Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertagelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg og skal ta avgjørelser på vegne av barnet, med mindre avgjørelsen ligger til foreldrene eller til vergen.
Fosterforeldre utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten.
Etter lovendring juni 2025,har fosterforeldre fått utvidet beslutningsmyndighet over barnet. De kan treffe alle avgjørelser på vegne av barnet som omfattes av barnevernstjenestens myndighet. Fosterforeldre gis rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet iht pasient og brukerrettighetsloven, opplæringsloven, privatskoleloven og barnehageloven.
Omsorgen for barnet skal ytes i samarbeid med barnevernstjenesten og vesentlige avgjørelser skal avklares med barnevernstjenesten.
Fosterforeldre kan etter dette ta avgjørelser på vegne av barnet, ved å representere rettslig og faktisk på de områder som ellers følger av å ha foreldreansvar, inkludert å samtykke på vegne av barnet, søke om offentlige tjenester, be om innsyn i eventuell saksbehandling om barnet og klage på vedtak.
Dersom barnevernstjenesten mener at fosterforeldrenes vurderinger ikke er til barnets beste, skal fosterforeldrene rette seg etter barnevernstjenestens beslutning.
De avgjørelser som fosterforeldre kan ta gjelder ikke selve barnevernssaken.
Selv om fosterforeldre får utvidet beslutningsmyndighet, er det barnevernstjenesten som har det overordnede omsorgsansvaret for barnet. Lovendringene er begrunnet i at barn i fosterhjem får en mer normalisert hverdag.
Hvilke avgjørelser kan barnets foreldre treffe etter en omsorgsovertagelse? [MO1]
Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn – og utmelding i tros- og livssynssamfunn.
I tillegg er barnets foreldre barnets verge så lenge de har foreldreansvaret.
Hva betyr det at en omsorgsovertagelse og en fosterhjemsplassering er midlertidig? [MO1]
Barnevernstjenesten har en aktiv plikt til å arbeide for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet, og at tjenesten jevnlig skal vurdere om omsorgsovertagelsen kan oppheves.
I hvilken grad skal barnevernstjenesten jobbe for at barnet får ro og stabilitet? [MO2]
I ny barnevernslov vedtatt juni 2025 er barnevernstjenesten pålagt en plikt til systematisk og regelmessig å vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket, herunder om det er grunnlag for å fremme sak om oppheving av vedtak om omsorgsovertagelse eller andre tiltak for å gi barnet ro og stabilitet. Jf ny § 8-3 i barnevernsloven.
Tiltak for å gi barnet ro og stabilitet kan være endring i fastsatt samvær, tiltaket varig fosterhjem iht § 5-12 eller adopsjon etter § 5-10. Som del av vurderingen skal også barnevernstjenesten vurdere mål om gjenforening mellom barn og foreldre.
Hva er vilkåret for at vedtak om omsorgsovertagelse kan oppheves? [MO3]
Vilkår går frem av barnevernsloven § 5-7
Nemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertagelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtaket kan likevel ikke oppheves dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.
Hvor ofte kan det kreves behandling av opphør av vedtak om omsorgsovertagelse?
Loven har en såkalt sperrefrist på 12 måneder setter grense for hvor ofte foreldre eller barn med partsrettigheter har rett til å be om behandling av opphør av omsorgsovertagelsen. Fristen regnes fra saken sist var behandlet i nemnd eller domstol som har avsagt endelig avgjørelse i saken. Dersom en sak om opphevelse av omsorgsovertagelse tidligere er behandlet og er avgjort ut ifra at barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø at flytting kan medføre alvorlige problemer for barnet må det i tillegg foreligge opplysninger om at det har skjedd vesentlige endringer i barnets situasjon for at partene kan kreve ny sak.