Det er store og gode steg i riktig retning på fosterhjemsfeltet. Dette er et resultat av godt påvirkningsarbeid og en lyttende barne- og familieminister som har forstått mye av utfordringsbildet. Men det er noen mangler som hindrer å løfte fosterhjemsområdet opp til en trygg og forutsigbar 2026-standard, til det beste for barna.
Det er svært bekymringsfullt at innholdet i fosterforeldres økonomiske rettigheter er overlatt til den enkelte kommune å definere.
Kommunenes definisjonsfrihet ser vi resulterer i ulik praksis og uforutsigbarhet for fosterhjemmene og stabiliteten rundt barnet. Et eksempel på dette vises ved at mange fosterforeldre fortsatt ikke har fått kompensasjon for tapt tjenestepensjon, til tross for statlig overføring av midler fra juli i år. Dette fordi kommunene har fått frihet til å velge når innføring skal skje og først er forpliktet fra 1. januar 2026. Kommunene står fritt til å velge måten å oppfylle kompensasjonen på og med hvilket beløp, staten gir kun anbefalinger.
Kombinasjonen av at fosterforeldre ikke får tydelig økonomiske rettigheter samtidig som kommunene med vanskelig økonomi sparer inn, gir dårlig samarbeidsklima og hjelper hverken på stabilitet eller rekruttering av fosterhjemmene Norge så sårt trenger.
Fosterhjemsområdet bør bli bedre rettighetsregulert og et statlig spesialisert område, med ansvar for både kvalitet og økonomi. Dette mener våre medlemmer i Fosterhjemsundersøkelsene. I dette budsjettet overlates dessverre mer ansvar for både kvalitet og økonomi til kommunene, og vi tror ikke at den lange køen av barn som venter vil bli mindre av denne utviklingen.
Regjeringen anerkjenner nødvendigheten av en satsning på spesialiserte fosterhjem, som er riktig tiltak for mange av barna som venter på et fosterhjem har store og sammensatte helse- og omsorgsbehov. Samtidig så skal ikke staten (Bufetatene) prioritere å hjelpe kommunene med å rekruttere slike hjem – regjeringen innfører ikke bistandsplikt. De har to begrunnelser for dette, det ene er at de ikke tror at statlig bistandsplikt til kommunene vil gi flere spesialiserte fosterhjem, og det andre er at de vet at private aktører må på banen og bistå det offentlige – og de tror at regninga blir for høy. I stedet lager de et nytt pilotprosjekt, der Bufetat sammen med kommunene skal rekruttere kommunale spesialiserte fosterhjem med de samme rammer og faglige støtten som statlige spesialserte fosterhjem får. Dette bevilger de 9 millioner kroner til. Det er spennende og flott med dette nye prosjektet, vi trenger utvikling på feltet. Men vil dette gi spesialiserte hjem til de som står i køen i dag og trengte et hjem i går? Svaret tror vi dessverre er nei.
Regjeringen uttaler at man må regne med at det offentlige trenger hjelp fra private aktører innen barnevernet fremover. Tenker de da kun på institusjon, og ikke fosterhjem? 9 av 10 av barna som ikke kan bo hjemme de bor i fosterhjem. Er det ikke på tide at også barna som trenger fosterhjem får ekstra hjelp til å finne et trygt hjem?! Barna bryr seg ikke hvem som finner det, bare det er et trygt hjem som kan gi dem det de trenger, og er stabilt så lenge barna trenger det! De barna som trenger et spesialisert fosterhjem i dag, blir ofte kasteballer i systemet med mange brudd. De havner ofte til slutt opp på en institusjon, når de egentlig hadde behov for et spesialisert fosterhjem. Barna får ikke tiltak tilpasset sitt behov, og institusjonsplass er svært fordyrende for samfunnet!
Her er noen av funnene i statsbudsjettet som vedgår barn i fosterhjem og fosterforeldre:
- Fra 1. januar er barnevernreformen fullt ut finansiert, og kommunene skal betale alle egenandeler selv for spesialiserte fosterhjem og institusjoner. Vi er bekymret for at rammetilskuddet som blir overført til kommunene for dette formålet blir brukt til andre ting i en stram kommuneøkonomi, og at barna som trenger det mest blir salderingspost i kommunene og ikke får det spesialiserte tilbudet de trenger.
- Regjeringen anerkjenner rekrutteringsutfordringer på fosterhjemsområdet, og anerkjenner behovet for å skape bedre rammer for fosterhjemmene enn det har vært. Vi opplever mange gode og store steg i rett retning, så blir det spennende og se om kommunene forstår alvoret med fosterhjemskrisa og oppfyller hensikten med de rammene som regjeringen nå har lagt på plass for bl.a. tryggere økonomiske forutsetninger for fosterhjemmene. Det opprettholdes bevilgninger til å støtte kommunenes arbeid med å utvikle tiltak som rekrutterer og beholder flere fosterhjem, samt få større likhet i fosterhjemstilbudet geografisk.
- I stedet for hjelp til kommunene med statlig bistandsplikt på å rekruttere spesialiserte fosterhjem, så startes det opp et pilotprosjekt med spesialiserte kommunale fosterhjem, med bistand fra Bufetat. Disse hjemmene skal få tilnærmet like faglig oppfølging og rammer som statlige spesialiserte fosterhjem. Vi syntes dette er et spennende pilotprosjekt, men er bekymret for vilkårlighet og geografisk ulikhet av dette viktige spesialiserte tilbudet når det blir lagt til kommunene. Bra at regjeringen anerkjenner behovet for flere spesialiserte fosterhjem, og mer støtte også til kommunale fosterhjem – som ofte også har barn med store og sammensatte helse- og omsorgsbehov.
- Det følges opp med bedre organisering av tverrfaglig helsekartlegging, der spesialisthelsetjenesten får det faktiske ansvaret for å følge opp og sørge for helsetiltak til barna og ikke barnevernet/bufetat. Det er veldig nødvendig og bra!
- Kompensasjon for tjenestepensjon til alle fosterhjem som er frikjøpte eller ikke kan stå i jobb pga fosterhjemsoppdraget blir fulgt opp med bevilgning til kommunene. Fra 1. januar er kommunen lovpålagt for kommunene å kompenserer, og vi er spent på og vil følge med på utviklingen av ordningen og hvordan kommunene velger å løse dette. (Kommunene fikk midler til å starte med dette allerede fra 1. juli i 2025, men vi vet at ikke alle har brukt midlene til dette formålet)
- Det blir økte bevilgninger til Bufetat for å bistå og hjelpe kommunene med å følge opp alle nye lovvedtak i å styrke fosterhjemmenes rettigheter til å ivareta barnet i hverdagen, samt bedre kvalitet i oppfølgingen av fosterhjemmene.
- Bevilget noe midler til kommunene for å følge opp den nye retten fosterforeldre vil ha fra årsskiftet til å klage på flytting av barnet ut av fosterhjemmet til annet omsorgstiltak. Og det bemerkes i statsbudsjettet at det i tillegg er vedtatt en lovendring for å øke stabiliteten for barn som skal bo lenge i fosterhjem. For disse barna skal barneverntjenesten kunne fremme en sak til nemda om «varig opphold i fosterhjem». Dette er nye spennende rettigheter vi er spent på å følge bruk og effekt av.
- Økt bruk av familieråd, for å rekruttere flere fosterhjem i familie og nettverk. Ønsket effekt av dette er både for at barna skal slippe å flytte langt fra sitt hjemområde, samt rekruttere flere flerkulturelle fosterhjem mht barnas rett til egen kultur, språk og religion. En ny vinkling som nevnes i statsbudsjettet er å bruke familieråd også der det er samarbeidsproblemer mellom fosterhjem og barneverntjenesten eller fare for brudd. Dette vil vi følge med på videre, se hvordan dette blir organisert og om bruk av familieråd kan ha en postiv virkning på et komplekst og meget viktig område som samarbeidet mellom tjenesten og fosterhjemmet.
- Fortsetter bevilgninger av læringsnettverk mellom kommuner og satsning på interkommunale barneverntjenester i små kommuner, det er nødvendig for bedre kvalitet og kompetanse. Som et lite plaster på såret, siden regjeringen vraket masterkravet i barnevernet, har de bevilget noe mer til kompetanseheving av ansatte i barnevernet.
- Så er det litt merkelig at barn under barnevernet i Oslo, som trenger spesialiserte tjenester, ikke får samme finansiering til dette som barn i andre deler av landet. Det må utvikles bedre samahandling mellom statlig barnevern og Oslo kommune, både når det gjelder tiltak, kompetanse, statistikk, mm.
Regjeringen melder videre om at anmodningsvedtakene fra et flertall i Stortinget, som foreningen har spilt inn i sitt påvirkningsarbeid, ikke ennå er utredet. Dette gjelder følgende:
- Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan senke terskelen for at barnevernet kan stanse samvær som ikke er til barnets beste.(anmodningsvedtak 440/2025)
- Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene til fosterbarn og fosterforeldre ved flytting og/eller tilbakeføring. (anmodningsvedtak 441/2025)
- Stortinget ber regjeringa fremje lovendringsforslag som gir barn frå 12 år partsrettar i barnevernssaker frå 1. januar 2028. (anmodningsvedtak 1004/2025)
- Tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om at fosterforeldre som er syke/uføre ikke skal få avkortning i trygd/sykepenger fra NAV, kan ikke sees å være med i Statsbudsjettet 2026. Vi følger opp!
-«Vi vil følge opp statsbudsjettet med påvirkningsarbeid sammen med våre samarbeidsparter og ber selvfølgelig også om møter med våre nye stortingspolitikere på feltet. Det er viktig at disse får en god innføring og kompetanse på fosterhjemsfeltet, gis innsyn i viktig brukerkunnskap fra våre medlemmer slik at de kan gjøre et treffsikkert arbeid som folkevalgt for alle barn i fosterhjem og deres fosterforeldre. Anmodningsvedtakene som ikke er fulgt opp i statsbudsjettet vil vi følge opp ovenfor regjeringen og Barne- og familieminister Vågslid», sier generalsekretær Tone Granaas.