Denne nettressursen er laget for å hjelpe fagfolk og omsorgspersoner til å bedre forstå fosterbarns mulige samværsreaksjoner, og igangsette utviklingsstøttende tiltak.
Ressursen bygger på traumeforståelse, utviklingspsykologi, tilknytningspsykologi, kulturpsykologi og systemteori Målgruppen er fagpersoner som arbeider med barn og unge som ikke til daglig bor sammen med sine foreldre, men som treffer foreldre under samvær. Ressursen kan også være nyttig for fagpersoner som jobber med barn og unge som har delt bosted.
Samværessirkelen kan brukes til å navigere for å finne gode løsninger for samvær slik at det kan støtte barnets utvikling. Modellen er formet som en sirkel, som viser at målet ikke er å komme til en endestasjon der samværsformen er endelig fastsatt, men at det er en pågående og utforskende prosess som tilpasses barnets utvikling og behov.. Vi skal ta med oss erfaringer, og vurderinger om hva som forårsaker barnets reaksjoner i lys av hvordan samværet fungerer for barnet og for foreldrene. Justeringer må gjøres med barnets livssituasjon, alder, modning og medvirkning.
Fagfolk
Video
Fosterforeldre
Video
Samværsreaksjoner
De fleste barn skal ha en form for samvær med sin opphavsfamilie i etterkant av en flytting.
Alle som arbeider med barn som er blitt flyttet ut av sitt opphavshjem vil arbeide med barn som har reaksjoner på samvær. Reaksjoner kan komme til uttrykk på mange ulike måter når det gjelder atferdsuttrykk, hyppighet, intensitet og varighet. På denne ressurssiden vil du finne kartleggingsverktøy som kan være til nytte for å gjøre vurderinger og identifisere tiltak som kan bidra til stressreduksjon hos barna.
Når man skal vurdere hva som bidrar til barns reaksjoner, er det viktig å ha med seg at det ikke finnes et sett av reaksjoner som alene handler om samvær. Det kan være mange forklaringer på at et barn har det vanskelig. Samvær kan være en årsak, men det kan også handle om andre ting som skjer i barnets hverdag, eller at det er for lite samvær. Ofte er det flere ting som påvirker på samme tid. For å forstå best mulig hva barnets reaksjoner handler om, må det kartlegges bredt, vurdere ulike hypoteser, og teste ut ulike tiltak og tilpasninger som kan være til hjelp.
Observasjoner i forbindelse med samvær på 3 barn
Vi har laget tre kasus som illustrerer ulike samværsreaksjoner på barn i ulike alder, med forskjellige erfaringer. Det er Adelina, 8 mnd, Oliver, 10 år og Alex, 16 år. Disse barna vil følges i hele “samværssirkelen” for å illustrere arbeid i praksis.
Adelina, 8 mnd
Adelina er 8 måneder. Hun er sensitiv for stimuli, hun blir lett stresset av kontakt og lyder, klamrer seg til beredskapsmor ved atskillelse, gråter mye under samvær, søker lite trøst hos far under samvær, stiv i kroppen og årvåken og sover dårlig nettene etter samvær: Det blir observert marmorert hud på henne under og etter samvær.
Oliver, 10 år
Oliver er 10 år. Han har ofte hodepine, magesmerter og oppkast i forkant av samvær. Oliver har motstand mot å treffe foreldre, etter samvær, har søvnvansker, og tisser på seg om natten. Ved økte samvær forteller han oftere om fysiske smerter og kvalme. Fosterhjemmet forteller at han har tap av innlærte ferdigheter, får utfordringer med enurese/encoprese og griser med avføring. Oliver unngår tema som minner om foreldre, suger på eget spytt, og har ofte brekninger.
Alex, 16 år
Alex er 16 år. Institusjonen hen bor på forteller om økt skolefravær i forbindelse med samvær. Hen utrykker bekymringer for yngre søsken får endringer i døgnrytme og søvnvansker når det nærmer seg samvær. Primærkontakten forteller at det i samtaler kommer opp følelser som skyld og skam Personalet observerer irritabilitet, sosial tilbaketrekning og at Alex går mye inn i egen virtuell verden før og etter samvær.