Evaluere og reflektere
Livsløpsperspektiv
Samvær og relasjon til foreldre vil endre seg i løpet av barnets utvikling. Nye tema dukker opp, og barnet får nye utviklingsbehov. Barn vil søke ny informasjon, og ser erfaringene på ny måte ettersom de blir eldre. Mange vil finne ut mer om sine røtter, og forstå mer om hvorfor ting ble som det ble. Selv «dårlige «samvær kan være viktig for at barnet forstår mer av hva som har skjedd, og får nye erfaringer med sine foreldre. Jo mer vi hjelper barn med å tåle sitt eget liv, og sine erfaringer, desto mer vil de bli komfortable med seg selv og sine relasjoner.
Det kan være perioder hvor barnet ønsker mer samvær, og perioder hvor det ikke ønsker å møte foreldrene sine i det hele tatt. Noen barn skal tilbakeføres til foreldrene. Det er viktig med timing og være klar over at slik det er nå, behøver det ikke være for alltid.
Gjennom samvær får barnet nye erfaringer med foreldrene som det tar med seg, og som kan styrke relasjonen, men som også kan gjøre det enda vanskeligere. Hjelperne må være i stand til å justere seg, tilpasse informasjonen, og støtten vi gir. Det er viktig at vi har et langt perspektiv, og er bevisste på hvem som vil være viktige for barnet fremover i livet. For noen barn vil de biologiske foreldrene alltid være de primære tilknytningspersonene, mens for andre barn er det fosterforeldrene som vil ha denne funksjonen. Målet bør være å få til mest mulig kontinuitet, beskyttelse og et berikende relasjonelt miljø som støtter barnets utvikling.
Justere
- Hvordan virker tiltakene våre?
- Er det endringer i barnets funksjon som følge av tiltakene?
- Hvordan virker tiltakene sammen med andre aktiviteter i barnets liv?
- Har tiltakene medført at en av hypotesene er blitt sterkere? Eller har vi avkreftet andre hypoteser?
- Har barnets behov endret seg? Har samspillet mellom foreldre og barn endret seg?
- Er det nye utviklingsoppgaver barnet jobber med, slik behovet for kontakt har endret seg?
Noen ungdommer vil gjerne vite mer om sitt opphav, og kulturelle tilhørighet, mens andre vil helst være så lik andre at de ikke vil ha minst mulig med sitt opphav i denne perioden. Det betyr ikke at det skal være slik alltid, men det kan være viktig for ungdommen akkurat nå- slik at det får jobbe med løsrivelse, og å finne sin egen identitet.
Hvordan er arbeidsalliansen med de ulike aktørene nå?
Gå tilbake til kapittel 1 og se på arbeidsalliansen og hva som eventuelt kommer i veien for en felles forståelse.
Her er noen spørsmål som kan være nyttig å stille:
- Har vi et felles mål? Eller har målsettingen endret seg?
- Bør samværet justeres, eller har vi funnet en form som passer barnet og foreldrene?
- Er stressnivået overkommelig for barnet?
- Hvilke positive erfaringer får barnet gjennom samværet?
- Hvordan kan dere støtte relasjonen mellom barnet og foreldrene slik at det også kan fungere best mulig i fremtiden?
- Hvis dere ser fremover, når barnet blir voksen, kan dere støtte kontakten på en måte som gjør at de kan ha en god relasjon fremover?
Dersom det er krevende, og vanskelig å forstå barnets reaksjoner, -forsøk å gå tilbake til de ulike stopp-punktene i denne sirkelen for å utforske videre.
