Fra 1. januar inntreffer viktige endringer som angår fosterfamilier i barnevernsloven, kalt kvalitetsløftet.
Stortinget har vedtatt flere endringer i barnevernsloven, og det såkalte Kvalitetsløftet, som trer i kraft på nyåret. Bakgrunn for flere av lovendringene er erkjennelse av at barn som er flyttet ut av foreldrehjemmet har dårlig rettsikkerhet. De har manglende medvirkning, får ofte tiltak som ikke svarer til behovet, mange opplever flyttinger og lever sitt liv i stress og i midlertidighet, en del opplever samvær som ikke er til deres beste. For fosterhjem handler endringene særlig om mer stabilitet for fosterhjemmet; tydeligere rettigheter og klagemuligheter, større beslutningsmyndighet over barnet i hverdagen og mer forutsigbare økonomiske rammer.
Tiltak for bedre rettsikkerhet for barnet
- Barns partsrettigheter senkes til 12 år fra 2028
Stortinget har bedt regjeringen fremme lovforslag slik at barn får partsrettigheter fra 12 år med virkning fra 1. januar 2028. Dette er ikke vedtatt som lov ennå, men regjeringen må fremme lovforslag om dette iht Stortingets vedtak om at barn skal ha en slik rettighet fra den datoen. Stortinget mente ikke at regjeringens forslag til lovendringer i lovforslaget var tilstrekkelig for å sikre barnets medvirkning.
- Partsrettigheter for barnet innebærer blant annet
- rett til å delta i behandling i nemnd og domstol
- rett til egen advokat
- rett til å klage på avgjørelser i egen sak
- rett til innsyn og å føre bevis/vitner
Man skal nå tilrettelegge for å gjøre prosesser mer barnevennlige i nemnd og domstol når yngre barn også får anledning til å være part fra 2028.
- Barns klagerett ved visse flyttinger utvides til å gjelde også for barn under partsalder
Barn får en ny og tydeligere adgang til å klage på bestemte flyttevedtak, også når barnet er for ungt til å ha egne partsrettigheter
Også yngre barn kan klage på vedtak om:
- opphold i fosterhjem som hjelpetiltak
- opphold i fosterhjem i en annen stat (hvis aktuelt)
- flytting etter omsorgsovertakelse (flyttevedtak)
Viktige presiseringer:
- Det er ingen nedre aldersgrense for barnets klagerett, men barnet må kunne danne seg egne meninger og ønske ny vurdering.
- Klageretten gir ikke partsrettigheter eller rett til advokat, men rett til å få overprøvet avgjørelsen.
- Barnevernstjenesten skal informere barnet om klageretten og hjelpe barnet med å klage.
Ny adgang til midlertidig stans av fastsatt samvær for å beskytte barnet
Det kommer en ny regel som gir barnevernstjenesten mulighet til å treffe midlertidig vedtak om stans av samvær som er fastsatt av nemnd eller domstol – når det er fare for at barnet blir skadelidende dersom samvær gjennomføres. På samme vilkår kan det besluttes tilsyn under samvær.
- det må være en konkret vurdering og konkrete holdepunkter for fysisk/psykisk skade, om samvær gjennomføres, og at barnets reaksjoner og uttrykte motvilje kan være viktige momenter.
- Hvis det er behov for varig endring av samværsordningen, må barnevernstjenesten følge opp med begjæring om endring av samvær – ellers faller det midlertidige vedtaket bort.
- Fosterforeldre får ubetinget klagerett hvis barnet flyttes etter omsorgsovertakelse til et annet fosterhjem eller institusjon
En sentral endring er at fosterforeldre får ubetinget klagerett når barnevernstjenesten vedtar å flytte barnet etter omsorgsovertakelse. Hittil har det vært en klageadgang for fosterforeldre basert på individuell vurdering som man måtte søke nemnda om. I hvilken grad fosterforeldre vil få rett til å være part i klagesaken vil de måtte søke om og dette vurderes konkret av nemnda.
Klageretten som fosterforeldre nå får, gjelder ikke rett til i å klage på vedtak om tilbakeføring.
Hva er fortsatt ikke løst – og hva skal utredes videre?
Stortinget har bedt regjeringen utrede blant annet:
- hvordan partsrettigheter kan styrkes for fosterbarn og fosterforeldre ved flytting og/eller tilbakeføring
- vurdere å utrede når “rett til familieliv” mellom barn og fosterfamilie inntrer, og hvilke rettigheter som bør følge av dette.
FNs barnekomité har i egen merknad til Norge i 2025 påpekt at Norge må ta hensyn til båndene mellom barn og fosterfamilier, legge vekt på barnets syn i slike livsendrende situasjoner som å bli flyttet fra fosterhjem og gi i barn og fosterfamilier prosessuelle rettigheter.
- Barnevernstjenesten får plikt til også å vurdere tiltak som kan gi barnet ro og stabilitet.
I tillegg til at barnevernstjenesten etter en omsorgsovertagelse systematisk og regelmessig skal vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket mht om det er grunnlag for tilbakeføring, får barnevernstjenesten nå også ansvar for tilsvarende å vurdere å sette inn andre tiltak som kan gi barnet ro og stabilitet. Tiltak for ro og stabilitet kan være redusert samvær, varig opphold i fosterhjem eller adopsjon.
- Nytt tiltak «varig opphold i fosterhjem» for barn som ikke kan flyttes tilbake til foreldre.
Det innføres en ny bestemmelse om nytt tiltak: «varig opphold i fosterhjem» Målet med det er å gi barnet mer trygghet, normalitet og forutsigbarhet, og å redusere risikoen for gjentatte belastende prosesser i saker hvor barnet ikke kan flyttes tilbake til sine foreldre.
Når kan det vedtas?
Nemnda kan vedta varig opphold når barnet er under omsorgsovertakelse
- barnet har bodd i fosterhjemmet i minst to år (inkludert eventuell botid før omsorgsvedtak)
- fosterforeldrene har vist seg egnet og samtykker
- gjenforeningsmålsettingen er oppgitt
Barn som er 15 år eller eldre må samtykke.
Hva følger med et vedtak om varig opphold?
Når nemnda vurderer varig opphold, skal den samtidig ta stilling til:
- samvær (hvor mye, hvordan, og eventuelle begrensninger)
- om foreldreansvar skal fratas (det krever “særlige grunner” – og kan i så fall bety at fosterforeldre oppnevnes som verge)
- Foreldrene får en snever adgang til å kreve sak om opphevelse – og nemnda skal oppheve vedtaket dersom det åpenbart er til barnets beste.
Fosterforeldre er fortsatt fosterhjem med et slikt tiltak, og har rett til fortsatt oppfølging, og hva slags oppfølging skal avtales særskilt.
Tiltak for bedre stabilitet i fosterhjem
- Fosterforeldre får tydeligere beslutningsmyndighet i hverdagen mht barn som barneverntjenesten har overtatt omsorgen for:
Av lovendring går det frem at fosterforeldre kan treffe alle avgjørelser på vegne av barnet som omfattes av barnevernstjenestens myndighet.
Dette er for å gjøre det enklere for fosterforeldre at barna skal få en hverdag som mer fungerer som for andre barn.
Dette kan i praksis bety at fosterforeldre kan:
- samtykke på vegne av barnet i spørsmål som gjelder skole, helse og andre tjenester
- be om innsyn og klage på vedtak i andre sektorer (barnehage/ skole/helse)
Samtidig er rammene viktige:
- Omsorgen skal utøves i samarbeid med barnevernstjenesten, og vesentlige avgjørelser skal avklares.
- Ved uenighet har barnevernstjenesten siste ord dersom den mener fosterforeldres vurdering ikke er til barnets beste.
- Bedre økonomiske rammer: godtgjøring, utgiftsdekning – og plikt til å yte godtgjøring for å kompensere tapt tjenestepensjon
Lovendringene tydeliggjør at fosterforeldre skal gis godtgjøring og utgiftsdekning. Selve satsene fastsettes ikke i lov/forskrift, men forarbeidene legger til grunn at kommunene ofte vil følge nasjonale anbefalinger.
Ny plikt: kompensasjon for tap av tjenestepensjon (fra 1. januar 2026)
Det innføres en plikt for barnevernstjenesten til å yte en godtgjøring som skal kompensere fosterforeldre for manglende opptjening av tjenestepensjon når de helt eller delvis ikke er i annet arbeid på grunn av fosterhjemsoppdraget. Formålet er å erstatte pensjonsrettighetene de ville hatt gjennom en arbeidsgiver. Bufetat har tilsvarende plikt for fosterhjem de tilbyr.
Det opprettes ikke en egen pensjonsordning: kompensasjonen utbetales som et beløp som fosterforeldre kan spare til egen pensjon (evt. alternativt videreføring av eksisterende tjenestepensjon der det er mulig). Kommunene har fått statlige midler fra 1. juli 2025 og skal ha ordningen i drift senest 1. januar 2026. Midlene er beregnet slik at man skal kunne spare om lag 5 % av lønnsgodtgjøringen etter skatt/avgifter, men kommunen er ikke bundet av satsen.
Dette kommer i tillegg til at utbetalinger fosterforeldre mottar og som skattlegges som inntekt gir opptjening til alderspensjon i folketrygden.