Stortinget har nå vedtatt flere lovendringer kalt kvalitetsløftet i barnevernet, som inneholder mange gode og viktige tiltak for å styrke fosterhjemsomsorgen. Likevel har ikke Stortinget gått langt nok i å vedta økonomisk og juridisk forutsigbarhet for fosterfamilien, i tillegg til at kompetansekravet i barnevernet fjernes.
En viktig delseier
-Norsk Fosterhjemsforening feirer at Stortinget har vedtatt at barn skal få partsrettigheter fra 12 år fra 2028, samt lovregel om midlertidig stans av skadelig samvær, fosterhjem som ettervernstiltak og tiltak om varig fosterhjem for å nevne noe. I tillegg er vi glade for at Stortinget har vedtatt lovbestemmelse om barnevernstjenestens plikt til å betale kompensasjon av manglende opptjening av tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre og at det lovfestes at alle fosterforeldre skal få godtgjøring og utgiftsdekning. Likevel savner vi mer lovregulert innhold i disse økonomiske tiltakene, for å sikre økonomisk forutsigbarhet og stabilitet rundt fosterfamilien. Denne kampen vil vi fortsette å kjempe, sier generalsekretær Tone Granaas.
Kvalitetsløftet inneholder følgende lovendringer:
- Partsrettigheter fra 12 år: Stortinget har bedt regjeringen fremme eget lovforslag hvor partsrettigheter for barn blir senket fra 15 år til 12 år. Forslaget vil tre i kraft i 2028. Det skal utvikles og tilrettelegges for barnevennlige prosesser og advokater med egnet kompetanse til å representere barn.
- Styrket rettssikkerhet ved samvær for barn: Det innføres nye regler for midlertidig stans av samvær om det anses fare for at barnet blir skadelidende om samvær gjennomføres. ikke kun nødrett som tidligere. Barnevernstjenesten kan fatte midlertidig vedtak fram til nemnda tar en endelig avgjørelse.
- Barns klagerett styrkes: Uavhengig av alder og partsstatus skal barn ha rett til å klage på vedtak som betyr at barnet må flytte. Det gjelder vedtak om frivillige hjelpetiltak hvor barnet må flytte ut av foreldrehjemmet, og vedtak om flytting ut av fosterhjemmet etter omsorgsovertagelse.
- Fosterforeldres rettigheter styrkes: Fosterforeldre gis ubetinget rett til å klage på vedtak om å flytte barnet til annen omsorgsbase.
- Myndighet hjemles i lov: Fosterforeldres myndighet til å fatte beslutninger på vegne av barnet blir nå lik barneverntjenestens – også i henhold til særlovgivning som barnehageloven, opplæringsloven og helselovgivningen. Fullmakter er ikke lenger nødvendige. Beslutningsmyndighet og vesentlige avgjørelser avklares med barnevernstjenesten.
- Plikt til å sikre stabilitet: For å unngå at barn bor lenge i midlertidighet, innføres en plikt for barneverntjenesten til jevnlig å vurdere behov for tiltak som gir barnet ro og stabilitet etter en omsorgsovertagelse, samtidig som det skal vurderes og ivaretas mulighet for gjenforening.
- Nytt tiltak – varig opphold i fosterhjem: Det foreslås en ny løsning – «varig opphold i fosterhjem» – for tilfeller der gjenforening ikke er aktuelt. Tiltaket skal sikre stabilitet, samtidig som barneverntjenesten fortsatt kan støtte og følge opp fosterhjemmet.
- Økonomiske rammer lovfestes: Barnevernstjenesten skal gi fosterforeldre godtgjøring og utgiftsdekning og å kompensere for manglende opptjening av tjenestepensjon.
- Fosterhjem som ettervern: Fosterhjem kan være et ettervernstiltak
- Oppfølging av foreldre: Det innføres plikt for barneverntjenesten til å tilby foreldreoppfølging etter opphevelse av omsorgsovertagelse
Følgende lovendringer mangler:
- Fosterforeldre får ikke prosessuelle rettigheter: De får ikke styrkede rettigheter til å ivareta barnets sak i avgjørelser om tilbakeføring eller samvær.
- Ingen vern om etablert familieliv: Barn som har bodd i samme fosterhjem over lang tid, får ikke lovfestet vern av sitt etablerte familieliv. Dette gjelder også fosterforeldrene og eventuelle fostersøsken – en viktig dimensjon av barnets liv og tilknytning som ikke anerkjennes juridisk.
- Økonomiske rammer gir ikke forutsigbarhet: Selv om økonomiske ytelser lovfestes, gis det ikke et rettighetsbasert regelverk for størrelsen og vilkår for ytelsene. Det er opp til kommunen å avgjøre nivået, til tross for at det i proposisjonen vises til et konkret nivå på 5 % i kompensasjon for tjenestepensjon etter skatt og arbeidsgiveravgift. Dette vil skape forskjeller og forhandlinger fra kommune til kommune, i stedet for å sikre nasjonal likhet.
- Masterkrav avvikles for fagansatte: Barnevernet forvalter stor makt og fatter komplekse avgjørelser. Likevel fjernes masterkravet for fagansatte, og beholdes kun for ledere og nestledere. Dette er et tilbakeskritt og svekker fagligheten i tjenesten.
- Ettervern uten reelt innhold: Det mangler fortsatt et definert, rettighetsbasert innhold i ettervernstilbudet. Slik det står nå, er det uklart hva retten til ettervern faktisk innebærer i praksis.
- Ingen bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem: Bufetat får ikke plikt til å bistå med spesialiserte fosterhjem for barn med særlige behov – en alvorlig mangel når vi vet at enkelte barn trenger nettopp dette for å kunne ha et trygt og stabilt hjem.
Veien videre
– Kvalitetsløftet er en viktig delseier i arbeidet om å styrke fosterhjemsomsorgen og få ned fosterhjemskøen. Det gjenstår likevel tiltak for å styrke barns rettsikkerhet, hindre skadelig samvær og sikre stabilitet i oppveksten til barna. Dette vil foreningen være en aktiv pådriver for å sikre, og vi er glade for at Stortinget nok en gang har understreket at de ønsker at regjeringen skal utrede forslag knyttet til dette, sier Granaas.
I forbindelse med Fosterhjemsmeldingen vedtok Stortinget flere viktige forslag for fosterhjemsomsorgen. Stortinget understreket i Kvalitetsløftet at departementet må levere utredninger om følgende forslag:
- Utredning av når det inntreffer en rett til familieliv i fosterhjemmet og hvilke rettigheter som skal følge med denne retten
- At barn uavhengig av partstatus skal få rett til å klage på tilbakeføring.
- At fosterforeldre skal få rett til å klage på tilbakeføring.
- Bistandsplikt for Bufetat på spesialiserte fosterhjem.
- Forslag om vurdering av barns egen rett til å stanse samvær midlertidig, jf. dansk modell.
- Forslag om vurdering av en grense for når og hvor ofte barnevernet skal vurdere andre tiltak, jf. den svenske modellen som har en 2-årsgrense for vurdering av eventuell tilbakeføring, eller om andre barnevernstiltak er mer hensiktsmessige.