Pedagogikk for fosterforeldre

Avvisning

Denne filmen handler om ulike måter barnet avviser andre mennesker på og hvorfor. Jo større relasjonsskader barnet har, jo vanskeligere kan dette være. Hvordan kan vi som fosterforeldre håndtere våre egne følelser rundt dette, og hvordan kan vi hjelpe barnet slik at relasjonen etter hvert kan bli god og trygg?

Du kan se hele filmen om uavvisning her under. Vi har også delt opp filmen i seks mindre klipp. Disse finner du rett under den lange filmen.

Lenger ned på siden har vi samlet andre ressurser som går mer i dybden på emnet.

Ønsker du mer faglig informasjon, kan du lese en fagtekst av psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin fra RVTS her.

Her er filmen delt opp i seks kortere videoklipp

Del 1/6: Avvisning – intro
Del 2/6: Avvisning som mestringsstrategi
Del 3/6: Hvorfor spolerer barnet hyggelige situasjoner?
Del 4/6: Trangen til å avvise tilbake
Del 5/6: Hvordan regulere nærhet og avstand?
Del 6/6: Samspill for fremtiden

Bonusmateriell! Her har vi samlet andre ressurser som går mer i dybden på temaet

Klikk på pilene til høyre for å bla deg frem.

 

Utviklende omsorg - når barn har det vanskelig

Utviklende omsorg – når barn har det vanskelig

Når barn og unge har det vanskelig kan det komme til uttrykk på en rekke forskjellige måter som det kan være vondt for omsorgsgivere å være vitne til. Noen barn viser det tydelig gjennom sterke smerteuttrykk som å skrike, kaste ting, eller gå til angrep på andre. Andre barn kan bli helt stille og prøver å skjule følelsene sine. Barn utsatt for omsorgssvikt har opplevd ting som er vanskelig å forstå og forholde seg til. Erfaringene kan overgå det et barn kan tåle og har kapasitet til å integrere.

Mange barn kan anklage seg selv, føle seg inkompetente og få manglende tillitt til andre. Dette kan komme til uttrykk i mange ulike situasjoner, sterke følelser kan komme uanmeldt og uforklarlig sett ut ifra den aktuelle situasjonen her og nå. Mange barn som har vært utsatt for omsorgssvikt har manglende erfaring med å få hjelp og støtte fra voksne når de har det vanskelig, og det kan derfor være vanskelig for deg som omsorgsgiver å komme til med støtte og trøst.

– Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin, RVTS

Hvor god er egentlig relasjonen?

Noen fosterforeldre lurer på hvor god relasjonen med fosterbarnet egentlig er. I det ene øyeblikket kan barnet være hengiven og søke nærhet, mens i det andre øyeblikket kan det avvise og anklage. Det kan være forvirrende for alle. I noen tilfeller kan barnet uttrykke mer hengivenhet når man er borte fra hverandre, kanskje på telefon om savn når fosterfar er bortreist, eller at barnet omtaler han som «pappa» i samtale med venner. Men husk at det å kalle fosterfar for «pappa» ikke nødvendigvis er et uttrykk for kvaliteten på relasjonen. Hva barnet velger å kalle sine fosterforeldre og biologiske foreldre varierer veldig. Noen fosterbarn begynner å kalle fosterforeldrene «pappa og mamma» rett etter innflytting, mens andre benytter aldri disse ordene selv etter at relasjonen er blitt trygg og nær.

– Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin, RVTS

Hva skal barnet kalle fosterforeldrene?

Utfordringer når barn har vært utsatt for omsorgssvikt

Når de første relasjonelle erfaringene karakteriseres av kjærlighet og gjensidighet, vil barnet møte verden med en forventing om å bli tatt i mot, elsket og akseptert. Dersom de tidlige erfaringene baseres på uforutsigbarhet, fare, forvirring og ensomhet medfører dette gjerne manglende tillit til andre. Barn utsatt for omsorgssvikt og neglekt vil ofte mangle viktige relasjonelle erfaringer slik som det å få trøst og nærhet fra andre. De kan ha kjent mye på mye ensomhet og har mest erfaring med å klare seg selv.

Barn utsatt for neglekt kan mangle nødvendige erfaringer som gjør at de ikke har utviklet ferdigheter man kan forvente ut fra den kronologiske alderen. Mange av barna vil prøve å skjule disse «manglene» og opplever lite mestring, noe som gir grobunn til skam og mindreverdighet. Disse barna trenger ofte mye hjelp og tilrettelegging i hverdagen for å fungere optimalt. Men, med god tilrettelegging og støtte vil de gradvis utvikle nye ferdigheter.

– Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin, RVTS

Å gi omsorg til barn utsatt for omsorgssvikt

Sårbarhet pga diagnoser og andre utfordringer

Det er viktig å være obs på at enkelte barn i tillegg til å være utsatt for omsorgssvikt, kan ha en spesiell sårbarhet slik som språkvansker, autisme, ADHD, psykisk utviklingshemning, andre helseplager. Det er ofte vanskelig å vite om barnet har en medfødt problematikk, eller om vanskene er utviklet som følge av omsorgssvikt og belastninger. I mange tilfeller kan det handle om begge deler. Utredning og kartlegging av barnets behov vil være viktig for å kunne gi god tilrettelegge i hverdagen. Som fosterforelder er det viktig at du er med på å sikre at barnet får oppfylt sine helsemessige og utdanningsmessige rettigheter.

– Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin, RVTS

Gi alt i relasjonen til fosterbarnet

Rollefordeling mellom fosterforelder og forelder

Usikkerhet på hva det innebærer å være fosterforeldre, kan dukke opp både i situasjoner knyttet til samvær og i flere andre situasjoner i fosterhjemsplasseringer. Fosterbarnet befinner seg oftest mellom to foreldrepar, og må forholde seg til begge. For mange fosterbarn er begge foreldreparene viktige, enten det gjelder midlertidige eller langvarige plasseringer.

I noen saker går dette greit. I andre saker kan forholdet mellom fosterforeldre og opprinnelsesforeldre være anspent, og fosterforeldrene kan bli usikre på hva slags rolle de egentlig har eller skal ha i fosterbarnets liv. Dette kan bli satt på spissen når det er samvær og de tre partene er i kontakt med hverandre, direkte eller indirekte.

Pkt. 5.3 i Fosterhjemsavtalen viser at fosterforeldre har en klar foreldrerolle. Alt det som forventes av daglig omsorg for fosterbarnet, er der knyttet til fosterforeldrerollen. Allikevel kan det oppstå usikkerhet, og usikkerheten må da ligger i den følelsesmessige involveringen med barnet.

Fosterbarn er jo i den spesielle situasjonen å stå mellom to sett foreldre, og begge er av stor betydning. Fosterforeldre på sin side kan tenke at det er viktig for fosterbarnet deres å bevare og eventuelt videreutvikle tilknytningen til sine foreldre og at de må holde seg litt tilbake følelsesmessig for ikke å gjøre situasjonen vanskelig for fosterbarnet.

Fosterforeldre kan også ønske å beskytte seg selv mot sterk følelsesmessig involvering med fosterbarnet. Fosterhjemsplasseringer er jo i utgangspunktet midlertidige, noe som betyr at det ligger en avskjed et sted der i framtiden. Det kan det være vondt å tenke på, og forståelig å ønske å skjerme seg mot.

Men det viktigste for fosterbarnet er å ha mennesker rundt seg som satser alt. Så langt fosterbarnet lar deg få lov, skal du gi den daglige omsorgen med det du har av varme og kjærlighet. Å reservere seg betyr at fosterbarnet blir gående i et følelsesmessig tomrom, noe som med sikkerhet forlenger og vanskeliggjør den tilhelingen som det ligger i å vite at noen bryr seg ordentlig om en.

Så vil det være kortere eller lengre perioder hvor fosterbarnet ikke orker å ta imot det du har å tilby. Da er det du som blir satt på vent, noe som kan gi opphav til tvil og usikkerhet. Dette kan du trenger hjelp og støtte for å forstå og leve med.

Det viktigste er å ikke reagere på fosterbarnets avvisning med å avvise tilbake.

– Spesialist i klinisk psykologi, Vigdis Bunkholdt

Hjelp til fosterforeldre ved brudd i plasseringen

Hold ut - unngå brudd i plasseringen

Vi må erkjenne at endring tar tid og at det skal mange repetisjoner til med nye relasjonelle erfaringer før barnet får tilstrekkelig med tillit til nye omsorgspersoner. Noen ganger kan utfordringene bli så store at dere tenker flytting er eneste mulighet. Kanskje kan en liten pause være tilstrekkelig for å hente krefter og prøve å finne ut hva som skjer. Vi må være klar over at for hvert brudd barnet opplever vil tidligere erfaringer og opplevelsen av at voksne ikke er til å stole på bekreftes.

Veiledning, avlastning og hjelp til å finne ut hvordan man skal løse utfordrende perioder kan hjelpe slik at man kommer seg igjennom. På sikt vil barnet ta med seg de gode erfaringene du gir, selv om det ikke virker sånn i dag.

Barnets historie begynner ikke med innflyttingen til deg, og blir ikke avsluttet når hun eller han reiser fra deg. Små øyeblikk dere har sammen kan vare for alltid. Det du bidrar med kan være små frø som vil vokse og gro, selv om omgivelsene forandrer seg.

– Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin, RVTS

Medvirkende i og til filmen

Takk til:
For innspill til tema: Arbeidsgruppen i prosjektet med Sigrid Finsland Smeplass, Kjerstin Anker Olsen, Åse L. Larsen, Lene Vårmartveit, Merete Skaarud, Tove M.S. Wahlstrøm og Norsk Fosterhjemsforening sine fylkesforeninger, frivillige og medlemmer.
RVTS Øst for lån av filmklipp

Prosjektledere i Norsk Fosterhjemsforening:
Marianne Oftedahl og Tone Granaas

Faglige rådgivere:
Marit Kjølseth Bræin og Vigdis Bunkholdt

Skuespillere:
Ann Helen Lyby (fostemor Anne), Øivind Messel Williamsen (fosterfar Øystein), Julian Borchgrevink Næss (fosterbarn Johan), Klara Lyby (fosterbarn Karoline), Mille Korsgaard (fosterbarn Mette), Siri Elisabeth Prestmo (mamma til Johan)

Manus og videoproduksjon: Suzanne Schönkopf, Bravissimo AS

Finansiell støtte: Stiftelsen Dam