Adelina er en 8 mnd gammel baby. Foreldre er fra Ukraina, og hun har 6 søsken. De er muslimer. Da Adelina var 4 måneder ble hun flyttet til et fosterhjem. Søsknene hennes ble også flyttet i fosterhjem, alle i ulike hjem.
Adelinas mor er psykisk syk, og er innlagt på psykiatrisk avdeling. Mor har ikke samvær akkurat nå, da hun er for dårlig til å kunne ivareta datteren.
Mor har anklaget far for vold. Det er ikke bekreftet, og det er det er ikke mistanke om vold mot barna.
Far ønsker omsorgen for barna, og det jobbes nå med kartlegging av fars omsorgskompetanse. Far ønsker mer samvær, og er i dialog med barneverntjenesten om dette. Dette gjøres bl.a under samvær. Det er tilsynsfører tilstede under samvær, som har spesialkompetanse på kartlegging.
Far har samvær alene med Adelina annenhver uke, og annenhver uke med søsken.
Adelina er generelt veldig sensitiv for stimuli, blir veldig stresset av høye lyder og mye kontakt. Hun klamrer seg til beredskapsmor når hun leveres, gråter veldig mye under samvær, er årvåken og synes stiv i kroppen. Hun søker lite trøst hos far. Det observeres at far synes lite intuitiv, er stiv i bevegelsene sine og det vurderes at han er usikker i møte med Adelina. Far opplever seg krenket av å bli observert på denne måten, og sier at det er ekstra vanskelig fordi det er en dame uten hijab som skal observere. Far ønsker samvær uten tilsyn, og mener det er unødvendig med kartlegging. Han sier at han er far, og at det burde være nok til å avgjøre at han bør ha omsorgen for barna.
I etterkant av samvær er det ca 4 netter hvor Adelina sover lite. Hun er vanskelig å trøste, og beredskapshjemmet ser at hun er marmorert i huden. Beredskapshjemmet strever med å forstå Adelinas signaler etter samvær.