Verdensdagen for psykisk helse

Barnevernsbarna er en særlig utsatt gruppe med høy risiko for å utvikle psykisk lidelse. Dette må identifiseres tidlig og i størst mulig grad forebygges og/eller behandles. BUP må erkjenne at vi har et særskilt ansvar inn mot disse barna. Ved å gjennomføre grundige og helhetlige vurderinger av barna på et tidlig tidspunkt, kan vi i større grad klare å identifisere de barna som kanskje ikke har like store odds for å få en god utvikling i et fosterhjem. Da kan man enten se på andre tilbud i en periode, eller passe på at fosterhjemmet får den støtten de må ha for å kunne klare den viktige oppgavene de har fått. En bedre ivaretagelse av fosterhjemmene, vil kunne sørge for at flere fosterhjem varer og også at fosterhjemmet føler seg trygge nok til å ta imot nye barn i fremtiden. Fosterhjem representerer en ressurs som vi som samfunn må verne om.

Utredning og kjennskap til alle barnevernsbarn i psykisk helsevern kan skaffe oss den nødvendige kunnskapen og erfaringen som skal til for å lage gode, mer spesialiserte tilbud. Norge er på mange områder et foregangssamfunn, og vi skulle hatt mer langsiktig kunnskap og erfaring med norske barn, slik at vi i større grad kan komme med råd, prognoser og anbefalinger. Dette er det behov for da samfunnet har utviklet seg til et multikulturelt samfunn og vi lever også i et samfunn hvor det finnes mange ulike familiekonstellasjoner.

Vi tror at et ambulante spisskompetanseteam over tid vil kunne bidra til et styrket tilbud rundt det enkelte barnet og igjen hindre flyttinger og døgninnleggelser i psykiatrien. Med tidlig innsats, høy fleksibilitet og kompetanse – tror vi at vi vil kunne skape bedre livskvalitet og mindre uhelse for en sårbar gruppe mennesker. Og det er jo egentlig det som er det aller, aller viktigste.

Les artikkelen fra Fosterhjemskontakt 1/20 her! ⇐

Forfattere er tenketanken OMNIA ved overlege Henriette Kirkaune Sandven, psykolog-spesialist Christian Lunde-Hanssen, spesialpedagog Cecilie Velgaard Andresen og barnevernspedagog/familieterapeut Inger-Elise Skauen.