Samvær: fosterforeldrene Jani og Roy Ketil ble redningen

Fosterforeldrene Roy Ketil (til venstre) og Jani (til høyre), har sammen med mor Anne Berit jobbet for å skape gode samvær.

Tekst og foto: Ingunn Larsen

-Da to fremmede fra barnevernet helt uventet kom og tok den lille gutten vår, trodde jeg hjertet skulle røskes ut av meg, forteller mor Anne Berit.

Å bli fratatt omsorgen for barnet sitt er traumatisk. Sønnen til Anne Berit og Sverre var fire år da barnevernet med kun et døgns forvarsel hentet han i barnehagen. Han ble hentet med tvang og uten foreldrenes samtykke. Barnehagen hadde varslet om at «det var vanskelig hjemme».

 Fosterforeldre uten tid
– Det var ikke slik at det var vold eller rus hjemme. Sønnen vår hadde store helse- og omsorgsbehov. Det var forferdelig å miste barnet mitt, og så oppleve at han ikke fikk den hjelpen han trengte av det offentlige. Gutten ble psykisk og fysisk syk. Det gjorde så vondt å se på. Men ingen ville høre på oss foreldrene. Gutten ble plassert i et fosterhjem som nesten ikke hadde tid til å ta seg av han, selv om nok gjorde det beste de kunne ut fra forholdene, minnes Anne Berit. Samværene med sønnen, fosterforeldrene og barnevernet ble et mareritt.

Tre flyttinger
-Første samvær var på et offentlig, klinisk rom som føltes kunstig. Gutten løp etter oss ned til bilen og ville bli med oss hjem. Saksbehandler rev han ut av armene mine. Vi skrek, og gutten skrek. Det er det verste jeg har opplevd, forteller moren. Fire nye kunstig samvær på det samme rommet fulgte.

– Vi opplevde å bli møtt med fordømmelse i barnevernet, og ble skjøvet vekk. Det var veldig tungt, forteller moren. Sønnen måtte flytte til sitt tredje fosterhjem før ting ble bedre.

Jani sender SMS og inviterer hjem
-Fosterforeldrene Jani og Roy Ketil møtte oss med åpenhet og respekt. De var inkluderende fra første dag. Måten de tok imot oss foreldre på, gjorde samvær lett. De er også veldig flinke til å sende bilder og SMS`er fra guttens hverdag, og da blir det enklere å kommunisere. Jani og Roy Ketil inviterer oss foreldrene hjem til seg. Der skaper de en naturlig setting og lar oss være alene med gutten vår. De viser oss tillit og respekt, sier mor Anne Berit. Hun forteller at de har gått fra å grue seg til samvær, til å glede seg til besøk hos sønnen, Jani og Roy Ketil. Sammen har de besluttet å øke antall samvær – fordi alle parter synes det fungerer godt.

-Hvorfor synes du at samvær fungerer så bra nå?

-Jani og Roy Ketil bruker tid og lar oss få blomstre alle sammen. Det at de lar oss foreldrene få være alene med sønnen vår, gjør at vi tre blir trygge. Vi går en tur ut for å leke for eksempel. Vi får den tilliten. De henger ikke over skuldrene våre for å kontrollere oss. Nå kan vi slappe av og kose oss. Det betyr mye at de stoler på oss. Det er første gangen siden vi mistet omsorgen at vi blir inkludert slik.

«Vi har etablert en utvidet storfamilie rundt gutten. Han trenger mye omsorg og kjærlighet».

Inviterte på kaffe uten saksbehandler

Da Jani og Roy Ketil påtok seg fosterhjemsoppdraget, hadde de ikke blitt introdusert for foreldrene. Foreldrene tok initiativ, gjennom saksbehandler, til en uformell kaffe før første samvær. Alle fire møttes på kafé, pratet, og ble litt kjent. Det gjorde at det første samværet ikke ble helt fremmed. De første samværene var på offentlig sted, noe som ikke bidro til trygghet. Etter hvert ble samværene flyttet hjem til gutten, og det gikk fra å være samvær til å bli besøk uten saksbehandler. Gutten hadde hatt mange saksbehandlere, og det nybakte fosterforeldreparet måtte jobbe for å få etablert trygghet og tillit til foreldrene. I dag er det et godt samarbeid mellom foreldrene, fosterforeldrene og barnevernet.

Inkluderer foreldrene
-Det er fantastisk å se at sønnen vår har det godt i fosterhjemmet. Fosterforeldrene tok et nytt familiebilde med gutten sammen med oss to foreldrene, som de trykket opp på et stort lerret og hang opp på det nyoppussede rommet til gutten. Det var så koselig. Nå gleder vi oss til å feire 10 årsdagen til sønnen vår i fosterhjemmet sammen med familien til Roy Ketil. Vi foreldrene er invitert til å være med å pynte, heise flagg og feire bursdag. Det blir ekstra bra å være sammen med bonusbesteforeldrene der ettersom de er avlastere for fosterhjemmet. Det betyr også veldig mye at vi får inkludere vår egen familie, slik at de også får være en positiv ressurs for sønnen vår. Da blir han trygg på sine røtter og identitet. Det er til det beste for barnet. Det er nettopp dette vi samarbeider så fint om å få til; det beste for barnet, forteller moren. Hun gleder seg også til førjulsfeiring med sønnen.

Ikke overta som mamma og pappa på samvær

-Det er viktig at Anne Berit og Sverre får lov til å være mamma og pappa. Vi som er fosterforeldre skal ikke ta over rollen som foreldre, men hjelpe til med omsorgen av det kjæreste de har. På besøkene skal foreldrene få mulighet til å bruke hundre prosent av seg selv når de er sammen med barna, og så tar vi fosterforeldre ta oss av det praktiske. Vi stortrives i rollen som fosterforeldre. Det gir oss så mye, avslutter Jani.

Jani, Roy Ketil og Anne Berit har deltatt på Brobyggerprosjektet Raushet i regi av Norsk Fosterhjemsforening hvor samarbeid og samvær har vært fokus.

Jani og Roy Ketils 10 suksesspunkter for gode samvær

  • Resepekt

    Ha respekt for situasjon og at foreldre er foreldre uansett årsak til omsorgsovertakelse. Vi er ikke foreldrene, og skal aldri ta over foreldrerollen til mor og far.

  • Ydmykhet

    Vi fosterforeldre må ikke heve oss over foreldrene og dømme dem på grunn av omsorgsovertakelsen. Ikke informer andre om dette heller.

  • Trygghet

    Vi skal være en trygghet for barna og for foreldrene. Vi skal vise at barnet er trygg på oss, og at barnet får lov til å være trygg på foreldrene i samværssituasjon.

  • Inkludering

    Du bør forberede foreldre og barn på samvær. Være behjelpelige med samtaleemner. Barnet kan fortelle om noe fra skoledagen eller fritiden. Foreldrene kan på forhånd få tips og bilder om dagligdagse ting. Eks småting som de daglige tingene som at vi plukket søppel etter skolen. Ikke bare snakke om de store feriene.

  • Stolthet

    Du skal la barnet være glad i og å være stolte av foreldrene sine. De fleste fosterbarn har et forhold til sine foreldre og er lojale mot dem. Det skal de få lov til!

  • Raushet

    Fosterforeldre skal vise omsorg og kjærlighet både til barn og foreldre. Eks bakgrunn for omsorgsovertakelse, vi må ikke dømme, men gjøre det beste for barnet. Må svelge noen kameler og vise omsorg for foreldrene også.

  • Åpenhet

    Fosterforeldre må være mottakelige for foreldrene. Vi må ta dem i mot med åpne armer og vise barna at vi tar imot foreldrene og prater med dem. Hvis du ser at mor eller far har en dårlig dag, ta kontakt i ettertid og spør hvordan det går.

  • Klokhet

    Vi fosterforeldre trenger ikke irettesette foreldrene, men heller ta opp eventuelle situasjoner i etterkant av samvær. Ikke tråkke på foreldrene mens de er med barna. De fleste foreldrene gjør så godt de kan!

  • Bevissthet

    Vi fosterforeldre bør være bevisst på ordene som brukes. Også mot foreldrene. Samvær kan erstattes med besøk. Saksbehandler kan erstattes med navn. Store juridiske ord kan fort føre til at det blir for formelt.

  • Positivitet

    Fokuser på de små, positive tingene som skjedde under samværet, og fortell det til foreldrene. Bygg de opp! Det kan være vanskelig for dem å være på samvær. Bygg de opp og ikke bryt dem ned.