Drømmelandet (2013-2014)

Å sikre fosterbarns rett og mulighet til medvirkning er en hjertesak for Norsk Fosterhjemsforening. Derfor har vi i samarbeid med Forbundet Frie Fotografer startet fotoprosjektet «Drømmelandet – fosterbarns refleksjoner».

Om prosjektet:

Norsk Fosterhjemsforening har gjennom ExtraStiftelsen fått midler til «Drømmelandet», et prosjekt for ungdom i fosterhjem. Prosjektet har som mål å legge til rette for at fosterbarn gjennom kreative metoder kan få uttrykke hva de er opptatt av i sine liv. «Drømmelandet» handler ikke om jakten på det perfekte, men vi fokusere på hva voksne kan gjøre for at fosterbarnaskal kunne ha det best mulig i sin livssituasjon som ungdom i fosterhjem. Hvordan kan barnevernet bli mer barnevennlig? Hva er det ungdommene trenger for å føle seg bra?

Vi vet at mangel på kunnskap, tid og ressurser gjør at barnevernet ikke tar seg tid til å involvere barn i saksbehandlingen til tross for at det dreier seg om beslutninger og valg som innebærer store omveltninger i barnas liv. I prosjektet inviteres 8-10 ungdommer mellom 15 – 18 år fra bydeler i Oslo som vil gjennomgå fire workshops à to dager med fire forskjellige kunstfotografer. Ungdommen vil få en teknisk opplæring i bruk av kamera og en innføring i foto som metode for formidling av budskap. En viktig del av prosjektet er at ungdommene selv skal ut å ta bilder. Det overordnede temaet for arbeidsprosessene vil være ungdommenes tanker, meninger og refleksjoner rundt hva de mener barnevernet, foreldre, fosterforeldre og andre voksne bør gjøre for at de skal føle seg sett og hørt og ivaretatt på en god måte.

Resultat:

Resultatet av prosjektet ble presentert gjennom en utstilling og en bok. Boken kan kjøpes i vår nettbutikk.

Mitt Liv – «Hvert fosterbarn sin livsbok» (2013)

Det er viktig for alle mennesker å kjenne sin livshistorie. Spesielt viktig er det for dem som av forskjellige årsaker mangler viktige opplysninger om sitt liv. Biografisk arbeid med barn i form av en livsbok har vist seg som en god metode for å hjelpe barn under offentlig omsorg, samt barn som av andre grunner ikke har tilstrekkelig oversikt over eget livsløp.

Om prosjektet:
En livsbok er en bok, en perm eller en datafil, der dokumentasjon, minner og opplysninger om er barns livsløp samles av barnet selv ved hjelp av en eller flere voksne som barnet har et tillitsforhold til. Til forskjell fra en minnebok eller et fotoalbum som voksne lager for barn, er en livsbok også ment å være forklarende, øke barnets forståelse av eget livsløp.

Bakgrunnen for prosjektet:
Norsk Fosterhjemsforening har erfart gjennom vårt arbeid og rådgivningstjeneste at mange fosterforeldre ønsker råd og veiledning tilknyttet hvordan de best kan kommunisere med sitt fosterbarn om fosterbarnets historie. Ett av rådene vi gir er å bruke biografisk arbeid som en metode til kommunikasjon om barnets historie, som i utgangspunktet kan være vanskelig å snakke om. Biografisk arbeid med barn kan hjelpe fosterforeldrene å ivareta barnets identitet og gi det et informasjonsgrunnlag. På denne måten kan fosterbarna danne seg egne synspunkter om forhold som vedrører dem.

Metoden:
Biografisk arbeid er en strukturert metode i individuelt arbeid med mennesker som er egnet til å minnes, bearbeide, bevare og dokumentere erfaringer, fakta og hendelser i eget liv. Denne prosessen fremmer forståelsen av egen bakgrunn og hvordan denne påvirker den aktuelle livssituasjonen, samt muliggjør en mer helhetlig planlegging av egen framtid og forståelsen av egne muligheter.

Støtte til prosjektet:
Prosjektet har fått midler fra Gjensidigestiftelsen, Holst legat, Isbergs fond og Extrastiftelsen.

Plan for fosterbarnet – følges den? (2011-2012)

Målsettingen for dette prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap om barneverntjenestens bruk av omsorgsplaner og om hvordan fosterforeldre og eldre fosterbarn erfarer denne bruken. Økt kunnskap kan videreutvikle barnevernets arbeid med å gi fosterbarn og fosterforeldre forutsigbarhet og medinnflytelse.

Gjennomføring og resultat: 

I prosjektet er det gjennomført en intervjuundersøkelse med ansatte i barneverntjenesten, fosterforeldre og eldre fosterbarn om bruken av omsorgsplaner. Totalt 52 personer fra ulike deler av landet.
Resultatene fra undersøkelsen viser at det er store variasjoner i barneverntjenestenes arbeid med omsorgsplaner. Det gjelder både prosessen med utarbeiding av planer, hva planene inneholder, om planen brukes som et styringsverktøy i oppfølgingen av fosterbarn, fosterfamilier og foreldre, og ikke minst om fosterforeldre og fosterbarn blir involvert i planarbeidet. I tillegg til omsorgsplan benytter flere av barneverntjenestene andre planer i oppfølgingen av fosterbarn. Der fosterbarn og fosterforeldre blir involvert i planarbeidet, oppleves det som udelt positivt av alle parter. Fosterbarna som er intervjuet presiserer at fosterbarn må både få informasjon om hva en plan er, og så spørsmål om de vil bli involvert i planarbeidet.

Anbefalinger:
Prosjektet anbefaler at det skjer en ”opprydding” i de ulike planer og avtaler som utarbeides for fosterbarn og deres fosterfamilier. Hva kalles de, hvem bruker dem, og til hva. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet må revidere forskrifter, retningslinjer og og tilsvarende som utarbeidet for barneverntjenestene. Det bør fortsatt være en foreløpig og endelig omsorgsplan som skal være overordnet andre planer og avtaler. Omsorgsplanen bør følges opp av en ”arbeidsplan” som er mer prosessorientert, og hvor fosterbarn og fosterforeldre er delaktig. Planen må inneholde barnets overganger i livet, og den eventuelle støtte og hjelp de har behov for. Det må videre ses nærmere på barneverntjenestenes evalueringsrutiner.

Prosjektleder:
Prosjektet ble ledet av Hege Sundt, sosionom med master i sosialt arbeid.

Støtte til prosjektet:
Prosjektet fikk midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

Rapport og temahefte:
Det er utrabeidet rapporten Plan for fosterbarnet – følges den? Bruk av omsorgsplaner for fosterbarn sett fra barneverntjenestens, fosterforeldres og eldre fosterbarns ståsted og temahefte De ulike planer for fosterbarnet. Disse kan bestilles fra Norsk Fosterhjemsforening.

SøskenSavn – om søskenoppvekst i barnevernet (2011)

I prosjektet «Til Fosterbarnets beste» (2009) var mangelen på kontakt med søsken ett av hovedresultatene fra de unge «Samværsproffene». Gjennom prosjektet SøskenSavn ønsket Forandringsfabrikken i samarbeid med Norsk Fosterhjemsforening å legge til rette for at unge i fosterhjem fikk utrykke seg om hvordan det kjennes å være søsken og vokse opp i barnevernet.

Bakgrunn, målsetting og resultat:
Mange unge som vokser opp under omsorg fra barnevernet bor adskilt fra søsknene sine. Det er i mange tilfeller lite kontakt søsknene imellom og mange unge opplever sorg og savn, samt at barnevernet ikke forstår hvor viktig søsken er for dem. For mange oppleves det å kjenne sine søskne som viktigere enn å treffe sine biologiske foreldre. For barn som ikke kan bo sammen med foreldrene vil en søsken være en god støtteperson og en stabil relasjon som kan vare resten av livet.

Prosjektet inviterte unge i fosterhjem i alderen 11-18 år til å delta i ulike arbeidsprosesser rundt temaet søsken og i barnevernet. I arbeidsprosessene ble det brukt deltakende, visuell metodikk, for å sikre at ungdommen skulle tørre å snakke sant om vanskelige temaer og for å få frem ideer til hva de mente burde gjøres annerledes. Målet med prosjektet var å samle råd og tanker som går igjen hos mange av barna i et resultatmagasin til hjelp og nytte for de som arbeider med søsken i barnevernet.

Prosjektleder:
Prosjektet ble ledet av Marit Sanner og Hege Sundt.

Støtte til prosjektet:
Prosjektet fikk midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

Jeg husker ikke navnet hennes engang – Tilsyn i fosterhjem (2010)

Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn har i flere år sett og påpekt at alt for mange fosterbarn ikke får oppnevnt en egen tilsynsfører, samt at tilsynsførerordningen ikke har fungert som den rettsikkerhetsgarantien den i utgangspunktet skal være.

Bakgrunn, målsetting og resultat:

Bakgrunnen for prosjektet var  å få mer kunnskap om tilsynsførerordningen for fosterbarn, samt å undersøke om ordningen er den beste for ivaretakelse av fosterbarnas rettssikkerhet. Målsettingen med undersøkelsen var å få svar på hvordan fosterbarnet opplever at tilsynet fungere, og komme med forslag til eventuelle endringer.

Resultatene er samlet i en prosjektrapport. Du kan lese rapporten her.

Gjennomføring:
I undersøkelsen ble 19 fosterbarn og tidligere fosterbarn intervjuet om sine erfaringer og synspunkter til tilsynsførerordningen. På intervjutidspunktet bodde 12 av fosterbarna i fosterhjem og syv på hybel eller i egen bolig. Den yngste av informantene var 12 år og den eldste 29 år.

Prosjektleder:
Leder for prosjektet var Hege Sundt.

Støtte til prosjektet:
Prosjektet fikk midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

Likemannsarbeid (2009)

Norsk Fosterhjemsforening i Buskerud og Finnmark startet i 2009 opp prosjektet Likemannsarbeid.

Om likemannsarbeid:
Likemannsarbeid er forbundet med å bearbeide følelser. Kjerneinnholdet i slikt arbeid er å bearbeide erfaringer gjennom å sette ord på følelser. Slikt arbeid kan også være praktisk, som konkret informasjon om hvor man finner hjelp, eller svar på spørsmål som det erfaringsmessid er mange som stiller i tilsvarende situasjon. Likemannsarbeid er ikke ment å skulle erstatte profesjonell hjelp. Likemannsarbeid er hverdagskompetanse, det er der styrken ligger.

Støtte til prosjektet:
Prosjektet fikk midler av Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering og studieforbundet Populus.