Pedagogikk for fosterforeldre

Samvær

Denne filmen handler om utfordringer som kan oppstå i forbindelse med fosterbarnets samvær med egne foreldre, hva det kan komme av og hvordan man som fosterforelder kan håndtere det.

Du kan se hele filmen om uavvisning her under. Vi har også delt opp filmen i fire kortere klipp. Disse finner du rett under den lange filmen.

Lenger ned på siden har vi samlet andre ressurser som går mer i dybden på emnet.

Ønsker du mer faglig informasjon, kan du lese denne fagtekst om samvær av Vigdis Bunkholdt, spesialist i klinisk psykologi med meget lang erfaring innen barnevern.

Her er filmen delt opp i fire kortere videoklipp

Del 1/4: Utfordringer ved samvær
Del 2/4: Før samværet
Del 3/4: Negative reaksjoner
Del 4/4: Andre utfordringer ved samvær

Bonusmateriell! Her har vi samlet andre ressurser som går mer i dybden på temaet

Klikk på pilene til høyre for å bla deg frem.

Lojalitetskonflikter

Brobygging

Brobyggerprogrammet består av tiltak som skal bidra til bedre samarbeid mellom foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten, til det beste for det enkelte barn i fosterhjem. Det er også et mål å bidra til foreldrestøtte.

Gjennom programmet gir vi verktøy til de voksne slik at de kan lykkes med å gi barnet rom til egenutvikling og identitetsbygging – bedre enn de ville gjort alene. Tiltaket søker å bedre samarbeid og dempe konflikter, slik at barn som bor i fosterhjem opplever gode samvær og får ro til å mestre sine liv og utvikle sine evner. Det vil også bidra til en lettere tilbakeføring der dette er til det beste for barnet.

Les mer om Brobyggerprogrammet her!

Å skape tilhørighet

Hva skal barnet kalle fosterforeldrene?

Foreldre og fosterforeldre. rollefordeling og oppgaver.

Usikkerhet på hva det innebærer å være fosterforeldre, kan dukke opp både i situasjoner knyttet til samvær og i flere andre situasjoner i fosterhjemsplasseringer. Fosterbarnet befinner seg oftest mellom to foreldrepar, og må forholde seg til begge. For mange fosterbarn er begge foreldreparene viktige, enten det gjelder midlertidige eller langvarige plasseringer.

I noen saker går dette greit. I andre saker kan forholdet mellom fosterforeldre og opprinnelsesforeldre være anspent, og fosterforeldrene kan bli usikre på hva slags rolle de egentlig har eller skal ha i fosterbarnets liv. Dette kan bli satt på spissen når det er samvær og de tre partene er i kontakt med hverandre, direkte eller indirekte.

Pkt. 5.3 i Fosterhjemsavtalen viser at fosterforeldre har en klar foreldrerolle. Alt det som forventes av daglig omsorg for fosterbarnet, er der knyttet til fosterforeldrerollen. Allikevel kan det oppstå usikkerhet, og usikkerheten må da ligger i den følelsesmessige involveringen med barnet.

Fosterbarn er jo i den spesielle situasjonen å stå mellom to sett foreldre, og begge er av stor betydning. Fosterforeldre på sin side kan tenke at det er viktig for fosterbarnet deres å bevare og eventuelt videreutvikle tilknytningen til sine foreldre og at de må holde seg litt tilbake følelsesmessig for ikke å gjøre situasjonen vanskelig for fosterbarnet.

Fosterforeldre kan også ønske å beskytte seg selv mot sterk følelsesmessig involvering med fosterbarnet. Fosterhjemsplasseringer er jo i utgangspunktet midlertidige, noe som betyr at det ligger en avskjed et sted der i framtiden. Det kan det være vondt å tenke på, og forståelig å ønske å skjerme seg mot.

Men det viktigste for fosterbarnet er å ha mennesker rundt seg som satser alt. Så langt fosterbarnet lar deg få lov, skal du gi den daglige omsorgen med det du har av varme og kjærlighet. Å reservere seg betyr at fosterbarnet blir gående i et følelsesmessig tomrom, noe som med sikkerhet forlenger og vanskeliggjør den tilhelingen som det ligger i å vite at noen bryr seg ordentlig om en.

Så vil det være kortere eller lengre perioder hvor fosterbarnet ikke orker å ta imot det du har å tilby. Da er det du som blir satt på vent, noe som kan gi opphav til tvil og usikkerhet. Dette kan du trenger hjelp og støtte for å forstå og leve med.

Det viktigste er å ikke reagere på fosterbarnets avvisning med å avvise tilbake.

– Spesialist i klinisk psykologi, Vigdis Bunkholdt

Medvirkende i og til filmen

Takk til:
For innspill til tema: Arbeidsgruppen i prosjektet med Sigrid Finsland Smeplass, Kjerstin Anker Olsen, Åse L. Larsen, Lene Vårmartveit, Merete Skaarud, Tove M.S. Wahlstrøm og Norsk Fosterhjemsforening sine fylkesforeninger, frivillige og medlemmer.
RVTS Øst for lån av filmklipp

Prosjektledere i Norsk Fosterhjemsforening:
Marianne Oftedahl og Tone Granaas

Faglige rådgivere:
Marit Kjølseth Bræin og Vigdis Bunkholdt

Skuespillere:
Ann Helen Lyby (fostemor Anne), Øivind Messel Williamsen (fosterfar Øystein), Julian Borchgrevink Næss (fosterbarn Johan), Klara Lyby (fosterbarn Karoline), Mille Korsgaard (fosterbarn Mette), Siri Elisabeth Prestmo (mamma til Johan)

Manus og videoproduksjon: Suzanne Schönkopf, Bravissimo AS

Finansiell støtte: Stiftelsen Dam