hallo!

Jeg har fått en fostersøster som gråter så mye.
Hver kveld hører jeg at hun gråter inne på rommet
sitt. Mamma er der nesten hele tiden og trøster og
synger, men hvorfor er hun så lei seg tror du? Hun
vil ikke reise hjem for der hadde hun det så vondt.
Det har hun sagt selv. Jeg blir så lei meg av å høre
på henne. Er det noe jeg kan gjøre, syns du? (Hun
flyttet til oss rett før jul, da).

Hilsen Hillevi tolv år

Hei Hillevi!

Hun flyttet inn rett før jul, skriver du. Da er det
nesten nylig, syns jeg. Skjønner at du syns det er
leit at hun gråter så mye. Hun har sikkert mye å
gråte for. Det du kan gjøre er jo å være nær
henne på dagtid, leke, snakke og oppmuntre. Få
henne til å roe seg ned og trives. Jeg er sikker på
at det bedrer seg etter hvert. Og det er fint at du
tenker som du gjør: at du vil hjelpe henne.
For det er nettopp det hun trenger. Trygge
positive mennesker som vil henne godt! Lykke
til!

Hilsen Øydis

Hei hei!

Jeg er et fosterbarn. Jeg syns det er et
merkelig navn. Jeg er jo ikke et foster. Et
fosterbarn må være et ufødt barn. Hvorfor
heter det fosterbarn? Vet du det?

Hilsen Hallvard 14 år

Hei Hallvard!

Jeg er helt enig med deg. Det er et merkelig ord.
Og misvisende!
Det skal vel egentlig hete fostrebarn. Det betyr at
andre fostrer opp et barn. Det var vanlig helt
tilbake til vikingtida å sende barn til oppfostring
hos andre. Et barn som blir fostret opp av andre
– er et fosterbarn. Det burde da hete fostrebarn.
Og fostrehjem. Hvorfor fostre har blitt til foster
– det vet jeg dessverre ikke. Håper likevel du ble
litt klokere!

Hilsen Øydis

Fosterhjemskontakt nr. 1 / 2019

Hei!

Fostermora mi ville begynne i en sånn gruppe der hun kunne snakke med andre fosterforeldre. Hun har vært der fem ganger nå, men hun sier at hun vil slutte. Det er fordi de andre bare sitter og klager – på alt, sier hun. Særlig kritiserer de saksbehandlere fra barnevernet. Hun sier at hun ikke gidder å høre på dem mer. Vi har ikke noe å klage på. Jeg har bodd her hos henne i over tre år og det går veldig fint. Noen må bare alltid klage.
Det syns jeg!

Hilsen Anine, 15

Samtalegrupper for fosterforeldre ble startet fordi fosterforeldre skulle få komme sammen og dele hverandres kompetanse og erfaringer. At noen av og til har noe å klage på – er vel bare sånn det blir, men at alle klager hele tiden – er jo ikke greit og fremmer i hvert fall ikke hensikten med slike grupper. Regner med at det er en som leder gruppa, men hvis ikke, kan dere kanskje kontakte barneverntjenesten dere tilhører og spørre om det går an. Lykke til!

Hilsen Øydis

Hei hei!

For eit halvt år sida omtrent flytta ein liten gut inn hjå oss. Han var berre fire år. Eg trudde han lika seg godt for han virka gla i det daglege, slik eg kan sjå det! Annan kvar onsdag kjem mora hit. Når ho kjem, gret han heile tida. Likar han seg ikkje hjå oss likevel, trur du? Mamma seier at det nok er fordi han lengtar heim, men det skjønar eg ikkje for han hadde det jo ikkje lett der heime.

Helsing frå Solveig, 14 år

Hei Solveig!

Jeg tror nok moren din har mye rett i at gutten lengter hjem. Selv om hverdagen der hjemme kanskje var både vanskelig og vond – så er det den hverdagen gutten kjenner. Han har bodd veldig kort tid hos dere og trenger nok lang tid på å finne ro og tilhørighet hos dere. Han liker seg sikkert godt – det er ikke derfor han gråter – men fordi alt er nytt og fordi moren hans minner om alt det han hadde før – blir det gråt og følelser fra ham når de ser hverandre igjen. Gi ham tid, ro og stabile dager – dette vil langsomt bli bedre, tenker jeg!

Hilsen Øydis

Hallo fra oss!

Vi har abonnert på Fosterhjemskontakt i over to år. Det er mest mamma som leser det. Det er hun som har luftet muligheten for at vi skal bli fosterhjem. Pappa, brødrene mine og jeg syns det høres ut som en god ide etter hvert. Vi har god plass, mamma har god tid og vi er vant til å ha andre enn familien rundt oss. Ofte står det i annonser at barna i familien bør være eldre enn fosterbarnet. Yngste broren min er seks år. Må fosterbarnet være yngre enn ham? Og hvorfor det?

Hilsen Ylva Kristine og familien min

Hei!

Hyggelig å høre at dere abonnerer på Fosterhjemskontakt – og at dere vurderer å bli fosterhjem for et barn!
Det er ikke en fast regel som fastslår at fosterbarnet må være yngst i en familie. Det handler som oftest om at et fosterbarn krever en del oppmerksomhet og oppfølging – særlig i starten av en plassering – og for små barn i en familie kan dette virke utfordrende fordi de ikke helt forstår. Eldre barn vil lettere både forstå og godta en slik endring hjemme.
Igjen dreier det seg om individuelle behov og forutsetninger rundt fosterbarnet som det er viktig å ta hensyn til ved plassering. Lykke til videre!

Hilsen Øydis