Lene Printzlau ble gjenvalgt som styreleder under et samlet og positivt Landsmøte 2025. De to neste årene har hun med seg nytt hovedstyre, ny kontrollkomité og ny valgkomité.
-Norsk Fosterhjemsforening blir sett og hørt, og vi oppnår stadig nye politiske gjennomslag for bedre rettigheter til våre medlemmer, sa styreleder Lene Printzlau da hun åpnet Landsmøtet 2025. Så satte hun kursen for fremtida sammen med resten av landsmøtedelegatene.
Spennende valg
Landsmøtet 2025 gjennomførte valg av tre viktige organer i vår forening for neste landsmøteperiode. Etter et spennende valg med flere dyktige kandidater å velge mellom, ble følgende tillitsvalgte valgt av landsmøtedelegatene:
Nytt hovedstyre
- Styreleder Lene Printzlau (Hordaland)
- Nestleder Merete Skaarud (Innlandet)
- Styremedlemmer: Tone Kolås (Nord-Trøndelag), Jasmin Agovic-Nordaas (Oslo) og Benedicte Møller Idsal (Rogaland) og Lena Slettli Gundersen (Troms)
- Vararepresentanter: Martin Santiago-Knoop (Akershus) og Øystein Boklund (Innlandet)
Ny valgkomité
- Leder Ellinor Askildensen (Akershus)
- Nestleder Ingmar Ulrik Jensen (Finnmark)
- Tom Ophus (Innlandet)
- Vara: Henriette Gyving (Oslo)
Ny kontrollkomité
- Leder Solfrid Ruud Rekdal (Oslo)
- Nestleder Anne Solberg (Oslo)
- Medlemmer: Hilde Nyman (Oslo)
- Varamedlem: Vigdis Madsen (Hordaland)
Enstemmig vedtatt handlingsplan og langtidsbudsjett
Handlingsplan for 2026 til 2028 ble presentert av generalsekretær Tone Granaas. Hun gjennomgikk satsingsområdene til foreningen, og viste også til konkrete saker som vi har oppnådd.
– Poltikken er alltid i endring. Politikere, både nasjonalt og lokalt, må få opplæring om fosterhjemsområdet og viktig brukerkunnskap fra Fosterhjemsundersøkelsen. Først med den innsikten, kan de ta gode, kunnskapsbaserte beslutninger på vegne av barn i fosterhjem og fosterforeldre. Vi jobber med påvirkningsarbeid for å få til blant annet prosessuelle rettigheter for fosterforeldre, bedre vern for familieliv i fosterhjem, rettighetsfeste innhold i økonomiske rammer, ettervern med rettighetsfestet innhold, bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem og at frikjøpte fosterforeldre må få rettigheter som om de var arbeidstakere, fortalte generalsekretæren. Hun redegjorde for hvordan foreningen jobber med påvirkning, fag, marked, kommunikasjon, medlemsaktiviteter/tilbud, prosjekter; forskning og organisasjonsutvikling.
Både handlingsplan og langtidsbudsjett ble enstemmig vedtatt av et samstemt Landsmøte.
Nye vedtekter
Forslag til endringer i vedtekter og retningslinjer ble presentert og stemt over, og disse trer i kraft omgående etter Landsmøtet. Noe av det nye er at unge mellom 16-25 år ikke trenger å bo fysisk i husstanden for å ha rettigheter og plikter i foreningen. Dette betyr at ungdom på ettervern som bor for seg selv, også vil få samme rettigheter som hjemmeboende ungdommer. De kan da stille med stemmerett på årsmøter i fylkene og stille til valg som tillitsvalgt, dersom de ønsker det.
Kontrollorganet
«En feilfri forening, er en død forening!». Slik åpnet Solfrid Ruud Rekdal kontrollkomiteen sitt innlegg. Hun redegjorde klart og tydelig hva komiteen har gjort i siste periode, og presiserte at foreningen jobber godt etter overordnet handlingsplan som ble besluttet på forrige Landsmøte. Også hun la vekt på store politiske gjennomslag, massive medieoppslag og forbedringer av blant annet varslingsrutiner. Kontrollkomiteen har lagt ned betydelig arbeid i siste landsmøteperiode, og de fikk applaus og godord for innsatsen de har gjort for foreningen.
Landsmøte-resolusjon 2025
Landsmøtet besluttet følgende resolusjon som blant annet skal brukes media- og påvirkningsarbeid, og den lyder slik:
«Barnas beste må være førende for organiseringen av fosterhjemsomsorgen. Ni av ti barn som ikke kan bo hjemme, vokser opp i fosterhjem. Fosterhjemmene er selve bærebjelken i barnevernet. Likevel er systemet i dag preget av store forskjeller fra kommune til kommune. Et barns mulighet til et trygt hjem avhenger rett og slett av hvor i landet det bor.
Køene av barn som venter på fosterhjem vokser. De lange ventelistene er ikke bare tall – de er barn som lever i usikkerhet, barn som ikke får hjelpen de trenger i tide, barn som får livene sine satt på vent. Dette er symptomer på en struktur som ikke fungerer. Kommunene gjør så godt de kan, men de har ulik kapasitet, kompetanse og ressurser. Krisen i fosterhjemsomsorgen klarer ikke kommunene å løse.
Staten må ta ansvar. Staten kan ikke bare ha det juridiske ansvaret, men må også ha oppgavene. Med statlig styring kan vi sikre like rammer og høy kvalitet for både barn og fosterhjem. Det vil gi større rettssikkerhet, mer forutsigbarhet og sterkere fagmiljøer.
Kommunene bør fortsatt drive forebygging og støtte familier før en omsorgsovertakelse. Men når barn tas ut av hjemmet sitt, øker kompleksiteten dramatisk – juridisk, faglig og relasjonelt. Da trengs det en spesialisert tjeneste med spisskompetanse, ressurser til rekruttering, og tett oppfølging av både fosterhjem og barnets foreldre.
Barns rett til trygghet kan ikke være avhengig av postnummer. Ved å flytte ansvaret for fosterhjemsomsorgen til staten setter vi barnas beste i sentrum – og skaper en ordning som er mer rettferdig, forutsigbar og bærekraftig.
Takk for innsatsen!
Foreningen takket av Jan Kristian Ødegaard og Anders Wengen fra Hovedstyret, samt Jasmin Agovic-Nordaas og Kjell Kirkeng fra kontrollkomiteen og Monica Sjursen Skogland og Monica Holst fra valgkomiteen. De har alle sammen gjort en formidabel innsats for Norsk Fosterhjemsforening i tråd av sine svært viktige verv i siste landsmøteperiode.
Hjertevarmt landsmøte
Vi takker møtelederne Knut Magne Ellingsen og Bjørnar Allgot som sørget for humor og trygg gjennomføring av Landsmøtet 2025.
-Dette var et hjertevarmt Landsmøte! Jeg kan gjerne bli fosterbarn hos en av dere som er i salen nå. For noen fine folk! sa møteleder Bjørnar Allgot avslutningsvis.
Vi takker alle som bidro til et flott og positivt Landsmøte 2025. Dette ble en inspirasjon for hovedstyre, landsmøtedelegater og sekretariat til videre ny innsats – til det beste for våre medlemmer og for barna!