03 – Analyse og vurdering

Ved å ha flere mulige forklaringer på bordet, kan vi være nysgjerrige, samle informasjon og tilpasse hjelpen bedre til barnet. Bruk kartleggingsverktøyene til å utforske disse hypotesene- og når dere lander på hovedhypotserer blir det lettere å velge riktig tiltak.

• Opplevelsen av å bli tvunget
• Endringer i hverdagsrytmen
• Tap av fritid, lek eller skoleaktiviteter
• Gamle, ubehagelige minner som vekkes
• Nye vonde erfaringer med lite sensitive foreldre
• Følelse av å være invadert eller observert
• Savn etter foreldre i etterkant
• Skyld, skam, sorg eller sinne
• Opplevelse av å være annerledes
• Ukjent kultur eller lite kjente foreldre
• Lojalitetskonflikter mellom hjemmene
• Manglende forståelse og bearbeiding i etterkant

Tips: Følg med på barnets reaksjoner over tid.
Bruk gjerne samværskalenderen eller samværskartet for å se mønstre og utvikling.

Her er noen mulige hypoteser og spørsmål som kan hjelpe dere i utforskningen:

Hypotese 1: Barnet trigges av minner fra fortiden

Skremmende og vonde omsorgserfaringer kan vekkes under samvær med foreldre. Selv om samværssituasjoen er trygg nå (f.eks med tilsyn) blir barnet minnet om vonde opplevelser som setter i gang stressreaksjoner.

Vær spesielt oppmerksom på:

• Hvilke erfaringer har barnet med seg?
• Hvilke triggere kan finnes i samværssituasjonen?
• Er reaksjonene knyttet til hele samværet (bare det å skulle møte mamma og pappa) eller er det mer knyttet til spesifikke tema?
• Er opplevelsene bearbeidet, eller unngår barnet å snakke om dem?
• Hvordan kan vi støtte barnet i å skille mellom før og nå? (aktiviteter før, under og etter)
• Hvordan kan dere bistå med nye erfaringer i samværssituasjonen?

Tips: se spesielt på Skjema for Kartlegging av vonde hendelser, Barnets reaksjoner på samvær, og på “samværskartet.”

Hypotese 2: Barnet opplever nye belastninger under samvær

Det kan være nye belastninger under samværet som er ubehagelig, skremmende, og vanskelig for barnet å forholde seg til. Det kan handle om press fra foreldre, tema som blir tatt opp, manglende sensitivitet, eller andre ting ved situasjonen som oppleves belastende for barnet.

Vær spesielt oppmerksom på:

• Hvordan fungerer foreldrene under samvær?
• Er foreldrene sensitive for barnets behov?
• Blir det lagt ansvar eller skyld på barnet?
• Hvordan fungerer samspillet under samværet?
• Hvilke mestringsstrategier observerer dere hos barnet (kamp, flukt, frys, føyelighet)?

Tips: Se på tips til “samtaler med barn”, kartlegging av av mestringsstrategier og “samværskartet”

Hypotese 3: Barnet misliker gjennomføringen av samværet

Det kan være selve gjennomføringen av samværet som er krevende for barnet, for eksempel at det forstyrrer hverdagen, eller gjennomføres på en måte som er ubehagelig og stressende.

Vær spesielt oppmerksom på:

• Føler barnet seg tvunget?
• Skaper samværet forstyrrelser i skole og fritid?
• Er barnet blitt hørt og involvert i planleggingen?
• Har dere funnet et sted som barnet trives med?
• Medvirker aktiviteten til barnets opplevelse av «å være annerledes»?

Tips: Se på tips til “samtaler med barn”, ha et blikk på barnets utviklingsoppgaver, og hva som er mest viktig for barnet der det er i utviklingen.

Hypotese 4: Barnet kjenner ikke foreldrene godt nok

Barn som møter foreldre sjelden, kan oppleve det som ukomfortabelt med samvær fordi de ikke kjenner foreldrene, og kan synes at foreldrene plutselig kommer for tett på. Foreldre som ser barna sjelden, vil gjerne bruke situasjonen til å komme nærmere barna. Det kan bli en mis-match i situasjonen som kan bli vanskelig for alle.

Vær spesielt oppmerksom på:

• Hvor lenge har barnet bodd borte fra foreldrene?
• Oppleves situasjonen fremmed eller påtvunget?
• Er barnets historie formidlet på en alderstilpasset måte?
• Er hyppighet og varighet tilpasset?
• Er det kulturelle referanser som bidrar til en opplevelse av å være fremmed?

Tips: Se på tips til “samtaler med barn” for å utforske mer hvordan det oppleves for barnet.

Hypotese 5: Barnet savner foreldrene eller står i lojalitetskonflikt

Samvær kan sette i gang mange følelser og det kan være mye å bearbeide etterpå. Barnet kan kjenne mer savn fordi de har vært sammen og tilknytningen er vekket. Det kan være vanskelig å veksle mellom voksne (fosterforeldre og biologisk foreldre) som er så forskjellig? Kanskje bekymrer barnet seg for hvordan foreldrene har det når de ikke er sammen?

Vær spesielt oppmerksom på:

• Er foreldrene fortsatt barnets viktigste tilknytningspersoner?
• Anerkjennes barnets kjærlighet til begge “sett” foreldre?
• Har barnet noen å dele savnet sitt med?
• Vet barnet nok om hvordan foreldrene har det når de ikke er sammen?
• Får barnet hjelp til å sette ord på at det kan være vanskelig å være «glad i begge»?
• Kan barnet ha med seg «overgangsobjekt» til og fra samvær (f.eks bamse el leke) som kan hjelpe i overgangene og skape kontinuitet?
• Får fosterforeldrene nok hjelp til å håndtere sine reaksjoner ovenfor foreldrene, og tåler de at barna fremdeles er nært knyttet til sine biologiske foreldre?

Tips: Se på tips til “samtaler med barn” for å utforske mer hvordan det oppleves for barnet

Hypotese 6: Dynamikk mellom voksne gjør situasjonen krevende

De voksne rundt barnet kan ha konflikter som blir tydelig under samværet, for eksempel mellom fosterforeldre, og foreldre, eller mellom barnevernansatte og foreldre/fosterforeldre. Dette kan skape ubehag hos barnet som medfører til stressreaksjonene hos barna.

Vær spesielt oppmerksom på:

• Er det konflikter eller dårlig samarbeid mellom voksne?
• Hvordan merker barnet dette?
• Hvilke tiltak kan bedre dynamikken?
• Hvordan foregår overlevering til samvær, hvem er til stede og hvordan fungerer det?

Tips: Se på “kartlegging av samarbeid”, og “kartlegging av kulturelle dimensjoner”.

Hypotese 7: Barnet har en sårbarhet eller mange belastninger samtidig

Det kan være mange ting sammen som gjør at samvær blir krevende. Kanskje står barnet ovenfor store endringer i hverdagen, overgang til ny skole, nye valg som skal tas, flytting, brudd osv. Dersom barnet har med seg en sårbarhet (sykdom, funksjonsnedsettelse, psykisk lidelse) kan det bli ekstra krevende, og tilrettelegging blir særdeles viktig.

Vær spesielt oppmerksom på:

• Er barnet kartlagt for spesielle behov (f.eks. ADHD, autisme)
• Er det for mange endringer i livet samtidig?
• Har foreldrene tilstrekkelig informasjon om barnets sårbarhet/spesifikke behov.
• Trenger barnet mer forutsigbarhet og tilpasning?

Tips: Se på “Kartlegging av barnets funksjon”-og annen informasjon om barnet.

Hypotese 8: Samvær med søsken blir overveldende

Når det er samvær med foreldre og søsken kan det noen ganger bli overveldende. Barnet har for eksempel behov for mer oppmerksomhet / støtte fra forelder, og foreldre klarer ikke å balansere alle barnas behov opp mot hverandre.

Vær spesielt oppmerksom på:

• Klarer foreldrene å møte alle barnas behov samtidig?
• Har barnet behov for mer individuell oppmerksomhet?
• Hvilke aktiviteter passer best når det er flere søsken til stede?
• Hvilke omgivelser passer best når flere søsken er sammen?

Tips: Se på “tips til samtaler med barnet”

Hypotese 9: Samvær gjør barnet usikker på “hvem som skal passe på”.

Samværet kan sette i gang uro i barnet om av hvem som skal passe på, og hvor barnet skal bo. Selv om det har fått beskjed om at det skal bo i fosterhjemmet, kan det være usikkerhet rundt grunnleggende omsorgsbehov som vekkes i forbindelse med samvær.

Vær spesielt oppmerksom på:

• Hva har barnet fått høre om målsetting med samvær?
• Er det en ny rettssak som er ventet?
• Hva formidler foreldrene til barnet under samvær?
• Hva formidler fosterforeldrene etter samværet?
• Hva er barnets opplevelse av plasseringen, og forståelse av varighet?

Tips: Se på “tips til samtaler med barnet” , på “samværskalenderen” og følg med på barnets utvikling over tid.

10. Andre hypoteser:

Har dere en annen hypotese om hva som kan forårsake barnets reaksjoner?
– Hvilke andre forklaringer er spesielt aktuelle?
– Hvordan kan dere beskrive det ? 

Refleksjonsspørsmål

• Hvilke hypoteser passer best for dette barnet?
• Hvilken informasjon har vi – og hva mangler vi?
• Hva trenger vi å utforske videre for å forstå bedre?
• Hva ser dere når dere systematiserer barnets reaksjoner i Samværskalenderen og får bedre oversikt?

Bruk kartleggingsverktøyene for å samle systematisk informasjon.

Mange ganger vil flere hypoteser være aktuelle.

Når vi lander på noen hovedhypotserer kan det hjelpe oss med å utforske tiltak som kan være til hjelp for barnet og foreldrene

Tiltakene vi prøver er ikke fasiten, men en måte å teste hypotesene på. Når vi ser hvordan barnet reagerer, lærer vi mer – og kan justere både hypoteser og tiltak.

Gå til: sjekkliste Hypoteser å utforske Gå til: sjekkliste Hypoteser å utforske

Adelina (8 mnd)

Adelina hadde tidlige belastninger og et brudd med familien. Hun kjenner ikke far godt nok (hypotese 4), og samværet kan minne henne om tidligere erfaringer (hypotese 1). Far kan bli utrygg med tilsynsfører til stede (hypotese 6). Beredskapsforeldrenes støtte blir viktig (hypotese 7).

Oliver (10 år)

Oliver har vanskelige erfaringer fra en oppvekst med rus og uforutsigbarhet. Samværet kan vekke gamle minner (hypotese 1) eller gi nye belastninger (hypotese 2). Han kan kjenne på uro og skyld (hypotese 5), og strever også i hverdagen (hypotese 7). Dynamikk mellom voksne er krevende (hypotese 6), og samvær med søsken kan bli overveldende (hypotese 8).

Alex (16 år)

Alex opplever kritikk og press under samvær (hypotese 2), og står i en lojalitetskonflikt (hypotese 5). Hen føler seg annerledes og ønsker utredning for sårbarheter (hypotese 7). Samvær med flere familiemedlemmer kan bli ekstra krevende (hypotese 8).

Gå til: sjekkliste Sammenheng Gå til: sjekkliste Sammenheng mellom kartlegging, hypoteser og tiltak. Egne barn