Hjelp og råd

Spørsmål og svar

Her har vi samlet aktuelle spørsmål og svar for deg som er eller skal bli fosterhjem!


Vi tar forbehold om at teksten ikke til enhver tid er oppdatert. Gi oss gjerne innspill om det er behov for endring, supplering eller korrigering i teksten! Vi vil foreta endringer og tilføyelser. Teksten er oppdatert per juni 2020.

Diverse om fosterhjem

Omsorgskommunen er den kommunen som har fremmet barnevernssaken for fylkesnemnda , og som er ansvarlig for gjennomføring, oppfølging og kontroll jf barnevernloven § 8-4.

Fosterhjemskommunen er den kommunen der fosterhjemmet ligger. Fosterhjemskommune og omsorgskommune kan ofte være samme kommune.

Ansvar for oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet og ansvar for å inngå fosterhjemsavtale hviler på omsorgskommunen. Ansvaret for godkjenning av det enkelte fosterhjem ligger på fosterhjemskommunen jf fosterhjemsforskriften § 5.   Ansvar for tilsyn med fosterhjemmet er lagt til fosterhjemskommunen, jf fosterhjemsforskriften § 8. Det er ikke unormalt at fosterhjemskommune og omsorgskommune avtaler at omsorgskommunen skal overta ansvaret for både godkjenning og tilsynet, barnevernloven gir hjemmel for det.

Etter barnevernloven § 4-4  6. ledd kan barneverntjenesten som frivillig hjelpetiltak formidle plass til barnet i fosterhjem. Dette skjer etter samtykke fra barnets foreldre.  Et slikt samtykke kan trekkes tilbake.  Dersom et barn plasseres i fosterhjem etter 4-4- 6. ledd gjelder de samme reglene for disse fosterhjemmene som for fosterhjem som benyttes etter omsorgsovertagelse. Jf saksbehandlingsrundskrivet pkt 6.2.

Barn kan flyttes ut av hjemmet enten frivillig, etter avtale med foreldre,  eller med tvang.  Dersom det skjer ved tvang, er det Fylkesnemnda som avgjør om et barn skal flyttes ut av hjemmet, og det er barneverntjenesten som må fremme sak for nemnda.  Vilkår for en omsorgsovertagelse fremgår av barnevernloven § 4-12.

Når et barn flytter i fosterhjem, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen utarbeide en tiltaksplan og en omsorgsplan for barnet. Planene bør lages før barnet flytter inn.

Se nærmere på Bufdir sin webside.

For informasjon om dette – se Bufdir sin hjemmeside.

Dersom fosterforeldre planlegger å ta med fosterbarnet på feriereiser eller lignende med mer enn tre ukers varighet, skal dette tas opp med barneverntjenesten i god tid før reisen.

Hjemmel: Fosterhjemsavtalen pkt 5.7.

Det kan være nødvendig å ta med dokumentasjon når man er på reise for å bekrefte at man er en oppnevnt omsorgsperson se regjeringen.no.

Fosterforeldre vil bare unntaksvis få tillatelse til å ta med seg fosterbarnet dersom de flytter til utlandet. Forutsetningen for slik tillatelse vil være at det kan etableres et forsvarlig tilsyn med fosterhjemmet og at kontakten med barnet og foreldrene kan ivaretas der dette er aktuelt.

Hjemmel: fosterhjemsavtalen pkt 5.7. annet ledd.

Av fosterhjemsavtalen pkt 5.2. Ansvaret for barnet heter det:

«Ansvaret for og retten til å bestemme over fosterbarnet er delt mellom barneverntjenesten, fosterforeldrene og foreldrene, med mindre dette er fratatt foreldrene av fylkesnemnda eller domstolen. Barneverntjenesten har ansvaret for omsorgen i sin helhet, mens fosterforeldrene har ansvaret for utøvelsen av den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten.

Spørsmål av større betydning, som for eksempel om barnet skal kunne reise utenlands eller om det skal kunne bo utenfor fosterhjemmet i kortere eller lenge perioder, hører inn under barneverntjenestens ansvar.

Ved tvil om hvem som skal avgjøre spørsmål av stor betydning for barnet, eller ved tvil om avgjørelsesmyndigheten ligger til foreldrene, skal fosterforeldrene ta kontakt med barneverntjenesten.»

Barnets foreldre beholder et begrenset foreldreansvar for barnet etter vedtak om omsorgsovertagelse. Dette innebærer at de tar avgjørelser som gjelder barnets grunnleggende personlige forhold som vergemål, valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn. En omsorgsovertagelse innebærer en sterk begrensning i foreldresansvaret da barnverntjenesten overtar ansvaret for å ivareta omsorgen for barnet.

Fosterforeldrene vil utøve omsorgen på vegne av barneverntjenesten og innenfor rammer som barneverntjenesten setter.

Kilde: dette fremgår av departementets høringsnotat til ny barnevernlov av april 2019, hvor man skriver at dette er å anse i samsvar med gjeldende rett.

Ettervern

Les denne artikkelfra Fosterhjemskontakt 4/15!

Forskning viser at et godt ettervern gir barn i barnevernet et bedre voksenliv enn de som ikke har fått ettervern.

Regler for ettervern gjelder de som har fått barneverntiltak før 18 års dagen. Disse tiltakene kan opprettholdes eller erstattes med andre tiltak etter barnevernloven dersom ungdommen selv samtykker til det, jf. barnevernloven § 1-3 annet ledd.

Etter barnevernloven § 4-15 at dersom det foreligger et vedtak om omsorgsovertagelse og barnet er plassert i henhold til dette, må barneverntjenesten i god tid før barnet fyller 18 år i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år.

Per mai 2020 gjelder regelen om ettervern frem til ungdommen er 23 år.  Regjeringen har vår 2020 fremmet en proposisjon om endring i barnevernloven rett til ettervern hvor ettervern utvides til 25 år.

Ja – ungdommen har en angrerett. Dersom ungdommen er under 23 år (etter lovendring 25 år) har barneverntjenesten plikt til å foreta en barnevernfaglig vurdering av ungdommens situasjon og behov for hjelp og støtte fremover, og kan sette inn det tiltaket som er best for ungdommen.

Ja – dersom barneverntjenesten avslår å innvilge et etterverntiltak, må barnevernet fatte et skriftlig vedtak om avslag. Barneverntjenesten må da begrunne hvorfor ungdommen som tidligere har fått hjelp av barnevernet ikke lenger skal få samme hjelp, eller det hjelpetiltak som ungdommen ønsker. Vedtaket skal begrunnes ut ifra hensynet til barnets beste. Barneverntjenesten plikter å informere ungdommen om at vedtaket kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven.

Det er ungdommen som er part i saken om etterverntiltak. Imidlertid kan også barnets foreldre eller fosterforeldre også etter en konkret vurdering anses å ha rettslig interesse i avgjørelsen og dermed også ha klagerett.

Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter

Opplysninger er her hentet fra vedlegg til fosterhjemsavtalen utarbeidet av departementet, og publisert april 2020.

Denne veiledningen gir generell informasjon. Det tas forbehold om at gjeldende regelverk kan bli endret, herunder lov om folketrygd og arbeidsmiljøloven. For mer informasjon vises til nettsidene nav.no.
Følgende lover regulerer fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter:
Folketrygdloven [LOV-1997-02-28-19]
Arbeidsmiljøloven [LOV-2005-06-17-62]
Barnetrygdloven [LOV-2002-03-08-4]

Nei, fosterforeldre regnes som oppdragstakere, eller frilansere iht folketrygdloven. Siden fosterforeldre ikke er å anse som arbeidstakere etter folketrygdloven får de først rett til sykepenger fra 17. dag ved sykdom. De omfattes ikke av reglene for yrkesskade og yrkessykdom.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for personer som har fått nedsatt arbeidsevne og som har behov for aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten (50 prosent), og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.

Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet og gis med 66 prosent av grunnlaget. Personer med lav eller ingen tidligere inntekt kan få en minsteytelse. Mottakere av arbeidsavklaringspenger som forsørger barn får et barnetillegg på 27 kroner per dag. Også fosterforeldre kan få barnetillegg.

Arbeidsavklaringspenger blir normalt avkortet hvis man utfører arbeid i den perioden man mottar arbeidsavklaringspenger. Avkortningen vil være avhengig av antall timer man har jobbet. Arbeidsgodtgjøring som fosterforeldre regnes som arbeidsinntekt og er med i den inntekten som gir opptjening til arbeidsavklaringspenger. Fra 1. januar 2018 er arbeid som fosterforeldre unntatt fra avkortning, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 (overgangsordningen for fosterforeldre på NAV ytelse ). Det innebærer at det ikke skal meldes fra om timer i arbeid som fosterforeldre på meldekortet til Arbeids- og velferdsetaten. Unntaket fra avkortning gjelder ikke for fosterforeldre som er frikjøpt fra annet arbeid.

Selv om det er gitt unntak fra avkortning for fosterforeldre, skal fosterhjemsoppdraget fortsatt telle med i prøvingen mot inngangsvilkårene i ordningen. For rett til arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten (50 prosent). Fosterhjemsoppdrag skal derfor telle med i vurderingen om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Dagpenger gis som delvis kompensasjon dersom arbeidsinntekten bortfaller på grunn av arbeidsledighet.

Et vilkår for å motta dagpenger er at den arbeidssøkende er reell arbeidssøker. Det innebærer blant annet at arbeidssøkeren er villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i landet, på heltid eller deltid. Etter folketrygdloven § 4-5 andre ledd kan personer som har tungtveiende omsorgsansvar likevel i visse tilfeller anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker deltidsarbeid. Det er det formelle omsorgsansvaret som er avgjørende, ikke om det er foreldre eller fosterforeldre som har omsorgen.

Dagpengemottakere som forsørger barn, får et barnetillegg på 17 kroner per dag. Også fosterforeldre kan få barnetillegg.

Arbeidsgodtgjøring for fosterforeldre regnes som arbeidsinntekt og er med i den inntekten som gir opptjening til dagpenger. Fosterforeldre som mister fosterhjemsoppdraget, har derfor rett til dagpenger på grunnlag av arbeidsgodtgjøringen hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. På samme måte vil arbeid som fosterforeldre telle med ved vurderingen av om kravet om minst 50 prosent arbeidstidsreduksjon er oppfylt jf. folketrygdloven § 4-3.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Nei – siden fosterforeldre ikke anses som arbeidstakere har de ikke rett til feriepenger etter ferieloven, heller ikke om de mottar godtgjøring som forsterket fosterhjem. Derimot mottar fosterforeldre arbeidsgodtgjøring i 12 måneder i året, mens en ordinær arbeidstaker får lønn i 11 måneder i tillegg til feriepenger.

Det kan dessuten inngås avtale om at barneverntjenesten skal betale avlastning eller ferieopphold for barnet, slik at fosterforeldrene kan ha ferie og reise bort alene. Arbeidsgodtgjøringen faller ikke bort under slike forhold, og fosterforeldrene mottar da indirekte ytelser som kan sammenliknes med feriepenger.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Man har ikke rett til foreldrepenger når man blir fosterforelder. Fosterforeldre som venter egne barn, vil derimot opptjene rett til foreldrepenger også av arbeidsgodtgjøringen som fosterforelder. Det er den som får utbetalt godtgjøringen som opptjener rettigheten. Det er et vilkår for utbetaling av foreldrepenger at arbeidsgodtgjøringen overføres til den andre fosterforelderen eller at foreldrepengene graderes. Dersom arbeidsgodtgjøringen overføres til den andre fosterforelderen, må det vurderes om denne har mulighet for å gi reell omsorg til barnet som bor i fosterhjemmet.

Foreldrepengeordningen skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Et vilkår for å ha rett til foreldrepenger er at man har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti måneder før foreldrepengeperioden starter.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Fosterforeldrene har krav på hjelpestønad dersom fosterbarnet har behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte (folketrygdloven § 6-4). Stønaden kommer i tillegg til arbeidsgodtgjøringen, også når fosterhjemmet er forsterket.

Det forutsettes at kommunen ikke reduserer sin lønnsgodtgjøring til fosterforeldre i de tilfellene der det også utbetales hjelpestønad etter folketrygdloven. Kommunen kan ikke ta refusjon i hjelpestønaden etter barnevernloven § 9-3.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Fosterforeldre har rett til omsorgspenger dersom de er borte fra sitt ordinære arbeid på grunn av barns eller barnepassers sykdom (folketrygdloven § 9-5 andre ledd). Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Ja, fosterhjemsgodtgjøring gir opptjening av rett til sykepenger. Dersom en fosterforelder blir sykmeldt fra fosterhjemsoppdraget, kan personen få innvilget sykepenger, som frilanser. Ett vilkår er at fosterhjemsgodtgjøringen faller bort, eller at oppgavene og godtgjøringen overtas av andre.

Sykepenger ytes med utgangspunkt i at inntekten i det arbeidet en er sykmeldt fra har bortfalt. Rett til sykepenger forutsetter blant annet at inntektstapet tilsvarer minst 20 prosent av den totale inntekten. Personen som innfrir dette kravet og mottar sykepenger fra sitt hovedarbeidsforhold samtidig som de er fosterforeldre, får ikke avkortning av sykepengene på grunn av fosterhjemsgodtgjøringen. Et fosterhjemsoppdrag kan imidlertid føre til at personen ikke innfrir inngangsvilkåret om at inntektsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent av den totale inntekten. Samlet sykepengegrunnlag kan ikke utgjøre mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp, og sykepengene kan begrenses som følge av dette.

Det er gitt egne bestemmelser i folketrygdloven §§ 8-40, § 8-42 og § 8-43 om sykepengerettigheter for personer med «kombinerte inntekter» (status som frilanser i kombinasjon med henholdsvis status som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende).

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Nei – fosterforeldre er å anse som frilansere som ikke har krav på yrkesskadedekning, men kan tegne frivillig yrkesskadetrygd i folketrygden etter § 13-13 på lik linje med selvstendig næringsdrivende,

Folketrygdloven har særskilt gunstige regler ved yrkesskade.

Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke og skjer mens vedkommende er yrkesskadedekket. Yrkesskade gir rett til trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Fosterhjemsoppdraget gir opptjening av uføretrygd.

For å ha rett til uføretrygd må inntektsevnen være satt ned med minst halvparten, eventuelt 40 prosent for personer som mottar arbeidsavklaringspenger (folketrygdloven § 12-7).

Dersom man hadde et fosterhjemsoppdrag før man ble ufør, vil arbeidsgodtgjøringen for fosterhjemsoppdraget inngå i beregningsgrunnlaget for uføretrygd (opptjening) og vurderingen av inntektsevnen. Et fosterhjemsoppdrag kan føre til at personer ikke innfrir inngangsvilkåret om å ha nedsatt inntektsevne med minst 50 prosent. Dette kan derfor føre til at en person som får redusert inntekten i sitt ordinære arbeid med 50 prosent som følge av uførhet, ikke har rett til uføretrygd dersom vedkommende fortsetter å motta arbeidsgodtgjøring for fosterhjemsoppdrag. I slike tilfeller vil ikke inntektsevnen samlet sett være nedsatt med minst halvparten.

Uføretrygdede som forsørger barn under 18 år, kan få et behovsprøvd barnetillegg til uføretrygden (folketrygdloven § 12-15). Også fosterforeldre har rett på barnetillegg dersom fosterhjemsoppdraget er av varig karakter eller har vart i minst to år.

Hvis man fortsetter fosterhjemsoppdraget etter at man har blitt ufør, vil man ikke bli regnet som 100 prosent ufør. Man vil da få en lavere uføregrad. Grunnen er at ikke hele inntektsevnen er falt bort.

Hvis en person påtar seg et fosterhjemsoppdrag etter å ha blitt ufør, vil arbeidsgodtgjøringen for fosterhjemsoppdraget føre til at uføretrygden reduseres. Det er bare størrelsen på uføretrygden som justeres, det vil si at uføregraden beholdes.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Arbeidsgodtgjøringen man mottar gir rett til opptjening i folketrygden. Det innebærer at fosterforeldre gis opptjening i folketrygdens alderspensjon og andre inntektsbaserte ytelser, slik som uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og foreldrepenger.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Ja, hovedregelen er at fosterforeldre iht regelverket for omsorgs og foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven har like rettigheter for fosterbarnet som for sine egne barn iht arbeidsmiljøloven. En slik likestilling innebærer at når fosterforeldre, ved siden av fosterhjemsoppdraget, er i ordinært arbeid som er omfattet av arbeidsmiljøloven, vil oppdraget som fosterforeldre gi dem visse permisjonsrettigheter i henhold til arbeidsmiljøloven.

Retten til omsorgs og foreldrepermisjon får anvendelse for fosterforeldre og gjelder i følgende tilfeller:

Er barnet under 15 år har fosterforeldrene rett til omsorgspermisjon fra sitt ordinære arbeid i to uker i forbindelse med at omsorgen overtas (arbeidsmiljøloven § 12-3 (2) .

Er fosterbarnet under 15 år har fosterforeldre også rett til foreldrepermisjon fra sitt ordinære arbeid i til sammen inntil 3 år (arbeidsmiljøloven § 1 2-5 (4). Permisjonen gir ikke rett til ytelse fra NAV, men hvis barneverntjenesten krever eller ønsker at fosterforeldrene skal slutte i annet arbeid for å være hjemmeværende, vil denne som regel avtale med barneverntjenesten om å få lønnskompensasjon fra barneverntjenesten i form av forhøyet arbeidsgodtgjøring.

Se vedlegg til fosterhjemsavtalen om fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Ja, fosterforeldre som er i ordinært arbeid ved siden av fosterhjemsoppdraget har rett til redusert arbeidstid fra sitt ordinære arbeid etter arbeidsmiljøloven § 10-2.(4)  Redusert arbeidstid kan for eksempel kreves dersom en arbeidstaker med små fosterbarn ønsker mer tid med barna, eller dersom det er problemer med å skaffe barnepass.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Fosterforeldre omfattes ikke av kravet om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). (Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold innebærer at arbeidsgiver setter av midler i en tjenestepensjonsordning på vegne av de ansatte.)

Fosterforeldre er frilansere, og er likestilt med selvstendig næringsdrivende når det gjelder tjenestepensjon

Fosterforeldre har imidlertid anledning til å spare til pensjon etter innskuddspensjonsloven. Inntil sju prosent av inntekt mellom 1 og 12 G kan settes av i slike private pensjonsordninger.

Fosterforeldre som har et ansettelsesforhold ved siden av fosterhjemsoppdraget, vil ha tjenestepensjon gjennom dette.

For fosterforeldre som er frikjøpt fra annet arbeid, varierer det mellom kommuner om de tilbyr tjenestepensjon eller annen økonomisk kompensasjon.

I tilknytning til inngåelse eller endring av fosterhjemsavtalen bør fosterforeldre avtale dekning for tjenestepensjon eller annen økonomisk kompensasjon.

Manglende tjenestepensjonsordning vil ha størst konsekvenser for fosterforeldre som er frikjøpt i lengre tid, eventuelt som går ut av yrkeslivet på grunn av et fosterhjemsoppdrag.

Fosterforeldre har, lik andre over 18 år, anledning til å inngå en individuell pensjonsspareavtale med en pensjonsinnretning med en årlig innbetaling på inntil 40 000 kroner.  

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Nei – fosterforeldre er å anse som frilansere. Som frilansere har fosterforeldre først rett til sykepenger fra 17. fraværsdag (folketrygdloven § 8-38). For å få full sykepengedekning fra første fraværsdag kan man tegne tilleggsforsikring etter folketrygdloven § 8-39. Behovet for slik forsikring bør avklares mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten i forbindelse med inngåelse av Fosterhjemsavtalen. En eventuell forsikring bør dekkes av barneverntjenesten.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Av fosterhjemsavtalen pkt 6.4. 3. ledd går det frem at fosterforeldrene skal søke grunnstønad og / eller hjelpestønad fra folketrygden for de fosterbarn hvor det er aktuelt. Barneverntjenesten skal bistå i søknadsprosessen dersom fosterforeldrene ønsker det.

Det er forutsatt i fosterhjemsavtalen at mottak av hjelpestønad og evt grunnstønad ikke skal medføre redusert fosterhjemsgodtgjøring.

For nærmere spørsmål om grunnstønad og hjelpestønad iht NAV sitt regelverk – se NAV.no

Har du spørsmål om stønader og regler relatert til helse og omsorgstjenester kan du kontakte FFO sitt rettighetssenter se  https://www.ffo.no/rettighetssenteret/ på tlf 23905155. FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Hvis man utfører arbeid i perioden man mottar dagpenger, vil dagpengene normalt bli avkortet på bakgrunn av det antall timer man har jobbet. Arbeidsgodtgjøringen man mottar som fosterforeldre anses som inntekt fra arbeid og skulle dermed medføre avkortning.  Fra 1. januar 2018 er arbeid som fosterforeldre unntatt fra avkortning, se dagpengeforskriften § 4-5. Det innebærer at det ikke skal meldes fra om timer i arbeid som fosterforelder. Overgangsordningen gjelder ytelsene dagpenger og arbeidsavklaringspenger, men ikke andre NAV ytelser som tar hensyn til pensjonsgivende inntekt.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Alle som bor eller arbeider i Norge kan på nærmere vilkår få rett til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen står i forhold til inntekten som yrkesaktiv, men det gjelder særskilte garantier som sikrer pensjonisten en ytelse på et visst minstenivå.

Arbeidsgodtgjørelsen som fosterforeldre får, er pensjonsgivende inntekt som det tjenes opp alderspensjon av. Fosterforeldre som har den daglige omsorgen for barn som er yngre enn seks år, er sikret en årlig alderspensjonsopptjening som om den pensjonsgivende inntekten minst tilsvarer 4,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Hvis fosterbarnet blir sykt, har fosterforeldre rett til permisjon fra sitt ordinære arbeid (jf. arbeidsmiljøloven § 12-9). Permisjonsrettighetene omfatter inntil 10 dager hvert kalenderår, til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Reduksjon i arbeidstid kan gjennomføres ved kortere daglig arbeidstid, fri en eller flere dager i uken eller på andre måter. Arbeidstidsreduksjonen kan også tas ut som arbeidsfrie perioder. Det er et vilkår at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiveren.

Merk at rett til redusert arbeidstid ikke gir rett til dekning av tapt arbeidsinntekt som følge av redusert arbeidstid, dette må avtales med barneverntjenesten i tilfelle.

Kilde: Vedlegg til fosterhjemsavtalen, fosterforeldres sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Dersom fosterforeldre opplever dette, ber vi om at man tar kontakt med Norsk Fosterhjemsforening.

Foreningen har tidligere jobbet for å få på plass en ordning for fosterforeldre som kommer på dagpengeytelse fra NAV, men som opplever at det skjer avkortning mot den godtgjørelse de mottar for arbeidet som fosterhjemsoppdraget. Det ble etter hvert vedtatt en ordning som trådte i kraft 1.1.2018 gjennom forskrift til  folketrygdloven. Denne forskriften sørger for at det ikke skjer avkortning i dagpengeytelsen som følge av fosterhjemsgodtgjøringen.

Forskriften lyder slik:

  • 4-5.(unntak fra reglene om gradering for fosterforeldre)

Dagpengene reduseres ikke ved arbeid som fosterforeldre.

Denne ordningen, som ble innført i januar 2018, er betegnet som en «overgangsordning» og gjelder inntil man finner en løsning på problemet med hvordan fosterhjemsgodtgjørelsen skal behandles i forhold til NAV-ytelser.  Det er kun for ytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger man pr i dag har funnet en løsning på dette problemet slik at avkortning unngås.

Problemet i forhold til NAV-ytelser og spørsmål om avkortning, oppstår fordi arbeidsgodtgjørelsen man mottar som fosterforeldre regnes som pensjonsgivende inntekt. Forslaget fra Fosterhjemsutvalget på dette problemet  var at man i fremtiden  ikke gjør fosterhjemsgodtgjørelsen pensjonsgivende, men mer ser på det som en stønad, og reduserer beløpet fosterforeldre mottar lik den ytelsen de mottar etter skatt.  Foreningen har vært imot at fosterforeldre derved skal gå glipp av pensjonsopptjening, og ønsker at man beholder gjeldende overgangsordning og gjør den permanent, samt utvider den til å gjelde alle ytelser i NAV som er ment å dekke ytelser til livsopphold.

Orientering om endringer i forskriftene om dagpenger og arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018

Les artikkel i Fosterhjemskontakt 2-20 om avkortning av dagpengeytelser

Fosterhjemsavtalen

Barneverntjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldre skal inngå skriftlig avtale om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser jf. fosterhjemforskriften § 6.

Fosterhjemavtalen 2010 er utarbeidet av BLD i samarbeid med KS og Norsk Fosterhjemsforening. Det er en standardavtale, som skal inneholde flere vedlegg, bla plan for barnets omsorgssituasjon, samværsavtale, Avtale om fosterhjemgodtgjøring og eventuelt avtale om forsterkningstiltak, samt vedlegget oversikt over fosterforeldres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter utarbeidet av departementet. (Dette vedlegget er oppdatert 2019).

Ja, avtalen skal brukes ved fosterhjemplassering etter vedtak om omsorgsovertagelse. Jf. fosterhjemforskriften § 6

Ja ved frivillig plassering skal avtalen benyttes så langt den passer jf. fosterhjemsforskriften § 6.

Det er viktig å inngå avtale før barnet plasseres. Da er fosterforeldre fortsatt i en situasjon hvor de kan ivareta forhold som er av betydning for fosterhjemmet. Ofte er fosterforeldre så opptatt av at de skal bli fosterforeldre, at de ikke bruker nok tid på det å ivareta å få en avtale som ivaretar dem.

Følgende punkter bør fosterforeldre sørge for å få på plass:

  • En uttrykkelig stadfesting av at man ikke skal tape økonomisk på å påta seg fosterhjemsoppdraget.
  • I tilfeller hvor fosterforeldre ikke kan ha jobb utenfor hjemmet 100 prosent, skal man kompenseres for tap av inntekt og tap av opptjening av tjenestepensjon.
  • Fosterforeldre som er frikjøpte og som sykemeldes, får ikke dekket sykepenger de første 16 dagene. Barneverntjenesten må i avtalen dekke opp dette enten ved å tegne tilleggsforsikring etter folketrygdloven eller dekke lønn disse dagene.
  • Erstatning for trygdeavkorting: i tilfeller der fosterforeldre får avkorting i NAV ytelser som følge av at de er fosterforeldre og mottar fosterhjemsgodtgjørelse, plikter barneverntjenesten å betale erstatning/ kompensasjon.
  • Fosterforeldre som er frikjøpte, får ikke feriepenger etter ferieloven. De mottar arbeidsgodtgjøring i 12 måneder i året. Fosterforeldre kan avtale at barneverntjenesten skal betale avlastning eller ferieopphold for barnet slik at fosterforeldrene kan ha ferie og reise bort alene. Arbeidsgodtgjørelsen faller ikke bort i slike tilfeller og fosterforeldrene mottar da indirekte ytelser som kan sammenlignes som feriepenger.

Norsk Fosterhjemsforening har utarbeidet en sjekkliste som du kan bruke ved inngåelse av fosterhjemsavtalen, eller endringer av den. Du finner hele sjekklisten her!

Fosterhjemsavtalen selv sier i pkt 8 at den er en privatrettslig avtale, og at partene må ta saken til domstolen om de ikke blir enige.

Norsk Fosterhjemsforening har reist spørsmålet om fosterhjemsavtalen og oppfølging av denne fra barneverntjenestens side også er å anse som enkeltvedtak som kan påklages av fosterforeldre og hvor reglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse. En rekke avgjørelser barneverntjenesten treffer i forbindelse med fosterhjemsavtalen har betydning for barnet, og for fosterforeldrene. Departementet har også uttalt at inngåelse av fosterhjemsavtalen og oppfølging av denne er å anse som utøving av offentlig myndighet. Det skulle tilsi at fylkesmannen som klageinstans for barnevernstjenestens vedtak, også må ta stilling til spørsmål som gjelder fosterhjemsavtalen, i tillegg til at dette er en privatrettslig avtale.  Dersom dette er å anse også som et offentligrettslig vedtak, så kan ikke partene avtale seg vekk fra anvendelsesområdet til forvaltningsloven.

Rettssituasjonen på dette punktet er p.t. juni 2020 uavklart.

Fosterhjemsavtalens pkt 7 1 regulerer oppsigelse av fosterhjemsavtalen:

«Fosterforeldrene og barneverntjenesten kan med gjensidig frist på 3 måneder skriftlig si opp denne avtalen.

Uavhengig av hvilken part som sier opp avtalen, skal fosterforeldrene så langt det er mulig la barnet bo hos seg til annen omsorgsplassering er skaffet. Fosterhjemmet mottar ordinær arbeidsgodtgjøring og eventuelt forsterket arbeidsgodtgjøring i oppsigelsestiden. Ordinær utgiftsdekning og utgiftsdekning som er forsterkningstiltak opphører fra dagen barnet flytter ut.

Dersom fosterforeldrene krever at barnet skal flytte før oppsigelsestidens utløp, og dette ikke skyldes forhold knyttet til barnet, stanser all fosterhjemsgodtgjøring i det barnet flytter ut.

Fosterhjemsoppdraget og økonomiske forhold – betaling og rettigheter

Se Bufdir.no for fullstendig info.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverntjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse.

Fosterhjemsgodtgjørelsen består av:

  • En arbeidsgodtgjørelse du betaler skatt av
  • En utgiftsdekning som er skattefri, og som skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter.

Størrelsen på fosterhjemsgodtgjørelsen avtales med barneverntjenesten ved kontraktsinngåelse, og kan endres i løpet av plasseringen . Barneverntjenesten skal utbetale fosterhjemsgodtgjøringen hver måned.

Kommunenes sentralforbund (KS) gir veiledende satser for arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning. Satsen for arbeidsgodtgjøring er 8.405 kroner per måned, mens satsen for utgiftsdekning er 5 420 – 7980 – utgiftsdeknings satsaen er avhengig av barnets alder. Satsene reguleres årlig med virkning fra 1. juli. Kommunene står fritt til å gi både høyere og lavere beløp enn dette.

Se https://www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/barnevern/

Fra KS sin hjemmeside gjengis:

Fosterhjem

Veiledende satser for fosterhjem per barn per måned fra 1. juli 2019:

Alder Utgiftsdekning Arbeidsgodtgjøring  Samlet godtgjøring
0-6 år 5420 8405 13 825
6-11 år 6720 8405 15125
11-14 år 7350 8405 15 755
15 år og eldre 7980 8405 16385

Satsene tar blant annet utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp som reguleres i mai hvert år.

Det fremgår av fosterhjemsavtalens pkt 6.3 utgiftsdekning at alle nødvendige utgifter knyttet til fosterhjemsplasseringen skal dekkes av barneverntjenesten.

Alle løpende utgifter anses dekket av det månedlige beløp som ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden, jf. fosterhjemsavtalen pkt 6.3.2.

Det går frem av fosterhjemsavtalen pkt 6.3.3. at i tillegg til løpende utgifter skal barneverntjenesten dekke nødvendige ekstrautgifter som oppstår i løpet av fosterhjemsplasseringen. Søknad om dekning av ekstrautgifter skal rettes til barneverntjenesten, og utgiftene skal dokumenteres.

Barnevernstjenesten skal dekke utgifter i forbindelse med tilfredsstillende klær og utstyr til sommer og vinterbruk se nærmere fosterhjemsavtalen pkt 6.3.4.

Dersom fosterbarnet trenger ekstra oppfølging eller tilsyn kan barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. Omfanget avtales i forkant av hver plassering.

Barneverntjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå avtalen minst en gang i året, og ellers når en av partene krever det. Dersom fosterforeldrene krever det eller forholdene ellers tilsier det, skal barneverntjenesten vurdere og ta stilling til behovet for ekstraressurser eller forsterkingstiltak.

Kilde Bufdir.no og fosterhjemsavtalen pkt 3

Noen ganger kan fosterforeldre få økt sats for utgiftsdekning. Merk at utgiftsdekning kan bli ansett som skattepliktig inntekt dersom den gir overskudd etter at utgifter er dekket.

Dersom det er behov for at en av fosterforeldrene er hjemme med fosterbarnet kan barnevernstjenesten avtale at fosterforelderen blir hjemme helt eller delvis fra sitt arbeid utenfor hjemmet. Barneverntjenesten avtaler da gjerne en erstatning for tapt arbeidsinntekt innenfor den veiledende grensen i folketrygdloven. Det er fortsatt slik at mange fosterforeldre ikke får dekket tap i inntekt som følge av at tapt opptjening av tjenestepensjon p.t. mai 2020 – ikke dekkes uten særskilt avtale om dette.

Dette må i tilfelle avtales særskilt med barnevernstjenesten. For statlige familiehjem og beredskapshjem er det en egen lov om tjenestepensjon som gir rett til dette iht lovens betingelser. Det gjelder ikke tilsvarende for fosterhjem i kommunale fosterhjem.  Det anbefales at fosterforeldre sørger for å få kompensert dette særskilt.

Norsk Fosterhjemsforening er kjent med at det er ulik praksis blant kommunene på dette punktet. Det følger av fosterhjemsavtalen at man har krav på arbeidsgodtgjøring som fosterforeldre. Dersom man frikjøpes så erstattes hele eller deler av ens inntektstap som følge av at man ikke er i arbeid utenfor hjemmet og taper lønnsinntekt. Dekning av dette tapet av lønnsinntekt dekker ikke særskilt godtgjøring som man skal ha som fosterforelder. Foreningen har tatt forholdet opp med Bufdir som er enig i foreningens tolking av fosterhjemsavtalen, og at fosterhjemsgodtgjøring skal utbetales uavhengig av om man er frikjøpt eller ikke.

Flytting av fosterbarnet

Les denne artikkel fra Fosterhjemskontakt 3/13!

Hensynet til barnet beste tilsier at barnet skal oppleve stabile omsorgsforhold slik at det kan knytte seg til sine omsorgspersoner i fosterhjemmet.

Vilkår for at barnevernet kan vedta flytting av fosterbarnet kommer frem av barnevernloven § 4-17. Barnevernet kan bare flytte barn som er plassert i fosterhjem etter omsorgsovertagelse dersom det skjer uforutsette ting som gjør flytting nødvendig, eller flytting anses å være til barnets beste. Barnevernet må i tilfelle fatte et vedtak om flytting.

Av fosterhjemsavtalen pkt 7.2. vedtak om flytting av barnet heter det:

Dersom endrede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses til beste for barnet, kan barneverntjenesten treffe vedtak om å flytte barnet og si opp avtalen. Fosterforeldrene skal informeres om dette så tidlig som mulig.

Vedtak om flytting kan påklages til fylkesnemnda av den som er part i saken. Part i saken er foreldrene dersom de har foreldreansvaret, og barnet dersom det er over 15 år, jf. barnevernloven § 6-3. Også fosterforeldrene kan påklage vedtaket, men de har ingen rett til å få klagen behandlet dersom de ikke er part i saken. Spørsmålet om fosterforeldrene er part og dermed har klagerett avgjøres konkret i hver enkelt sak av fylkesnemnda. Sentrale tema for fylkesnemndas vurdering av dette spørsmålet vil blant annet være tilknytningen mellom barnet og fosterforeldrene og varigheten av plasseringen.

Det vil kun være de som er part i saken, nemlig barnets foreldre og barnet, som kan påklage vedtaket. Barnet vil ha selvstendig klagerett dersom det er fylt 15 år jf. barnevernloven 6-3. Fosterforeldre er i utgangspunktet ikke parter i saken, men de kan etter en konkret vurdering gis klagerett.

Kriterier for vurderingen er blant annet tilknytningen mellom barnet og fosterforeldrene og varigheten av plasseringen. Dersom vedtaket er begrunnet i forhold i fosterhjemmet tilsier dette at fosterforeldrene har klagerett.

Det er fylkesnemnda som avgjør om fosterforeldrene skal gis klagerett. Fosterforeldre må i tilfelle fremsette krav om dette overfor barneverntjeneste og Fylkesnemnd.

Fosterforeldrene vil ha krav på fri rettshjelp dersom de innvilges klagerett av fylkesnemnda. Rett til fri rettshjelp vil gjelde uavhengig av inntekt og uten behovsprøving.

Samvær for fosterforeldre kan skje dersom barneverntjenesten er enig i at slik kontakt er til barnets beste. Dersom barneverntjenesten ikke er enig i at det bør være kontakt etter flytting kan fosterforeldrene kreve at fylkesnemnda fastsetter samvær iht barnevernloven § 4-19 4. ledd. Dersom fosterbarnet er over 15 år kan også barnet selv be om at fylkesnemnda fastsetter samvær.  Det er en ganske begrenset adgang til å kreve fastsatt slikt samvær etter gjeldende regler (mai 2020). Hovedregelen er at det bare er barnets foreldre som har rett til at det fastsettes samvær med barnet. Men dersom barnets foreldre er døde, eller samværet er svært begrenset, kan det fastsettes samvær også for andre, som barnets tidligere fosterforeldre. Jf. Fosterhjemskontakt 3/13.

Fosterforeldre har krav på fri rettshjelp dersom fylkesnemnda anser at vilkår for å behandle sak om samvær er oppfylt.  Dersom fylkesnemnda avviser saken fordi vilkårene i § 4-19 4. ledd ikke anses oppfylt, vil fosterforeldrene ha anledning til å bringe avvisningsvedtaket inn for tingretten til rettslig overprøving etter tvisteloven kap. 36 og fosterforeldrene har krav på fri rettshjelp.

Generelle spørsmål

Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn og unge som av forskjellige grunner ikke kan bo sammen med foreldrene sine. Fosterforeldre har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten. Ansvaret for oppfølging av barnet og fosterhjemmet, samt sørge for nødvendige støttetiltak, ligger til barneverntjenesten.

Ved utgangen av 2018 viser tall fra Bufdir at rundt 15 140 barn og unge bodde i fosterhjem eller institusjon. Rundt 11660, dvs rundt 77 prosent bor i fosterhjem. 27 prosent av barn og unge i fosterhjem bor i familie og nære nettverk.

Kilde: Bufdir.no

Det finnes ulike typer fosterhjem:

  • ordinære kommunale fosterhjem
  • slekt og nettverksfosterhjem
  • forsterket( kommunalt) fosterhjem
  • familiehjem
  • beredskapshjem
  • besøkshjem

Les mer om de ulike typer fosterhjem nedenfor!

Ulike barn trenger ulike fosterhjem.  Både gifte, samboere, enslige og likekjønnede par kan være egnet. Alle må bli godkjent for det enkelte barn og oppfylle visse generelle krav: evne å gi barn et trygt hjem, ha en stabil livssituasjon, gode samarbeidsevner, alminnelig god helse, økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse. God vandel og kunne legge frem uttømmende og utvidet politiattest.

Les mer om dette på Bufdir sin nettside

Gå inn på Bufdir.no og finn frem til den fosterhjemstjeneste som hører til din kommune.

Du finner kontaktinfo lengst ned på denne siden: https://bufdir.no/Fosterhjem/hvem/

Av fosterhjemsforskriften § 3 ser du generelle krav som stilles til fosterforeldre:

  • 3.Generelle krav til fosterforeldre

Fosterforeldre må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Fosterforeldre må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse.

Fosterforeldre må ha god vandel og må legge frem uttømmende og utvidet politiattest, jf. barnevernloven § 6-10 tredje ledd.

Plassering i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertagelse eller beslutning om hjelpetiltak skal ikke foretas før fosterhjemmet er godkjent. Godkjenning skal foretas i forhold til det enkelte barn, jf fosterhjemsforskriften § 5.1 og 3. ledd og retningslinjer for fosterhjem pkt 7.

Før godkjenning kan skje må fosterforeldrene oppfylle de generelle kravene som stilles til fosterforeldre etter fosterhjemsforskriften § 3 og fosterhjemmet må være funnet å være til det aktuelle barnets beste. Politiattest må fremlegges.

Du finner informasjon om dette på Bufdir sin hjemmeside.

Her står det bla annet: PRIDE er et opplæringsprogram som gir deg mulighet til å vurdere om det å være fosterhjem er noe for deg. Alle som skal bli fosterforeldre må bli invitert til og gjennomføre PRIDE-kurs. Før du blir invitert må du levere egenpresentasjonsskjema til din lokale fosterhjemstjeneste per post. Deretter vil vi ta kontakt for å avtale tid for en samtale.

Tema på kurset er:

  • Hvordan vi som fosterforeldre skal møte barns behov for trygghet
  • hvordan gi god omsorg
  • hvordan hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie
  • hvordan håndtere tap
  • hvordan det er å leve med forandringer i hverdagen

PRIDE grunnkurs er på 30 timer, fordelt på enkeltsamlinger og helgesamlinger. (Oslo kommune sine kurs går over tre helgesamlinger.) Hele kurset er gjennomført på 3-4 måneder. Kurset er gratis. Kursdeltakere som har lang reisevei blir tilbudt overnatting på hotell.

Oppdraget som fosterforeldre innebærer å gi fosterbarnet et trygt og godt hjem og å ivareta den daglige omsorgen for fosterbarnet, jf fosterhjemsavtalen pkt 5.1.

Hvilke regelverk er det nyttig at fosterforeldre kjenne til?

Hvordan er barnevern i Norge organisert – hvem har ansvar for hva?

Gangen i en barnevernsak er godt forklart her: https://bufdir.no/Barnevern/Om_barnevernet/Gangen_i_en_barnevernssak/

Fylkesmannen er statlig barnevernmyndighet på fylkesnivå. Fylkesmannens ansvar er å føre tilsyn – det vil si å kontrollere barneverntjenestens oppgaver skjer i samsvar med lov.

Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak som barneverntjenesten vedtar og behandler klager på saksbehandlingen, og vurdere om arbeid er utført iht barnevernlov og forvaltningslov.

Fylkesmannen skal også gi kommunene råd og veiledning både i enkeltsaker og mer generelt.

Fylkesmannen fører også kontroll  med at barn på barneverninstitusjon får forsvarlig omsorg og god behandling.

Statens helsetilsyn har det overordnete faglige ansvar for tilsynet som fylkesmannen gjør på barnevernsområdet.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom.

Det er 12 nemnder i landet. I den enkelte sak består fylkesnemnda av nemdsleder, ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett fra det fagkyndige utvalget, jf barnevernloven 7-5 .  Når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig, kan nemdsleder iht bestemmelsen beslutte at det skal være et ekstra medlem fra det alminnelige utvalg og ett ekstra medlem fra det fagkyndige utvalget.

Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for tingretten.

Oppfølging og veiledning av fosterhjem

Ansvaret for opplæring og veiledning av fosterhjemmene er fordelt mellom Bufetat og barneverntjenesten i kommunen. Bufdir informere om dette på bufdir.no

Se: https://bufdir.no/Fosterhjem/Veiledning_og_oppfolgning_av_fosterforeldre/

I Oslo kommune gjelder følgende:

Barne- og familieetaten i Oslo kommune tilbyr alle fosterhjem nødvendig grunnopplæring gjennom PRIDE. Barneverntjenesten i bydelen har ansvaret for den konkrete opplæringen og veiledningen i tilknytning til den enkelte fosterhjemsplasseringen. Fosterhjemstjenesten i Oslo har et eget veiledningsteam som gir individuell veiledning til alle nye fosterhjem i tillegg til å tilby gruppeveiledning. Veiledningstilbudet for fosterforeldre i Oslo.

Når det gjelder fosterhjem i regi av private eller ideelle aktører så forestår disse ofte veiledningen selv.

  • Bufetat har også ansvaret for generell veiledning. Generell veiledning vil si veiledning om det å være fosterforeldre, og ikke veiledning tilknyttet det enkelte barn.
  • Barneverntjenesten i kommunen har ansvaret for den konkrete opplæringen og veiledningen i tilknytning til den enkelte fosterhjemsplasseringen.
  • Oppfølging av barnets situasjon i hjemmet innebærer å hjelpe og støtte både fosterforeldrene og fosterbarnet
  • Det er barneverntjenesten i kommunen (i Oslo: bydelene og Trondheim og Bergen er også inndelt i distrikt) som har ansvaret for at fosterhjemmet får nødvendig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn – så lenge plasseringen varer.
  • Barneverntjenesten i kommunen har også ansvaret for å hjelpe og støtte det enkelte barn og for å iverksette tiltak eller foreta nødvendige endringer. Det kan for eksempel hende at barnet får behov for behandlingsrettede tiltak eller får behov for andre behandlingsrettede tiltak enn de som ble igangsatt ved plasseringen.
  • Behovet for konkret opplæring og veiledning vil variere fra fosterhjem til fosterhjem. Det er derfor viktig at barneverntjenesten og fosterforeldrene i fellesskap kartlegger behovene og finner frem til hvordan disse best kan ivaretas.
  • Hos din lokale fosterhjemstjeneste finner du også et vakttelefonnummer du kan ringe dersom du trenger hjelp i krevende situasjoner.

Se nærmere https://bufdir.no/Fosterhjem/Veiledning_og_oppfolgning_av_fosterforeldre/

Oppfølging av barnets situasjon

  • Den kommunale barneverntjenestens ansvar for oppfølging og individuell veiledning henger nært sammen med kommunens ansvar for å føre kontroll og følge opp hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet.
  • Barneverntjenesten i kommunen skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, minimum fire ganger i året, for å sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Besøkshyppigheten vil kunne variere fra sak til sak, alt ettersom hvor stort behov barnet og fosterforeldrene har for oppfølging og veiledning.
  • I den første fasen etter plassering vil det ofte være behov for tettere kontakt. Det kan også oppstå faser senere hvor det er behov for tett oppfølging, eksempelvis ved skolestart, i ungdomstiden eller i perioder med andre utfordringer.

Ja – fosterhjem i slekt og nettverk har de samme rettigheter til veiledning, oppfølging og videreopplæring som øvrige fosterhjem

  • Opplæring og veiledning er vesentlige forutsetninger for vellykkede fosterhjemsforhold. Alle fosterhjem skal derfor få tilbud om veiledning det første året etter plassering. Aktuelle tema kan være utøvelse av rollen som fosterforeldre og hvordan oppgaven virker inn på familien. I Oslotilbys individuell veiledning det første året i tillegg til gruppeveiledning.
  • En av veiledningsmetodene som blir brukt, er gruppeveiledningen Trygg base.
  • I Trygg base kan du som fosterforelder dele gledene og utfordringene i din nye livssituasjon med andre fosterforeldre. Du kan ta opp tema det kan være vanskelig å snakke med andre om. Gruppa er også et sted for deling og utveksling av kunnskap. Trygg base-gruppen ledes av to erfarne gruppeledere. Deltakerne møtes ca. en gang i måneden.
  • Veiledning kan også gis i grupper for fosterforeldre som ivaretar barn med spesielle behov, eller til fosterforeldre som tar imot barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn.

Videre opplæring

  • Også senere kan fosterforeldre ha behov for videre kursing. PRIDE videreopplæringsmodulerer kurs for fosterforeldre som har vært fosterforeldre en stund.
  • I tillegg kan fosterforeldre få veiledning fra fagpersonell og delta i samtalegrupper og ulike typer kurs.

Rettigheter, samlivsbrudd og taushetsplikt

Rettigheter til barn som flyttes i fosterhjem kan du lese om på Bufdir sin nettside.

Barneverntjenesten kan gi de opplysninger som er nødvendige til fosterforeldre for at de skal kunne ha omsorgen for fosterbarnet på en god måte. Hvilke opplysninger som er nødvendige vil variere fra sak til sak og beror på barnevernets skjønn. Barneverntjenesten gis også mulighet til å gi nødvendig informasjon til det hjelpeapparatet som fosterforeldre skal samarbeide med.

Kilde: Se Barnevernet og taushetsplikten, opplysnings-retten og opplysningsplikten, pkt. 6.2.2 (BFD 2005)

Taushetsplikt innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger som er taushetsbelagte. Overtredelse kan straffes. Se barnevernloven § 6-7

Av fosterhjemsavtalen heter det i pkt 5.6 Taushetsplikt:

Fosterforeldrene skal bevare taushet om de forhold de får kjennskap til om barnet og dets familie, jf. barnevernloven § 6-7. Taushetsplikten gjelder også etter at barnets opphold i fosterfamilien er avsluttet. Taushetsplikten er ikke til hinder for at fosterforeldrene i samråd med barneverntjenesten gir nødvendig informasjon til barnehage, skole, helsepersonell og lignende offentlige etater dersom dette anses å være til det beste for barnet. Dokumenter med taushetsbelagte opplysninger om barnet og/eller dets familie skal holdes innelåst og utilgjengelig for uvedkommende.

 

Taushetsplikten gjelder både opplysninger om fosterbarnet og om fosterbarnets familie. Dette er for å beskytte dem mot at personlige opplysninger spres til andre enn barnevernet.

Taushetsplikten er ikke absolutt. For å kunne samarbeide til barns beste, vil det alltid være behov for å videreformidle personopplysninger. Man må involvere øvrig hjelpeapparat og barnehage/skole, og da kan det være behov for utveksling av opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at fosterforeldre har avsluttet oppdraget for barnevernet.

Ved samlivsbrudd faller fosterhjemsavtalen bort, jf. avtalens pkt 5.9. Barneverntjenesten kan inngå ny avtale om plassering med en av fosterforeldrene dersom det anses til barnets beste.

Dersom fosterforeldrene skal skilles eller bryter samlivet på annen måte, skal de så tidlig som mulig informere barneverntjenesten og samarbeide med barneverntjenesten for å finne en løsning som ivaretar fosterbarnet på en så god måte som mulig.

Det går frem av fosterhjemsavtalen at hvis det inngås ny avtale med en av fosterforeldrene, må barneverntjenesten vurdere om fosterbarnet skal ha kontakt med den andre fosterforelderen og eventuelt hvor mye og hva slags kontakt det skal være. Det er en forutsetning for en slik kontakt at alle parter blir enige om hvordan kontakten skal foregå og at de inngår en avtale om dette, og at de samarbeider om denne avtalen.

Kilde: fosterhjemsavtalens pkt 5.9

Skatt og forsikring

Arbeidsgodtgjøringen er skattepliktig inntekt. Utgiftsdekningen er ikke skattepliktig.

Barneverntjenesten skal tegne ulykkesforsikring for fosterbarnet hvis barnet ikke dekkes av fosterforeldrenes egne forsikringsordninger.

Hjemmel:
Fosterhjemsavtalen pkt 6.4.

Dersom det er nødvendig, skal barneverntjenesten også tegne reiseforsikring for fosterbarnet, hvis ikke barnet dekkes av fosterforeldrenes egen forsikringsordning

Hjemmel:
Fosterhjemsavtalen pkt 6.4.

Tilbakeføring av fosterbarn til foreldre

Les denne artikkel fra Fosterhjemskontakt 3/13!

Nei, fosterforeldre har ikke klagerett, men de har uttalerett før det fattes vedtak i sak om oppheving av vedtak om omsorgsovertagelse.

Se nærmere Fosterhjemskontakt 5/14.

Barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet, jf. barnevernloven § 6-3.

Av pkt 7. 3 i avtalen fremgår en plikt for barneverntjenesten til snarest mulig å informere fosterforeldrene om tilbakeføring der dette er aktuelt. Fosterforeldrene skal sammen med barneverntjenesten og foreldrene planlegge hvordan flytting skal skje slik at det blir best mulig for barnet. Det skal avklares hvilken kontakt som skal være mellom barnet og fosterforeldrene etter flyttingen.

Ja – det fremgår av fosterhjemsavtalens pkt 7.4. Evaluering, at uavhengig av hva som er årsaken til opphør av plasseringen skal det være et evalueringsmøte mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene om plasseringen.

Fosterforeldrene og barneverntjenesten vil også inviteres av Bufetat til et evalueringsmøte etter avsluttet fosterhjemsplassering.

Tilsyn med barn i fosterhjem

Tilsyn er en kontroll med fosterhjemmet som kommer i tillegg til den kontrollen som barneverntjenesten i kommunen selv skal utføre. Det føres tilsyn med hvert enkelt barn frem til barnet fyller 18 år. Tilsynsordningen er en kontroll av fosterhjemplasseringen og skal bidra til å ivareta rettssikkerheten for fosterbarnet og se til at barnet får god omsorg og at forutsetningene som ble lagt til grunn ved plassering blir fulgt opp. Tilsynspersonen skal få frem om barnet har det bra, og dersom det ikke har det, videreformidle dette til barneverntjenesten.

Kilde: se veileder tilsyn med barn i fosterhjem Bufdir, Barnevernloven 4-22, forskrift om fosterhjem §§ 8 og 9. Fosterhjemskontakt nr 6 2015.

Hvis ikke annet er avtalt med omsorgskommunen, er det fosterhjemskommunen som har ansvaret for at det føres tilsyn.

Etter en omsorgsovertagelse er det omsorgskommunen som har det helhetlige og løpende ansvar for barnets videre oppvekst og omsorg.

Av fosterhjemsforskriften § 9 kommer frem at den som fører tilsyn skal få adgang til fosterhjemmet så ofte som vedkommende vurderer det som nødvendig for å kunne oppfylle formålet med tilsynet.  Det skal legges stor vekt på barnets medvirkning og deltagelse ved gjennomføringen av tilsynsbesøkene. Den som fører tilsyn, skal ta kontakt med barnet og legge til rette for at samtaler med barnet uten at fosterforeldrene er til stede.

I henhold til fosterhjemsforskriften § 8 skal barnet informeres om tilsynsordningen og hvem som skal utføre tilsynet. Barnet må forklares om hvorfor det skjer tilsyn. Barnets mening skal så langt det lar seg gjøre tas hensyn til ved valg av tilsynsperson. Barnet skal informeres om at tilsynspersonen vil ha en treng taushetsplikt.

Det skal lages en tilsynsrapport etter hvert tilsynsbesøk, som omsorgskommunen skal få.  Se fosterhjemsforskriften § 9.

Rapporten skal vurdere barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, om det har vært samtale med barnet, og hva barnet har formidlet, og om det er grunn til å innhente mer informasjon fra miljøet barnet er i jf. § 9 4. ledd.

Her finner du mer info.

Ulike typer fosterhjem

De fleste fosterhjem er kommunale fosterhjem. Det vil si at fosterforeldre har en avtale med, og mottar godtgjøring og oppfølging fra, den kommunen som har omsorgen for barnet.

Det er en uttalt målsetting at man der det er mulig skal rekruttere fosterhjem i  barnets slekt og nettverk.

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Stadig flere fosterbarn får bo hos besteforeldre, onkler og tanter, eldre søsken eller andre som barnet kjenner. Eksempler på dette kan være assistent i barnehage, fotballtrener, en nabo, speiderleder, tidligere besøkshjem eller støttekontakt.

At barnet får bli i familien eller nettverket sitt kan være betryggende for alle parter, og overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene.

Fosterhjem i slekt og nettverk skal ha de samme rettigheter som fosterhjem som ikke er i slekt eller nettverk.

Når fosterhjemmet trenger ekstra oppfølging som følge av fosterbarnets behov, kalles dette forsterkede fosterhjem. Det kan være frikjøp av den ene eller begge fosterforeldre fra jobb utenfor hjemmet  på heltid eller deltid for at barnet får den omsorgen  som trengs.

Beredskapshjem er et fosterhjem som er engasjert for å ta imot barn og unge på kort varsel som følge av en akuttsituasjon. Som beredskapshjem har man omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine. Beredskapshjem må være godkjente som fosterhjem og gjennomføre Pride-opplæring.

Som beredskapshjem inngår du/dere avtale med Bufetat om lønn og andre vilkår.

Kilde: Bufdir.no

Familiehjem tar imot barn og unge som har så store utfordringer at de ikke kan fungere i et ordinært fosterhjem. I mange tilfeller vil plassering i et familiehjem erstatte et institusjonsopphold.

Familiehjemmet følges opp av egne konsulenter som instruerer og gir individuell veiledning i tillegg til at familiene får støtte til oppgavene gjennom gruppesamlinger med andre familiehjem.

Mens ordinære kommunale fosterhjem har avtale med kommunenes barneverntjeneste, drives familiehjem både av statlige og private/ ideelle aktører og det er Bufetat som er avtalepart.

En av de voksne er engasjert på heltid og inngår oppdragsavtale om lønns- og øvrige betingelser.

Som besøkshjem tar du imot et barn eller en ungdom én eller flere helger per måned. Besøkshjem, som også kan kalles avlastningshjem, er et frivillig hjelpetiltak og en støtte til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver.

Besøkshjemmet erstatter ikke barnets hjem hos sine biologiske foreldre. Slektninger kan også være besøkshjem.

Besøkshjem inngår avtale med kommunen eller bydelen om omfang og innhold i oppdraget, her avtales også hvilken godtgjøring og øvrige økonomiske rammer som skal gjelde.

Kilde: Bufdir.no