Over 400 barn står i kø og venter på et fosterhjem. Årets statsbudsjett tar flere gode og viktige steg i riktig retning – resultatet av målrettet påvirkningsarbeid og lyttende barne- og familieministre som har forstått mye av utfordringsbildet. Likevel mangler det fortsatt noen grep for å løfte fosterhjemsområdet opp til en trygg og forutsigbar standard i 2026 – til det beste for barna.
Uklare økonomiske rettigheter skaper uforutsigbarhet
Det er svært bekymringsfullt at fosterforeldres økonomiske rettigheter fortsatt overlates til den enkelte kommune å definere.
Denne friheten skaper ulik praksis, uforutsigbarhet og ustabilitet rundt barna. Et tydelig eksempel er kompensasjon for tapt tjenestepensjon – mange fosterforeldre har ennå ikke mottatt dette, til tross for at midlene ble overført fra staten i juli.
Kommunene står fritt til å bestemme når og hvordan kompensasjonen skal gis, og staten kommer kun med anbefalinger.
Når fosterforeldre ikke får tydelige rettigheter, og kommunene samtidig må spare, går det utover samarbeidsklimaet, stabiliteten og rekrutteringen av nye fosterhjem – noe Norge desperat trenger.
Fosterhjemsforeningens medlemmer mener at området bør være rettighetsregulert, med statlig ansvar for både kvalitet og økonomi. I årets budsjett ser vi dessverre det motsatte – mer ansvar og økonomisk byrde legges på kommunene. Det fryktes at dette vil føre til at køen av barn som venter på et hjem, ikke blir kortere.
Behov for flere spesialiserte fosterhjem
Regjeringen anerkjenner behovet for flere spesialiserte fosterhjem – et riktig og nødvendig tiltak for barna med store og sammensatte helse- og omsorgsbehov. Samtidig innføres ikke statlig bistandsplikt for Bufetat til å hjelpe kommunene med rekrutteringen. Regjeringen begrunner dette med at bistandsplikt ikke vil øke antallet hjem, og at kostnaden blir for høy med hjelp fra private aktører.
I stedet bevilges 9 millioner kroner til et pilotprosjekt der Bufetat og kommunene sammen skal rekruttere spesialiserte kommunale fosterhjem. Dette er positivt og nyskapende! Men vil det gi nok spesialiserte fosterhjem med det store antallet barn som trenger det?
Regjeringen sier at det offentlige vil trenge hjelp fra private aktører fremover. Men gjelder dette kun institusjoner – og ikke fosterhjem?
Ni av ti barn som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem. Da er det på tide å gi barna i køen ekstra hjelp til å finne et trygt hjem, uavhengig av hvem som finner det. Barna som venter på et spesialisert fosterhjem, opplever altfor ofte mange brudd og flyttinger. Mange ender til slutt på institusjon, selv om deres behov var et spesialisert fosterhjem. Dette er en stor belastning for barna, feil tiltaksbruk og– og dyrt for samfunnet.
Hovedpunkter fra statsbudsjettet for fosterhjemsområdet
- Fra 1. januar er barnevernreformen fullt ut finansiert, og kommunene skal betale alle egenandeler selv for spesialiserte fosterhjem og institusjoner. Vi er bekymret for at rammetilskuddet som blir overført til kommunene for dette formålet blir brukt til andre ting i en stram kommuneøkonomi, og at barna som trenger det mest blir salderingspost i kommunene og ikke får det spesialiserte tilbudet de trenger.
- Regjeringen anerkjenner rekrutteringsutfordringer på fosterhjemsområdet, og anerkjenner behovet for å skape bedre rammer for fosterhjemmene enn det har vært. Vi opplever mange gode og store steg i rett retning, så blir det spennende og se om kommunene forstår alvoret med fosterhjemskrisa og oppfyller hensikten med de rammene som regjeringen nå har lagt på plass for bl.a. tryggere økonomiske forutsetninger for fosterhjemmene. Det opprettholdes bevilgninger til å støtte kommunenes arbeid med å utvikle tiltak som rekrutterer og beholder flere fosterhjem, samt få større likhet i fosterhjemstilbudet geografisk.
- I stedet for hjelp til kommunene med statlig bistandsplikt på å rekruttere spesialiserte fosterhjem, så startes det opp et pilotprosjekt med spesialiserte kommunale fosterhjem, med bistand fra Bufetat. Disse hjemmene skal få tilnærmet like faglig oppfølging og rammer som statlige spesialiserte fosterhjem. Vi syntes dette er et spennende pilotprosjekt, men er bekymret for vilkårlighet og geografisk ulikhet av dette viktige spesialiserte tilbudet når det blir lagt til kommunene. Bra at regjeringen anerkjenner behovet for flere spesialiserte fosterhjem, og mer støtte også til kommunale fosterhjem – som ofte også har barn med store og sammensatte helse- og omsorgsbehov.
- Det følges opp med bedre organisering av tverrfaglig helsekartlegging, der spesialisthelsetjenesten får det faktiske ansvaret for å følge opp og sørge for helsetiltak til barna og ikke barnevernet/bufetat. Det er veldig nødvendig og bra!
- Kompensasjon for tjenestepensjon til alle fosterhjem som er frikjøpte eller ikke kan stå i jobb pga fosterhjemsoppdraget blir fulgt opp med bevilgning til kommunene. Fra 1. januar er kommunen lovpålagt for kommunene å kompenserer, og vi er spent på og vil følge med på utviklingen av ordningen og hvordan kommunene velger å løse dette. (Kommunene fikk midler til å starte med dette allerede fra 1. juli i 2025, men vi vet at ikke alle har brukt midlene til dette formålet)
- Det blir økte bevilgninger til Bufetat for å bistå og hjelpe kommunene med å følge opp alle nye lovvedtak i å styrke fosterhjemmenes rettigheter til å ivareta barnet i hverdagen, samt bedre kvalitet i oppfølgingen av fosterhjemmene.
- Bevilget noe midler til kommunene for å følge opp den nye retten fosterforeldre vil ha fra årsskiftet til å klage på flytting av barnet ut av fosterhjemmet til annet omsorgstiltak. Og det bemerkes i statsbudsjettet at det i tillegg er vedtatt en lovendring for å øke stabiliteten for barn som skal bo lenge i fosterhjem. For disse barna skal barneverntjenesten kunne fremme en sak til nemda om «varig opphold i fosterhjem». Dette er nye spennende rettigheter vi er spent på å følge bruk og effekt av.
- Økt bruk av familieråd, for å rekruttere flere fosterhjem i familie og nettverk. Ønsket effekt av dette er både for at barna skal slippe å flytte langt fra sitt hjemområde, samt rekruttere flere flerkulturelle fosterhjem mht barnas rett til egen kultur, språk og religion. En ny vinkling som nevnes i statsbudsjettet er å bruke familieråd også der det er samarbeidsproblemer mellom fosterhjem og barneverntjenesten eller fare for brudd. Dette vil vi følge med på videre, se hvordan dette blir organisert og om bruk av familieråd kan ha en postiv virkning på et komplekst og meget viktig område som samarbeidet mellom tjenesten og fosterhjemmet.
- Fortsetter bevilgninger av læringsnettverk mellom kommuner og satsning på interkommunale barneverntjenester i små kommuner, det er nødvendig for bedre kvalitet og kompetanse. Som et lite plaster på såret, siden regjeringen vraket masterkravet i barnevernet, har de bevilget noe mer til kompetanseheving av ansatte i barnevernet.
- Så er det litt merkelig at barn under barnevernet i Oslo, som trenger spesialiserte tjenester, ikke får samme finansiering til dette som barn i andre deler av landet. Det må utvikles bedre samahandling mellom statlig barnevern og Oslo kommune, både når det gjelder tiltak, kompetanse, statistikk, mm.
Anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen
- Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan senke terskelen for at barnevernet kan stanse samvær som ikke er til barnets beste.(anmodningsvedtak 440/2025)
- Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene til fosterbarn og fosterforeldre ved flytting og/eller tilbakeføring. (anmodningsvedtak 441/2025)
- Stortinget ber regjeringa fremje lovendringsforslag som gir barn frå 12 år partsrettar i barnevernssaker frå 1. januar 2028. (anmodningsvedtak 1004/2025)
- Tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om at fosterforeldre som er syke/uføre ikke skal få avkortning i trygd/sykepenger fra NAV, kan ikke sees å være med i Statsbudsjettet 2026. Vi følger opp!
-«Vi vil følge opp statsbudsjettet med påvirkningsarbeid sammen med våre samarbeidsparter, Vi ber selvfølgelig også om møter med våre nye stortingspolitikere på feltet. Det er viktig at disse får en god innføring og kompetanse på fosterhjemsfeltet, får viktig brukerkunnskap fra våre medlemmer slik at de kan gjøre gode og treffsikre beslutninger som folkevalgt for alle barn i fosterhjem og deres fosterforeldre. Anmodningsvedtakene som ikke er fulgt opp i statsbudsjettet følger vi opp ovenfor regjeringen og Barne- og familieminister Vågslid», sier generalsekretær Tone Granaas.