Møtene med mamma er ikke hyggelige

Hei!
Jeg har bodd i fosterhjem så lenge jeg kan huske. To ganger i året må jeg treffe den første mora jeg hadde. De sier hun er syk. Hun ser helt vanlig ut, men hun oppfører seg ikke så vanlig. Vi møtes på et kontor. Det er en annen dame der også. Mora mi sitter bare og ser på meg. Hun sier nesten ingenting. Jeg pleier å spille på telefonen for jeg finner heller ikke på noe å si. Jeg kjenner henne jo ikke! Jeg syns dette er så teit. Hva kan jeg gjøre, syns du?

Hilsen Pauline, 14 år

Hei Pauline!
Disse treffene du beskriver høres veldig lite hyggelige ut, syns jeg. Går det ikke an å gjøre noe sammen? Gå ut i en park, kjøpe en is eller bare gå litt rundt – sammen. Hvis dette er umulig burde jo noe vært stelt i stand til dere på det kontoret. Noe å tegne på, spille sammen, servere brus og lignende. Jeg skjønner godt at du ikke liker disse treffene, som jo finner sted fordi moren din har rett til å se deg – og du henne – slik den norske lov bestemmer. Håper det bedrer seg!

Hilsen Norsk Fosterhjemsforening