05 – Refleksjon og evaluering

Når vi evaluerer, ser vi på hvordan tiltakene virker i praksis, og bruker denne kunnskapen til å gå videre i sirkelen – tilbake til kartlegging, hypoteser og nye tiltak. På den måten holder vi barnets behov i sentrum, og gir samværet mulighet til å bli en utviklingsstøttende erfaring.

Evaluere

Samvær er ikke statisk – det må tilpasses barnets alder, utvikling og livssituasjon. Evaluering handler om å undersøke hvordan barnet reagerer på tiltak, justere kursen, og se samvær i et livsløpsperspektiv.

Hvordan virker tiltakene nå der barnet er i sin utvikling?

Evaluering hjelper oss å se om vi er på rett vei. Hvis ikke, går vi tilbake til kartlegging og hypoteser, og prøver på nytt. På den måten holder vi prosessen levende og tilpasset barnet.

Være spesielt oppmerksom på:

• Barnets behov og ønsker vil endre seg gjennom livet.
• Selv vanskelige samvær kan gi barnet viktig erfaring og forståelse av sitt opphav.
• Timing er avgjørende – det som ikke fungerer nå, kan fungere senere. 
• Hjelperne må justere støtte og informasjon etter barnets utvikling.
• Hvordan fosterhjem/institusjon, skole og andre aktører opplever situasjonen Noen ungdommer søker sine røtter – andre vil helst ikke snakke om dem akkurat nå.
• Respekt for barnets prosess- og kapasitet er et nødvendig i dette arbeidet.

Eksempel på verktøy for evaluering
– F.eks. bruke samværskalender eller samværskart , eller andre evalueringsverktøy dere bruker i tjenesten.

Justere

Noen ganger må samvær justeres for å ivareta barnets behov og utvikling. Her er tips til vurderinger og justeringer som kan gjøres.

Spørsmål som hjelper oss å justere

• Hvordan virker tiltakene?
• Har barnets funksjon endret seg?
• Er noen hypoteser styrket eller avkreftet?
• Har barnets behov eller utviklingsoppgaver endret seg?
• Hvordan fungerer arbeidsalliansen nå?
• Er stressnivået håndterbart for barnet?

Justeringer i samvær for “våre barn”

Adelina (8 mnd)
Tiltakene ble evaluert etter noen uker. Hun var fortsatt svært urolig etter samvær.
– Hypotesen om overstimulering ble styrket → vi kortet ned samværene og la inn mer reguleringsstøtte.

Oliver (10 år)
Tiltakene ble evaluert etter noen måneder. Smertene avtok ikke.
– Hypotesen om triggere ble styrket → samværet ble stoppet.

Alex (16 år)
Tiltakene ble evaluert etter en periode med økt skolefravær. Kritikk under samvær fortsatte å belaste sterkt.
– Rammene ble endret, og vi la inn samtaler om identitet og løsrivelse.

Eksempler på justeringer

• Varighet: Gjøre samværene kortere eller lengre
• Hyppighet: Øke eller redusere antall samvær
• Sted: Endre arena (nøytral plass, ute, hos fosterhjemmet, eller hos foreldrene)
• Rammer: Legge inn pauser, struktur eller faste ritualer
• Støtteperson: Ha med en trygg voksen som kan avlaste og støtte barnet
• Innhold: Tilføre aktiviteter som gir mestring og glede
• Timing: Justere tidspunkt i forhold til barnets døgnrytme, skole, fritid eller belastninger ellers i livet

Små endringer kan ha stor betydning for hvordan barnet opplever samværet og hvordan relasjonen utvikler seg.

Eksempler på spørsmål du kan stille barnet eller ungdommen:

• Hva var det beste med samværet?
• Var det noe som var vanskelig?
• Hvordan hadde du det i kroppen før, under og etter samværet?
• Hva ønsker du at vi skal gjøre neste gang?
• Er det noe du savner, eller noe du vil slippe?

For små barn kan man bruke enkle verktøy som smilefjes, tegninger eller symboler for å uttrykke opplevelser.

For ungdommer kan det være nyttig med mer åpne spørsmål, eller å bruke skriftlige refleksjoner.

Husk: Barnets svar gir viktig informasjon, men må alltid forstås i lys av barnets alder, utvikling og livserfaringer.

Hvordan kan vi støtte barnets relasjonelle miljø nå- og fremover?

• Samvær handler også om å legge grunnlag for viktige relasjoner inn i voksenlivet.
• Still dere spørsmålet: «Hvordan kan vi støtte relasjoner i dag, slik at barnet har mulighet for gode bånd også i fremtiden?»
• Hvem blir viktig for barnet fremover?
• Hvordan støtte mulighet for kontinuitet i relasjoner?
• Hvordan bygge et nettverk rundt barnet som gir barnet tilhørighet og felleskap?
• «Hvordan tror du barnet vil oppleve kontakten med foreldrene når det blir voksent?»

Hva hindrer oss fra å komme videre?

Har vi felles forståelse, eller spriker den?

Trenger vi å utvide vår forståelse

Evaluering hjelper oss å lære underveis. Noen tiltak bekrefter hypoteser, andre viser oss at vi må tenke på nytt. Det viktige er ikke å finne en «fasit», men å skape en kontinuerlig prosess som gir barnet trygghet, kontinuitet og rom til å utvikle seg. Slik henger evalueringen sammen med alle de andre områdene i SamværsSirkelen – og minner oss på at samvær alltid må være fleksibelt, utforskende og tilpasset det enkelte barnet.