Fosterhjemskontakt 1/23

Oppstartsmålingen av Barnevernsreformen er klar!

Barnevernreformen startet 1. januar 2021. Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning har fått i oppdrag av BufDir å gjennomføre en ekstern følgeevaluering av reformen. Nå foreligger første rapport fra oppstartmålingen.

Generalsekretær Tone Granaas roser en omfattende rapport  som blir spennende å følge videre for å se utviklingen i kommunene. – Jeg merker meg at mange kommuner ikke er kommet i gang med endringsarbeidet, og at barnevern ikke er høyt nok prioritert. At det avdekkes bekymring for å sikre kapasitet og kompetanse på fosterhjemsområdet er ikke overraskende, men nok en gang et alvorlig varsku til både nasjonale politikere og kommune politikere, sier Granaas.

Du kan lese hele rapporten her.

Hva betyr det å ha fått en ny barnevernslov?

Den nye barnevernsloven trådte i kraft fra årsskiftet. Den gamle loven var 30 år gammel og det var behov for ny lov.  Menneskerettighetene er kommet til uttrykk i ny lov. Overordnet skal den nye loven gi styrket barneperspektiv og tydeligere ansvar.

  • Formålet med den nye barnevernsloven er et styrket barneperspektiv. Barnets beste skal være et overordnet prinsipp og førende for alle avgjørelser og tiltak.
  • Loven skal sikre rettssikkerheten til barnet og barnets foreldre.
  • Barnets medvirkning er av sentral betydning for å ivareta barnets beste.
  • Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal hensyntas i alle faser av saken, og samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.
  • Barneverntjenesten pålegges strengere krav til saksbehandling, journalføring og planmessig arbeid.
  • Avgjørelser barnevernet tar skal begrunnes, og basere seg på dokumenterbart oppdatert fakta og individuelle vurderinger.

Det skal nå være kommunens ledelse (kommunestyre og kommunedirektør) som har det overordnede ansvar for barneverntjenesten. Kommunestyret skal ha årlige redegjørelser om barneverntjenestens arbeid og vedta plan for kommunens forebyggende arbeid.

Fylkesnemnda er i ny lov blitt hetende barneverns – og helsenemnda.

Tydeligere om samvær

Loven har et eget kapittel om samvær og kontakt etter omsorgsovertagelse.

  • Det lovfestes at nemnda skal fastsette samvær etter en konkret vurdering.
  • Hovedhensynet det skal legges vekt på ved fastsettelsen av samvær er barnets rett til beskyttelse og utvikling, barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.
  • Det skal gjøres en helhetlig vurdering av om samværet er til barnets beste.
  • Det lovfestes at samværet kan begrenses eller falle helt bort bare der det foreligger spesielle eller sterke grunner.

Oppfølging av barn og foreldre

Loven har et eget kapittel som gir regler for oppfølging av barn og foreldre.

  • Barneverntjenesten pålegges å utarbeide en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølging av barnet og foreldrene. Det går frem at planen blant annet skal beskrive barnets behov og eventuell oppfølging som kan bidra til at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet.
  • Loven vektlegger familie og nettverksplasseringer, og barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem.
  • Det er også vedtatt en bestemmelse om plikt for barneverntjenesten til å be Bufetat om en tverrfaglig helsekartlegging for et barn som skal omsorgsplasseres. Det er uvisst når denne lovregelen trer i kraft

Anerkjennelse av fosterhjem som viktig tiltak i barnevernet

Regler om fosterhjem er samlet i et helt eget kapittel i loven. Her gis det bla regler om at barn har rett til forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og behandles hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Flere regler fra fosterhjemsforskriften er løftet inn i kapittelet.

  • En ny regel er lovfesting av at fosterforeldre har en lovhjemlet uttalerett før barneverntjenesten treffer vedtak om flytting av barnet til en annen omsorgsbase. Dette har tidligere vært praksis, men nå løftet opp i lov.
  • Barneverntjenestens plikt til å følge opp barnet i fosterhjemmet og fosterfamilien er også tydeliggjort i en egen paragraf.

Forbud mot privat tjenesteyter

Det er vedtatt en ny regel som forbyr barneverntjenesten å plassere barn i et fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om fosterhjemsoppdraget. Denne trer i kraft sommer 2023, og har ikke tilbakevirkende kraft på eksisterende plasseringer.

Vi er bekymret for om dette forbudet gir et dårligere tilbud til barna, og større belastninger på kommunale fosterhjem, med fare for flere utilsiktede flyttinger.

Lite nytt om fratagelse av foreldreansvar

Det er verdt å merke seg at reglene for omsorgsovertagelse, fratagelse av foreldreansvar og opphevelse av disse vedtakene i hovedsak er lik som den gamle barnevernloven. En omsorgsovertagelse er i utgangspunktet midlertidig og målet skal være gjenforening. For å tydeliggjøre dette er det presisert i loven at barneverntjenesten systematisk og regelmessig må vurdere om vedtak om omsorgsovertagelse kan oppheves.

Les mer om ny barnevernslov på Bufdirs sine nettsider: https://ny.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/ny-barnevernslov/

Lovteksten for ny barnevernslov finner du her.

Statsforvalterne har samarbeidet om å lage noen opplæringsvideoer – de finner du her.

Kontakt oss om du har spørsmål om kontingent

Nå i starten av januar sendes årets medlemskontingent ut til våre medlemmer og støttemedlemmer. Som bruker- og interesseorganisasjon er vi avhengig av støtten vi får fra alle våre medlemmer. 

I år trer ny barnevernslov i kraft, men det er lite som styrker barn i fosterhjem sin rettsikkerhet. Norsk Fosterhjemsforening jobber for å styrke rettighetene til barn i fosterhjem og fosterforeldre, og bedre fosterhjemsomsorgen på alle nivåer. Alle våre medlemmer gir oss en sterkere stemme i møte med politikere og myndigheter og deres bidrag er viktigere enn noen gang. Derfor håper vi at så mange som mulig blir med oss videre. 

Har du spørsmål om årets medlemskontingent? Send oss en e-post post@fosterhjemsforening.no eller ring oss på 23 31 54 00.

 

 

 

Fosterhjemskontakt 4/22

Pangstart for Kajafondet gir behov for flere bidrag

Utvikler metode for foreldreoppfølging i Brobyggerprogrammet RAUSHET

Norsk Fosterhjemsforening gjennomfører et prosjekt der hovedmålet er å bidra til at landets barneverntjenester lykkes i sitt arbeid med oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertagelse. I prosjektet skal vi utvikle en gruppebasert metode for oppfølging av foreldre etter omsorgsovertagelse.

Torsdag til fredag forrige uke gjennomførte vi en viktig workshop i prosjektet. I Stavanger deltok fem barnevernstjenester fra fire pilotkommuner og ga viktige innspill til hva som fremmer og hva som er barrierene for god foreldreoppfølging. Svært engasjerte folk og en fantastisk gruppe som ga god bestilling på hva de ønsker og hva som må til for å kunne få dette til.

Prosjektet er finansiert av Bufdir og bygger på verdiene i Brobyggerprogrammet RAUSHET. Brobyggerprogrammet er en samarbeidsmetode for fosterforeldre, foreldre og barnevernstjenesten. Dette er et tilbud til barnevernstjenester og kan være et ledd i den foreldreoppfølgingen foreldre har krav på. Vi ser frem til neste milepæl i prosjektet som er fire samlinger med foreldregruppene i de fire pilotkommunene og de finne sted mellom januar og mars.

I prosjektet samarbeider vi med Bufetats spisskompetansemiljø for foreldreoppfølging, Universitetet i Sørøst Norge og Organisasjonen for barnevernsforeldre. Cicular ways ved Katerina Medbøe Eriksen og Splint AS ved Maiken Lønnerød bidrar med sin utviklede metodikk i workshopenes praktiske del.

Vi ser frem til å dele oppdateringer om prosjektet med dere!

Les mer om Brobyggerprogrammet RAUSHET her.

Fosterhjemskontakt 3/22

Fosterhjemskonferansen 2022