02 – Kartlegging

Noen barn viser tydelige reaksjoner før, under eller etter samvær. Andre viser det på mer subtile måter. Kartlegging kan hjelpe oss å fange opp endringer, sette ord på det vi ser – og knytte reaksjonene til barnets livshistorie, utviklingsnivå og behov.

Hvor omfattende kartleggingen bør være, varierer fra sak til sak.
Her finner du et utvalg av kartleggingsverktøy som kan brukes i arbeidet – enten hver for seg, eller i kombinasjon.

Hva er relevant kartlegging for dette barnet – akkurat nå?

Verktøy og ressurser

Under hvert punkt finner du en kort introduksjon og link til skjema du kan bruke i praksis.

Barneversjon «Vonde og fine ting jeg har opplevd»

Fosterbarn bærer ofte med seg erfaringer som påvirker hvordan de har det – også i forbindelse med samvær. Dette kartleggingsverktøyet er laget for å hjelpe oss å forstå mer av hva barnet har opplevd, og hvordan det preger barnet i dag.

Hvem er verktøyet for?

Skjemaet er laget for barn fra 6 til 18 år, og kan brukes både som samtaleverktøy eller som et utfylt skjema. Det kan fylles ut sammen med en trygg voksen – for eksempel en saksbehandler, fosterhjemskonsulent eller andre med erfaring i å kartlegge belastninger hos barn. Kan gjennomføres med bruk av tolk.

Det finnes også en egen versjon for omsorgsgivere.

Hva inneholder skjemaet?

Skjemaet består av tre deler:

1. Vonde erfaringer – kartlegger belastende hendelser barnet kan ha vært utsatt for.
2. Gode erfaringer – for å balansere bildet og løfte frem det som har vært fint.
3. Hvordan det preger barnet i dag – gir innsikt i hvordan erfaringene fortsatt påvirker barnet. men det utgjør ingen helhetlig kartlegging av traumesymptomer.

Hvorfor bruke dette?

Forskning viser at barn ofte forteller mer når de blir spurt direkte. Verktøyet er inspirert av Adverse Childhood Experiences (ACE-studien), KATES (NKVTS), og erfaring fra arbeid med fosterbarn i Norge. Det er faglig kvalitetssikret av spesialister fra RVTS, NKVTS og Barnehusene (KAKTUS-gruppen).

Viktig å huske

• Skjemaet erstatter ikke en klinisk samtale, men kan være et nyttig supplement.
• Det skal brukes på en måte som gjør at barnet føler seg trygg og hørt.
• Det er viktig å informere barnet om hva som skjer videre med det som deles.
• Barnets nei eller usikkerhet skal respekteres, men du kan gjerne komme tilbake til tema senere.

Når bør vi følge opp?

Dersom det er betydelig lidelsestrykk og flere svar på “svært mye” bør det vurderes å kople på behandlingstiltak som kan utforske traumesymptomer nærmere, og tilby adekvat oppfølging ift reaksjonene.

Kartlegging, for omsorgspersoner

Denne versjonen av kartleggingsverktøyet er laget for voksne som har omsorg for barnet, eller som kjenner barnets historie – for eksempel foreldre, fosterforeldre eller andre viktige voksne.

Hva kartlegger skjemaet?

Verktøyet hjelper oss å få oversikt over:

• Hva barnet har vært utsatt for (vonde eller belastende erfaringer)
• Hvordan du som voksen opplever at dette preger barnet i dag
• Hvilke erfaringer som virker vanskeligst for barnet nå
• Eventuelle tegn på ettervirkninger og plager

Dette er ikke en full utredning, men en enkel screening som kan gi signaler om behov for videre kartlegging eller oppfølging.

Hvordan brukes skjemaet?

• Kan fylles ut som et selvutfyllingsskjema
• Eller brukes i en strukturert samtale med fagperson
• Kan også gjennomføres med tolk
• Hvis noe er uklart eller ukjent, kan man svare “vet ikke”

Når bør man vurdere videre hjelp?

Dersom det er flere svar i kategorien «svært mye», kan det være et tegn på at barnet trenger nærmere utredning eller støtte.

Forstå barnets utviklingshistorie

Dette kartleggingsverktøyet hjelper fagpersoner med å strukturere og vurdere både risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i barnets liv. Målet er å få et helhetlig bilde av hva barnet har vært utsatt for, og hva som kan styrke barnets utvikling videre.

Hva brukes verktøyet til?

• Gir oversikt over forhold som har påvirket barnets utvikling, spesielt i de første leveårene
• Identifiserer pågående belastninger i barnets nåværende miljø
• Løfter frem faktorer som kan bidra til motstandskraft og beskyttelse

Når risikofaktorer overstiger det som beskytter barnet, kan det forstyrre barnets utvikling. Da er det ekstra viktig å styrke barnets beskyttelsesfaktorer.

Hvordan brukes det?

• Kan brukes i samtaler med foreldre, fosterforeldre eller andre omsorgspersoner
• Kan fylles ut basert på rapporter, meldinger eller annen kjent informasjon
• Egnet for både grundig kartlegging og som støtte i vurderingsarbeid

Fokus på de første leveårene

De første tre leveårene har stor betydning for barnets videre utvikling. Derfor har verktøyet ekstra fokus på denne perioden. I tillegg vurderes barnets nåværende belastninger, og om det er behov for tiltak for å redusere stress og styrke beskyttelsen i hverdagen.

Vanlige overlevelsesstrategier

Overlevelsesstrategier handler om hvordan barnet reagerer på fare eller stress. De vanligste mønstrene er:

• Kamp: Kjefter, slåss, protesterer, blir hyperaktiv eller utagerende
• Flukt: Løper bort, gjemmer seg, isolerer seg
• Frys: Blir likegyldig, nummen, dagdrømmer, glemmer
• Underkastelse: Føyer seg, unngår kontakt, smiler selv når det er vanskelig, kollapser
• Søker tilknytning: Klamrer seg fast, avviser, virker ambivalent

Disse strategiene kan komme til uttrykk før, under eller etter samvær – og gir viktig informasjon om barnets indre stress og behov for beskyttelse.

Hva bør fagpersoner kartlegge?

• Hvilke strategier bruker barnet når det er stresset eller føler seg utrygt?
• Kan dere observere slike reaksjoner i forbindelse med samvær?
• Er det strategier barnet kjenner seg igjen i, og som det kan snakke om?
• Hvordan hjelper strategiene barnet med å håndtere vanskelige opplevelser?
• Ser dere at overlevelsesstrategier også aktiveres hos voksne rundt barnet (som foreldre, fosterforeldre, tilsynsfører eller saksbehandler)?

Overlevelsesstrategier kan undersøkes i observasjon, samtaler og refleksjon – og som utgangspunkt for å gi barnet bedre reguleringsstøtte.

Hvordan ser vi at barnet er i en rolig- og integrert tilstand?

• God kontakt med voksne og andre barn
• Responderer på sult, tørst og kroppslige signaler
• Beveger seg koordinert og hensiktsmessig
• Kjenner igjen og uttrykker følelser verbalt og kroppslig
• Pusten er rolig og jevn

Hva skjer når barnet blir stresset?

Stress kan føre til tilstandsendringer som gjør det vanskelig å forstå barnet.

Reaksjonene varierer:

Hyperaktivert tilstand

• Uro, høy muskelspenning, rastløshet
• Lite øyekontakt og impulsive bevegelser
• Kan virke mistenksom, intens, engstelig eller aggressiv
• Forsøk på flukt eller kamp

Flytende sone

• Noe kontakt – men med avstand
• De har hverandre i «øyekroken»
• Små øyeblikk av delt oppmerksomhet kan oppstå

Integrert tilstand

• Barnet er våkent og tilgjengelig
• God kontakt og gjensidighet i samspill
• Barnet kan uttrykke følelser og behov
• Fleksibel tenkning og kreativitet

Hypoaktivert tilstand

• Trøtthet, lav muskelspenning, stillhet
• Lite øyekontakt, svakt språk, flat affekt
• Føyelighet eller fullstendig tilbaketrekking
• Dissosiasjon: Barnet «kobler av», virker nummen eller kollapser

Hva påvirker barnets tilstand?

Barnets tilstand under samvær påvirkes av:

• Tidligere erfaringer og sårbarhet
• Hvordan foreldrene og andre voksne er til stede
• Situasjonen her og nå
• Hva som skjer underveis i samværet

Hva bør fagpersoner observere og vurdere?

• Hvordan varierer barnets tilstand før, under og etter samvær?
• Er det øyeblikk av kontakt mellom barn og foreldre?
• Hva bidrar til brudd – og hva styrker kontakten?
• Hvilke aktiviteter hjelper barnet å regulere seg?
• Hvordan påvirker de voksne barnet – og omvendt?
• Klarer omsorgsgiver å holde barnets behov i sentrum

Før samtalen – forbered deg godt

• Velg riktig tidspunkt og sted
  Finn et rolig og trygt sted, og et tidspunkt der barnet er mest mulig tilgjengelig og opplagt.
• Hvem bør være med?
  Noen ganger er det best med én-til-én-samtale. Andre ganger kan det være trygt for barnet at noen det kjenner er med.
• Hvordan er relasjonen din til barnet?
  Vær bevisst din relasjon til barnet. Tillit bygges over tid.
• Bruk hjelpemidler
  Ha gjerne med tegnesaker, fidget-leker, figurer eller dukker som dere kan benytte under samtalen.
• Gjør noe sammen
  Mange barn snakker lettere mens de spiller fotball, går en tur, tegner eller perler. Det kan gjøre samtalen mer naturlig.

Under samtalen – lytt mer enn du snakker

• Vis interesse og anerkjennelse
  La barnet forstå at du virkelig ønsker å vite hvordan samværet oppleves.
• Husk lojalitet og beskyttelsesstrategier
  Mange barn er redde for å «svikte» foreldrene eller si noe galt. Anerkjenn at det kan være vanskelig å snakke om dette.
• Still åpne spørsmål
  Eksempel: Barn: «Mamma skal alltid fikse på håret mitt…»
  Voksen: «Hva skjer da? Hvordan er det for deg?»
  ➤ Undersøk opplevelsen, ikke bare handlingen.
• Bekreft og oppsummer
  Nikk, speil det barnet sier, og sjekk om du har forstått riktig:
  “Er det sånn at du synes det er vanskelig når mamma kommenterer klærne dine – stemmer det?”
• Gi rom for pauser og stillhet
  Ikke mas. Vær sensitv på barnets tempo. Si gjerne: “du kan ta deg god tid”
• Vær til stede i det vanskelige
  Når barnet setter ord på noe vondt, vis at du forstår:
  “Det høres skikkelig vanskelig ut. Jeg skjønner at det gjør vondt.”
• Normaliser blandede følelser
  Barn kan kjenne både glede og savn, skyld og sinne – samtidig. Si for eksempel:
  “Det er helt vanlig å kjenne mange ting på én gang”- og det kan være forvirrende”
• Lytt til både det fine og det vanskelige
  Samvær kan inneholde gode øyeblikk – og vonde. Begge deler skal få plass. Det er OK at det er både-og.
• Ikke press.
  Om barnet ikke vil snakke, respekter det. Du kan si:
  “Noen barn synes det er vanskelig å sette ord på det, eller er redde for hva som kan skje om de forteller. Er det noe sånt du kjenner på?”
• Åpne for ny samtale senere
  Gi barnet trygghet for at det kan komme tilbake til det senere: “
  Hvis du har lyst til å snakke mer en annen gang, så vil jeg veldig gjerne høre på.”

Etter samtalen – vurder og følg opp

Bruk det barnet har delt sammen med annen informasjon du har om samværet for å vurdere videre tiltak.

Hva slags mestringsstrategier bruker barnet?

Barn bruker ulike strategier for å håndtere stress og vanskelige følelser. Det er viktig å være nysgjerrig på disse:

• Ser du tegn på overlevelsesstrategier under samvær?
• Kjenner barnet selv igjen disse strategiene?
• Hvordan forsøker barnet å beskytte seg når det er vanskelig?
• Hva har hjulpet barnet å komme gjennom krevende situasjoner tidligere?
• Hvordan reagerer de voksne rundt – foreldre, fosterforeldre, tilsynsfører, saksbehandler?
  ➤ Voksne kjenner også på det som er vanskelig, og bruke egne mestringsstrategier. Snakk gjerne om dette i teamet. Vær bevisste på hvordan dere bidrar til dynamikken.

Hvordan fremme trygghet, forståelse og samarbeid – også når det er vanskelig?

Samtaler om samvær kan være sårbart og krevende, både for biologiske foreldre og fosterforeldre. Å møte dem med åpenhet og respekt er avgjørende for å skape rom for gode refleksjoner og utvikling.

Når du snakker med foreldre og fosterforeldre – hva er viktig?

• Lytt med åpenhet og nysgjerrighet
  Spør: Hvordan opplever du samværene? Hva fungerer bra, og hva oppleves som krevende?
• Møt foreldrene og fosterforeldre med empati og respekt
  Anerkjenn at dette kan være vanskelig og sårbart. Du kan si:
  “Jeg ser at du virkelig ønsker å være en god forelder, og at dette betyr mye for deg.”
• Ha med deg at alle foreldre og fosterforeldre har sin historie
  Mange foreldre har egne belastninger og traumer. Det kan påvirke hvordan de forstår og håndterer samværet.
• Oppsummer og sjekk forståelsen
  Gjenta med egne ord hva du har hørt, og spør om du har forstått riktig.
  ➤ Det viser at du lytter og tar dem på alvor.
• Vær bevisst på kulturelle perspektiver
  Noen samværsutfordringer kan ha sammenheng med ulike syn på barneoppdragelse, følelser eller roller. Vær åpen for at det finnes flere måter å forstå ting på.
• Koble det til barnet
  Utforsk hvordan samværet ser ut fra barnets perspektiv – og vis gjerne til kartleggingsverktøyene i denne ressursen.

Etter samtalen – hva gjør du med det du har hørt?

• Reflekter over egne reaksjoner
  Hva vekker samtalen i deg? Trigges du av noe? Dette kan gi verdifulle ledetråder om samspillet.
• Vurder arbeidsalliansen
  Hvordan er samarbeidet mellom deg og foreldrene? Er det tillit, eller må dere jobbe med å styrke arbeidsalliansen?
• Observer foreldrenes mestringsstrategier
  Kommer det fram forsvar eller overlevelsesstrategier i samtalen – som kamp, flukt, underkastelse, føyelighet eller frakobling?
• Hvordan reflekterer foreldrene over barnets opplevelse?
  Er de i stand til å se barnets perspektiv? Eller er det behov for mer støtte til dette?
• Hva trenger de for å fungere bedre i sin rolle?
  Sammen kan dere utforske:
  ➤ Hva skal til for at samværet blir bedre for både barnet og foreldrene?
  ➤ Hva trenger de av deg og systemet rundt for å få det til?

Viktig å vite før du bruker skjemaet

• Det finnes ikke én spesifikk reaksjon som alene viser at stress skyldes samvær.
• Reaksjoner kan ha flere årsaker, og samvær er bare én mulig forklaring.
• Barns uttrykk for stress varierer i form, styrke, hyppighet og varighet.
• Forståelse krever bred kartlegging og vurdering over tid.

Om verktøyet

Verktøyet bygger på “Skjema for mulige stressreaksjoner” utviklet av Mari Kjølseth Bræin (RVTS Øst), og er tilpasset for bruk i fosterhjem og barnevernssammenheng.

• Det finnes ett skjema for hver aldersgruppe, tilpasset barnets utviklingsnivå.
• Ingen “cut-off” – vurderingene handler om helhetsinntrykk og endringer over tid.
• Reaksjoner kan uttrykke seg gjennom utviklingsoppgaver barnet står i (for eksempel repetisjonslek hos små barn).
• Noen reaksjoner kan vedvare over tid (som fysiske plager eller søvnvansker).
• Verktøyet kan brukes sammen med SAMVÆRSKALENDEREN for å følge med på reaksjoner knyttet til samvær.

Hvordan bruke skjemaet?

1. Les gjennom skjemaet og kryss av det som passer for barnet.
2. Observer over tid – det er viktig å se etter mønstre og endringer.
3. Still deg spørsmål som:
   • Har barnets fungering endret seg?
   • Er det mulig sammenheng mellom samvær og reaksjoner?
   • Hvor lenge varer eventuelle reaksjoner etter samvær?
   • Er det endringer etter at vi har satt inn tiltak (veiledning, samtaler, aktiviteter osv)
4. Bruk gjerne skjemaet før og etter samvær, over en periode, for å se utvikling og mønstre.
5. Skjemaet kan fylles ut av fosterforeldre alene, eller sammen med veileder eller saksbehandler.

Velg riktig skjema basert på barnets alder:

Verktøy for vurdering av samspillskvalitet

Vi har laget et observasjonsverktøy du kan bruke til å strukturere det du ser og hører under samvær. Det gir støtte til å legge merke til viktige signaler hos barnet, foreldrene – og dynamikken mellom dem.

Noen observasjonspunkter passer spesielt godt for små barn, andre er mer relevante for større barn og ungdom.

Tips: Last gjerne ned verktøyet før samværet og bruk det som støtte underveis eller i etterkant.

Hvorfor er dette nyttig?

• Det hjelper deg å fange opp reaksjoner og mønstre som ellers kan være vanskelige å huske eller sette ord på.
• Du får bedre grunnlag for rapportskriving og videre arbeid med saken.
• Observasjonene kan bidra til å styrke

Hva er formålet med samværskalenderen?

• Kartlegge hvor ofte, hvor sterkt og hvor lenge barnet reagerer.
• Se om justeringer og tiltak fører til bedring.
• Få et visuelt bilde av utviklingskurven til barnet – både fall og fremgang.
• Brukes som utgangspunkt i samtaler med fosterforeldre, foreldre, barneverntjeneste og beslutningstagere.

Hvordan fungerer kalenderen?

Kalenderen er en grafisk fremstilling av barnets utvikling over tid:

• Y-aksen (vertikal) viser barnets utviklingsnivå eller fungering.
• X-aksen (horisontal) viser tid og viktige hendelser – særlig samvær.
• Stjerner på grafen markerer tidspunkt for varsling eller gjennomføring av samvær.
• Fall i funksjon tegnes som nedgang i grafen. Når reaksjonene avtar, vises fremgang.

Eksempel: Hvis barnet reagerer i 10 dager etter samvær, vil dette vises som en «bølge» i utviklingen – som tar tid før barnet er tilbake på sitt vanlige fungeringnivå.

Hva sier kalenderen om utvikling?

• Utvikling går ikke alltid jevnt oppover – bølger og variasjoner er normalt.
• Barn som har opplevd omsorgssvikt eller traumer, kan ha et lavere utgangspunkt.
• Etter plassering i et trygt miljø, vil mange barn økt funksjon – men også oppleve midlertidige tilbakefall.
• Reaksjoner etter samvær kan bidra til forstyrrelser i utvikling.

Hva skal føres inn?

• Reaksjoner etter samvær (bruk gjerne «Skjema for mulige samværsreaksjoner» som grunnlag)
• Intensitet – hvor sterke er reaksjonene? (f.eks. akutt diaré under samvær)
• Varighet – hvor lenge varer de? (f.eks. uro, hodepine flere dager etterpå)
• Hendelser – andre ting som kan påvirke barnet, som sykdom, flytting eller brudd i relasjoner

Brukere av kalenderen inkluderer fosterforeldre, barnehageansatte, lærere, institusjonsansatte – og kalenderen blir mer pålitelig jo flere voksne som bidrar med observasjoner (såkalte komparentopplysninger).

Samværskalendere er videreutviklet etter Andersen og Granerud (2023)

Tips: Bruk kalenderen sammen med skjema for stressreaksjoner for å få bedre innsikt i både omfang og mønstre over tid.

Hva kartlegger vi?

Dette verktøyet hjelper deg å vurdere barnets fungering innen fem sentrale områder. Det kan brukes som støtte i samtaler, vurderinger og videre tiltak.

1. Fysiologisk og sansemotorisk fungering

• Søvn og søvnrytme
• Matlyst og matinntak
• Grovmotorikk og finmotorikk
• Følsomhet for smerte eller berøring

2. Emosjonell fungering

• Toleranse for egne følelser
• Evne til å uttrykke følelser
• Forstå andres følelser
• Regulere sterke følelser (som sinne, tristhet eller uro)

3. Relasjonell fungering

• Evne til å knytte seg til andre
• Opprettholde venner og relasjoner
• Samarbeidsevne

4. Kognitiv fungering

• Konsentrasjon og oppmerksomhet
• Problemløsning og refleksjon
• Moral og verdier
• Evne til å utsette behov

5. Identitet og selvforståelse

• Selvrefleksjon og innsikt i egne reaksjoner
• Opplevelse av verdi og tilhørighet
• Utvikling av identitet

Når funksjonsområder blir forstyrret

Ved langvarig stress eller traumer – kan barn vise tegn på det som kalles utviklingstraumer. Dette kjennetegnes av

• Eksponering for relasjonelt traume
• Vansker med å regulere følelser og kroppslige reaksjoner
• Vansker med regulering av oppmerksomhet og atferd
• Svekket selvfølelse og relasjonsevne

(Kilde: Ford & Spinazzola, 2022)

Bruk skjemaet for å utforske barnets fungering på ulike områder.

Kartleggingen kan gi verdifull innsikt – og bidra til å finne tiltak som kan støtte barnets utvikling.

Denne kartleggingen er et verktøy for å reflektere over hvordan samarbeidsrelasjonene fungerer – og hva som kan bidra til å forbedre dem.

Hvordan fungerer samarbeidet?

Under finner du noen sentrale samarbeidsrelasjoner som kan vurderes. Tegn en strek eller kryss av på en linje for å illustrere hvordan dere opplever samarbeidsklimaet akkurat nå:

Samarbeid barn – barneverntjenesten
Dårlig—————————————————————————————— Godt

Samarbeid fosterhjem – foreldre
Dårlig—————————————————————————————– Godt

Samarbeid fosterhjem – barneverntjenesten
Dårlig—————————————————————————————– Godt

Samarbeid barneverntjenesten – skole/helse/andre tjenester
Dårlig—————————————————————————————- Godt

Spørsmål for refleksjon

Bruk gjerne spørsmålene under i veiledning, teammøter eller faglige vurderinger:

• Hva bidrar til et godt samarbeid i denne relasjonen?
• Hva kan være årsaker til at samarbeidet er utfordrende?
• Hvilken betydning kan samarbeidsklimaet ha for barnet?
• Hva gjør vi – eller kan vi gjøre – for å bedre samarbeidet?

Ved dårlig samarbeidsklima er det ekstra viktig å stoppe opp og utforske hva som skaper motstand – og hvordan dette påvirker barnet. Samarbeid er ikke et mål i seg selv, men et middel for å gi barnet best mulig støtte og omsorg.

Bruk skjemaet for å utforske barnets fungering på ulike områder.

Hvor bevisst er du på eget kulturelt ståsted?

Å jobbe kultursensitivt handler om å være nysgjerrig, både på andres bakgrunn og på egne «briller». Under finner du noen dimensjoner som kan hjelpe til å utforske kulturelle forskjeller – enten individuelt, i teamet eller sammen med foreldre.

Ulike kulturelle dimensjoner

Gjør en rask vurdering av hvor du – eller dere – plasserer dere på linjen mellom de ulike ytterpunktene. Det er ingen fasit, men denne øvelsen kan bidra til refleksjon og dialog.

Individualisme————- ——————————————————–Kollektivisme

Maskulinitet ——- ——————————————————————–Femininitet

Hierarkisk oppdragelse———————————————-Likhetsorientert oppdragelse

Direkte kommunikasjon——————————————– Indirekte kommunikasjon

Nøytral kommunikasjon———————————————Emosjonell kommunikasjon

Strukturert oppdragelse———————————————Fleksibel oppdragelse

Lite fysisk berøring —————————————————Mye fysisk berøring

Barnesentrert oppdragelse —————————————- Familiesentrert oppdragelse

Risikoaksept ———————————————————-Risikounngåelse

Tro på skjebne———————————————————Tro på individuell kontroll 

Hva betyr disse dimensjonene?

Her er en kort forklaring på hver dimensjon:

• Individualisme vs kollektivisme: Individets frihet og behov vs. fellesskapets og familiens behov.
• Maskulinitet vs femininitet: Verdier som styrke og handlekraft vs. omsorg og sårbarhet.
• Hierarki vs likhet: Respekt for autoritet og tradisjonelle roller vs. egalitære og jevne relasjoner.
• Direkte vs indirekte kommunikasjon: Klar og tydelig tale vs. «lese mellom linjene».
• Nøytral vs emosjonell kommunikasjon: Følelsesmessig tilbakeholdenhet vs. tydelig følelsesuttrykk.
• Strukturert vs fleksibel oppdragelse: Regler og rutiner vs. tilpasning og fleksibilitet.
• Lite vs mye fysisk berøring: Fysisk distanse vs. nærhet som uttrykk for omsorg.
• Barnesentrert vs familiesentrert: Barnets egne behov vs. barnets rolle i familien.
• Risikoaksept vs risikounngåelse: Frihet til å utforske vs. beskyttelse og trygghet.
• Tro på skjebne vs individuell kontroll: Livet formes av ytre faktorer vs. egen innsats og valg.

Disse dimensjonene bygger på Hofstedes arbeid, og er tilpasset foreldrefunksjoner. Hofstede, G., Hofstede, G. J., & Minkov, M. (2010). Cultures and Organizations: Software of the Mind (3rd ed.). McGraw-Hill. 

Refleksjonsspørsmål:

• Hvordan kommer den kulturelle tilbøyeligheter til uttrykk under samværet?
• Hvordan tas omsorgen i mot av barnet?
• Kan foreldre og barn være med å reflektere rundt kulturelle forskjeller?
• Hva er barnets forhold til sin kulturelle bakgrunn? Hvilke eventuelle dilemmaer kan oppstå?