Samværsreaksjoner

Analyse og vurdering

Som hjelpere må vi ha flere hypoteser om hva som kan skape reaksjoner, eller funksjonsendringer hos barna. Disse må vi utforske gjennom god kartlegging og vurdering. Kjennskap til mulige samværsreaksjoner er en del av dette. 

Mulige belastninger ved samværssituasjonen

Det er flere forhold ved samvær som kan sette i gang stressreaksjoner. Her er noen:

  • Opplevelsen av å bli tvunget
  • Endringer i hverdagen, mister rytmen på dagen
  • Forstyrrelser av aktiviteter/hobbyer/skolearbeid/sosialt samvær
  • Samværet kan aktivere vonde og skremmende minner som ikke er bearbeidet
  • Nye vonde og skremmende erfaringer med foreldre som er insensitive
  • Føler seg invadert
  • Barnet blir usikker på hvem som skal passe på, og hvor det skal bo
  • Savn av foreldre i etterkant 
  • Skyld, skam, sorg eller sinne for at foreldrene har det vanskelig, ikke kunne hjelpe
  • Opplevelsen av å være annerledes, skille seg ut
  • Kunstig situasjon, opplevelsen av å bli observert (med tilsynsfører til stede).
  • Kjenner ikke foreldrene og føler seg fremmedgjort
  • Fremmed kultur og ukjent måte å være sammen på  
  • Lojalitetskonflikter mellom biologisk foreldre og daglige omsorgsgivere
  • Manglende forståelse av omgivelsene i etterkant, og manglende mulighet til bearbeiding av erfaringer. 

Bruk Samværskalenderen under til å systematisere reaksjonene og se på dem over tid. Gjør en vurdering av hvordan det påvirker funksjon, og forstyrrer barnet utviklingspotensial. 

Illustrasjon

I dette kapittelet ser vi på mulige sammenhenger og måter å forklare reaksjonene, og vanskene dere observerer hos barna. Ulike hypoteser og innfallsvinkler kan fremme nysgjerrighet og hjelpe med å utforske videre. Målet er bedre tilrettelegging og oppfølging av barna. 

Hvilke hypoteser har vi om barnas reaksjoner?
Hvilken empiri har vi for å vurdere hypotesene?

Skremmende og vonde omsorgserfaringer kan vekkes under samvær med foreldre. Selv om samværssituasjoen er trygg nå (f.eks med tilsyn) blir barnet minnet om vonde opplevelser som setter i gang stressreaksjoner. 

Vær spesielt oppmerksom på: 

  • Hva har barnet opplevd? Hvilke omsorgserfaringer har det med seg? Hvilke traumepåminnere/triggere er det i samværssituasjonen som minner om disse erfaringene? 
  • Benytt Verktøyet Screening av vonde og gode opplevelser.   
  • Hvordan preger hendelsene barnet i dag? Er det mye unngåelse, blir det lett overveldet/trigget?
  • Er reaksjonene knyttet til hele samværet (bare det å skulle møte mamma og pappa, minne om deres eksisten), eller er det mer knyttet til spesifikke tema, eller ting som kan skje under selve  samværet? Enkelte ganger kan spesifkk veiledning under samværet være tilstrekkelig for å redusere triggere (språk, tema, berøing m.m), andre må det arbeides mer med relasjonen til foreldrene i sin helhet (at de eksisterer, identitet). 
  • Er hendelsene bearbeidet/integrert? Har barnet fått anledning til å snakke om det som har skjedd?  
  • Hva i samværssituasjonen minner om tidligere erfaringer? 
  • Hvordan kan samværssituasjonen ta høyde for de erfaringene barnet og foreldrene har sammen?
  • Hvordan kan dere bistå med nye erfaringer i samværssituasjonen? 
  • Kan dere hjelpe barnet og foreldrene til å skille mellom fortiden og nåtiden? 
    (aktiviteter underveis, minne på i forkant, landingstid i etterkant) 

Det kan være nye belastninger under samværet som er ubehagelig, skremmende, og vanskelig for barnet å forholde seg til. Det kan handle om press fra foreldre, tema som blir tatt opp, manglende sensitivitet, eller andre ting ved situasjonen som oppleves belastende for barnet. 

Vær spesielt oppmerksom på: 

  • Hvordan fungerer samværet? Er foreldrene sensitive ovenfor barnas behov? Klarer foreldrene å skille egne behov fra barnas behov? Blir det gjort/eller sagt ting som legger skyld/ansvar på barna?
  • Vurdere kvaliteten på samværet gjennom innhenting av informasjon fra tilsynsfører (når aktuelt)
  • Innhente av informasjon om foreldrenes tilstand (rus, psykisk helse)
  • Vurdere foreldrenes forventing til barna og samværet
  • Følge med på barnets tilstand under samværet; hvilke mestringsstrategier benytter barnet (årvåken, søker tilknytning, frys, flukt, kamp og underkastelse/føyelig, besvimelse)
  • Samtale med barnet før og etter samværet om hvordan det var. Vurdere mestringsstrategier barnet fortsetter å bruke etter samværet (årvåken, søker tilknytning, frys, flukt, kamp og underkastelse/føyelig, besvimelse)

Det kan være selve gjennomføringen av samværet som er krevende for barnet, for eksempel at det forstyrrer hverdagen, eller gjennomføres på en måte som er ubehagelig og stressende.

Vær spesielt oppmerksom på: 

  • Er det flere forhold ved gjennomføringen barnet misliker? 
  • Opplever barnet at det blir tvunget til å være med? 
  • Medfører samværet forstyrrelser i hverdagen, og går det ut over andre aktiviteter på skole og fritid? 
  • Medvirker aktiviteten til barnets opplevelse av «å være annerledes».
  • Har dere jobbet tilstrekkelig med barnets medvirkning? (lyttet til)
  • Har barnet mulighet til å påvirke gjennomføringen?
  • Har dere tilpasset godt nok samværet med andre aktiviteter i barnets liv (skole, fritid)
  • Har dere funnet et sted som barnet føler seg komfortabel med?
  • Bevissthet rundt stigmatisering og anerkjennelse av barnets opplevelse av å skille seg ut/være annerledes. 
  • Er det noen aktiviteter som kan være hensiktsmessig å teste ut under samværet? 

Barn som møter foreldre sjelden, kan oppleve det som ukomfortabelt med samvær fordi de ikke kjenner foreldrene, og kan synes at foreldrene plutselig kommer for tett på. Foreldre som ser barna sjelden, vil gjerne bruke situasjonen til å komme nærmere barna. Det kan bli en mis-match i situasjonen som kan bli vanskelig for alle. 

Vær spesielt oppmerksom på: 

  • Hvor godt kjenner barnet foreldrene? Kanskje barnet opplever det som merkelig å skulle være sammen med noen som synes de kjenner barnet godt (som f.eks vil klemme og kose), men som barnet føler at det ikke kjenner? 
  • Når ble barnet plassert? 
  • Hva husker barnet egentlig fra de bodde hos foreldrene?
  • Er det kulturelle referanser som medfører til en opplevelse av å være fremmed?
  • Er det jobbet godt nok med å presentere foreldrene for barnet, og formidle historien de har sammen? Er historien tilpasset alder og utviklingen til barnet?
  • Er varighet og hyppighet hensiktsmessig? 
  • Er det aspekt ved foreldrene som barnet ikke kjenner til som kan være av interesse? (bakgrunn, erfaringer, kunnskap osv)

Samvær kan sette i gang mange følelser og det kan være mye å bearbeide etterpå. 

Kanskje kjenner barnet på mer savn fordi de har vært sammen og tilknytningen er vekket. 

Kanskje er det vanskelig å veksle mellom voksne (fosterforeldre og biologisk foreldre) som er så forskjellig? Kanskje bekymrer barnet seg for hvordan foreldrene har det når de ikke er sammen?

  • Er det biologiske foreldre som fremdeles er barnas viktigste tilknytningsperson?
  • Anerkjennes barnets kjærlighet til foreldrene godt nok?
  • Får barnet tillatelse av foreldrene til å knytte seg til fosterforeldrene? Har biologiske foreldre fått hjelp til å gi denne tillatelsen? 
  • Har barnet noen å dele savn med? (noen å snakke med?)
  • Anerkjennes det at det er mulig å ha mange følelser for foreldrene samtidig (sint, redd, trist)
  • Hvilken mulighet er det for kontakt utover avtalt samvær hvis det er hensiktsmessig for barnet?
  • Kan barnet ha med seg «overgangsobjekt» til og fra samvær (f.eks bamse el leke) som kan hjelpe i overgangene og skape kontinuitet? 
  • Får barnet hjelp til å sette ord på at det kan være vanskelig «å være glad i begge», men at det er helt OK. 
  • Vet barnet nok om hvordan foreldrene har det når de ikke er sammen? 
  • Får fosterforeldrene nok hjelp til å håndtere sine reaksjoner ovenfor foreldrene, og tåler de at barna fremdeles er nært knyttet til sine biologiske foreldre tross svik? Hvordan hjelpe fosterforeldrene til å skille mellom egne behov og barnas behov når det er sterke følelser i sving? 

De voksne rundt barnet kan ha konflikter som blir tydelig under samværet, for eksempel mellom fosterforeldre, og foreldre, eller mellom barnevernansatte og foreldre/fosterforeldre. Dette kan skape ubehag hos barnet som medfører til stressreaksjonene hos barna. 

Vær spesielt oppmerksom på: 

  • Er det forhold ved de voksne som er krevende for barnet? 
  • Hvordan foregår overlevering til samvær, hvem er til stede og hvordan fungerer det? 
  • Er samarbeidet i saken vanskelig, og hvordan merker barnet dette? 
  • Er det profesjonelle aktørene bevisste på egne reaksjoner, og hvordan det preger arbeidet i saken?
  • Hvordan preger den uheldige dynamikken samværet (i forkant, under, etter)
  • Er det satt inn hensiktsmessige tiltak for å bedre dynamikken?

Det kan være mange ting sammen som gjør at samvær blir krevende. Kanskje står barnet ovenfor store endringer i hverdagen, overgang til ny skole, nye valg som skal tas, flytting, brudd osv. Dersom barnet har med seg en sårbarhet (sykdom, funksjonsnedsettelse, psykisk lidelse) kan det bli ekstra krevende, og tilrettelegging blir særdeles viktig. 

  • Er barnet godt nok kartlagt når det gjelder spesifikk sårbarhet?
  • Har foreldrene tilstrekkelig informasjon om barnets sårbarhet/spesifikke behov.
  • Hvordan virker sårbarheten inn på situasjonen. Er det behov for større grad av oversikt, forutsigbarhet og kontroll (nevroforstyrrelser, ADHD/Autisme)
  • Er det for mange ting på barnet må forholde seg til akkurat nå som gjør det overveldende med samvær? Bør det gjøres tilpasninger for en periode for å unngå overbelastning? 
  • Det er spesielle tilpasninger som bør gjøres før, under og etter samvær med tanke på sårbarheten til barnet.

Har barnet en spesiell sårbarhet som vi bør være oppmerksomme på?

  • Psykose/alvorlig psykisk lidelse 
  • Somatisk sykdom
  •  Psykisk utviklingshemning 
  • Språkvansker 
  • Angst
  • Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 
  • Funksjonshemning 
  • Depresjon 
  • Annet 

Når det er samvær med foreldre og søsken kan det noen ganger bli overveldende. Barnet har for eksempel behov for mer oppmerksomhet / støtte fra forelder, og foreldre klarer ikke å balansere alle barnas behov opp mot hverandre.

Vær spesielt oppmerksom på: 

  • Hvordan er dynamikken mellom søsknene? 
  • Hvem får mest oppmerksomhet, og hvem faller utenfor?
  • Hva trenger de ulike barna?
  • Hvilke aktiviteter passer best når det er flere søsken til stede?
  • Hva slags støtte trenger foreldrene under samværet for å møte behovene?
  • Hvilke omgivelser passer best når flere søsken er sammen? 

Det kan være at samværet setter i gang uro i barnet om av hvem som skal passe på, og hvor barnet skal bo. Selv om det har fått beskjed om at det skal bo i fosterhjemmet, kan det være mye uro som vekkes i forbindelse med samvær.

Vær spesielt oppmerksom på:

  • Hva har barnet fått høre om målsetting med samvær?
  • Er det en ny rettssak som er ventet?
  • Hva formidler foreldrene til barnet under samvær?
  • Hva formidler fosterforeldrene etter samværet?
  • Hva er barnets opplevelse av plasseringen, og forståelse av varighet?
  • Hva er støtten til de ulike hypotesene?  
  • Hvilken hypotese står sterkest slik dere ser det etter å ha innhentet informasjon?  
  • Hva ser dere når dere systematiserer barnets reaksjoner i Samværskalenderen og får bedre oversikt?
  • Er det informasjon som mangler for å kunne utforske hypotesene?  

Bruk av hypotesene i arbeidet med de tre barna:

Adelina, 8 mnd

For å forstå stressreaksjonene til Adelina kan flere hypoteser være aktuelle.

 Hun var utsatt for belastninger de første 4 månedene, og tidlig brudd med familien.En hypotese som er særlig aktuell for å forklare hva som er vanskelig med samværet er Barnet kjenner ikke biologiske foreldre godt nok, og føler seg derfor ukomfortabel . Et spedbarns utvikling går fort, og de kjenner hverandre ikke så godt som de gjorde tidligere. Far vet ikke hva som roer Adelina, og Adelina kjenner ikke fars stemme, kroppsspråk, lukt og tilstedeværelse så godt lenger. Det kan være noe ved samværet som derfor blir vanskelig, og en potensiell ny stressor for Adelina. Det kan også være at Adelina under samværet blir minnet om skremmende erfaringer uten å ha språk  til å kunne uttrykke det.

Det kan også være at far blir stresset av at det er en fremmed /tilsynsfører tilstede, noe som kan påvirke samspillet mellom far og datter. Det kan være en uheldig dynamikk i samspillet mellom de voksne som barnet reagerer på.

Kulturperspektivet kan også være relevant for hvordan far gir omsorg, og hvordan hans omsorg fortolkes. Det er også viktig å følge med på hvordan samværene oppleves for beredskapsforeldrene, og i hvilken grad de opplever det som vanskelig, og hvordan de klarer å ivareta Adelina i etterkant av samværene. 

Oliver, 10 år

Oliver hadde mange tøffe erfaringer i livet før han fikk komme i fosterhjem. Skremmende erfaringer fra foreldre som var ruset, uforutsigbare og ikke klarte å beskytte han vil kunne vekkes under samvær. Hypotesen:

Barnet blir utsatt for påminnere/triggere i forbindelse med, eller under samværet, som setter i gang overlevelsesmekanismer,  er aktuell å ha med. Det kan være minner knyttet til spesifikke hendelser, men også kroppslige reaksjoner knyttet til det å være sammen med dem som har sviktet, og vært skremmende. Det er mange mulige påminnere under samvær, som blikk,  lukt, og tema som dukker opp kan sette igang vonde minner som ikke er bearbeidet.

Det kan være nye belastninger under samværet som er ubehagelig, skremmende, og vanskelig for Oliver å forholde seg til. Det kan handle om press fra foreldre, tema som blir tatt opp, manglende sensitivitet, eller andre ting ved situasjonen som oppleves belastende for barnet.  Kanskje blir Oliver usikker på hvem som skal passe på han og hvor han skal bo fremover, hvis foreldrene begynner å snakke om, eller tematiserer at han skal flytte tilbake til dem. Det kan skape en uro han har med seg etter samvær. I tillegg kan han bekymre seg og kjenne på skyld overfor foreldrene som bidrar til en indre konflikt der han både vil trekke seg unna, og unngå foreldrene.

I tillegg er det andre ting i livet til Oliver som kan bidra til stress, slik som at han strever på skolen, og føler seg annerledes/stigmatisert.

  Det er også forvirring hos voksne når det gjelder hvordan de skal forstå gutten, og hvilke tiltak som passer best mulig. Det er en uheldig dynamikk i samspillet mellom de voksne som er krevende for barnet å forholde seg til.

Det gjør det ekstra krevende når det er en familieplassering som involverer mennesker som har relasjoner til hverandre som er komplekse og uavklarte. Hva dette gjør med hjelperne må også tas med i arbeidet.

Alex, 16 år

For å forstå Alex sine reaksjoner er det også flere hypoteser som er aktuelle.

  Alex forteller at hen opplever press, og ubehag under selve samværet, det er stadig kritikk og nedverdigende kommentarer som er nye belastninger  det er krevende å forholde seg til. Samtidig kjenner hen på en lojalitetskonflikt, og en opplevelse av å svikte familien som tar mye krefter. Alex ›ı. Alex føler seg forvirret og annerledes, noe hun har kjent på hele livet. Hun leser på nettet og kjenner seg igjen i informasjon om LHBT, men også om nevroutviklingsforstyrrelser. Hun ønsker en utredning hos BUP, og hypotesen om at barnet har en sårbarhet og det er for mange ting samtidig må utforskes nærmere.