Sperret for innsyn FK 4/15

Dette er en artikkel utgitt i tidsskriftet Fosterhjemskontakt, nr. 4 / 2015.

Noen mennesker er utsatt for så alvorlige trusler at de må holde hemmelig hvor de bor. Dette kalles å bo på sperret adresse. Hvor sperret er det for innsyn når barn er plassert i fosterhjem på slike vilkår, og hva innebærer det i praksis for fosterbarnet og den øvrige fosterfamilien?

  • av Åse L. Larsen, redaktør

Bakgrunn

Omfanget av trusler mot personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner har økt de senere år. Denne utviklingen har medført et behov for å iverksette tiltak som gir bedre mulighet for beskyttelse. Adressesperre i folkeregisteret er ett av flere slike beskyttelsestiltak som har blitt satt i gang for å beskytte voksne og barn.

Når fosterbarn plasseres på sperret adresse etter strengeste graderte kode, skal ikke denne adressen være kjent for noen andre enn barnevernstjenesten. Grunnen til at det er nødvendig med hemmelighold av et fosterbarns adresse, kan være at det har vært en akuttplassering av barnet i nytt hjem og at man er redd for barnets sikkerhet dersom adressen blir kjent. Det kan for eksempel være fare for kidnapping eller for at foreldre eller andre i familien skal utøve vold mot barnet. Noen ganger blir flytting til et nytt hjem på sperret adresse, eneste løsningen for å beskytte barnet.

Å plassere et barn på sperret adresse er noe som iverksettes relativt sjelden, men når det gjøres vitner det om alvorlig fare for barnet på en eller annen måte. Det kan også bety fare for dem som skal ta vare på disse barna.

Det er siste utvei når et barns adresse sperres for innsyn da dette tiltaket innebærer at det ikke kan leve like fritt som andre barn gjør. Øvrig familie som barnet bor sammen med, vil også møte på utfordringer når det gjelder frihet og livskvalitet. Barnevernets saksbehandlere innehar derfor en krevende rolle når barnets trygghet skal balanseres opp mot innskrenkninger i dets liv.

Barnevernets rolle

Når barnevernet gjennom en risikovurdering mener at et fosterbarn ikke kan ha kontakt, eller kun kan ha svært begrenset, kontrollert kontakt med foreldrene sine, legger de opp sak for dette gjennom Fylkesnemnda for barnevern og sosial saker. Det kan enten besluttes nullsamvær eller at barnet skal bo på sperret adresse, eller begge deler. Det er med andre ord fylkesnemnda som har beslutningsmyndighet når det er spørsmål om barnet skal ha samvær med foreldre eller om dets tilholdssted skal holdes skjult for dem.

Det er lettere å få gjennom i nemnda at barnet skal bo på sperret adresse enn at det ikke skal ha samvær med foreldrene. Dette fordi det er en større inngripen å nekte dem å treffes enn å hemmeligholde hvor barnet er plassert.

Det er ikke noe samsvar mellom nullsamvær og sperret adresse da et barn godt kan bo på sperret adresse, men likevel ha samvær med foreldre. Det kan likevel være lettere å få gjennomslag for at barnet ikke skal ha samvær med foreldre når det bor på sperret adresse. Det kan imidlertid være noen praktiske utfordringer ved at barnet selv kan røpe adresse og navn på fosterfamilie ved samvær, så dette må vurderes nøye opp mot trusselnivået og eventuelle konsekvenser ved at adressen kan bli kjent.

Hvis barnevernet har argumenter for at det er risiko for barnets liv og helse eller behov for trygghet etter at barnet har flyttet fra sin opprinnelige familie, bør det anmodes om sperret adresse tidlig i prosessen. Det kan bli vanskeligere å få til sperret adresse etter at barnet har bodd hos fosterfamilien en tid. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å ta tilbake opplysninger som allerede er gitt.

Mennesker er forskjellige og for noen fosterforeldre er det vanskelig å skulle ta vare på et barn som blir alvorlig truet. Andre opplever at det ikke er, eller i mindre grad er, vanskelig. Det handler om sårbarheter som fører til at enkelte mennesker ikke er i stand til å ha et barn boende hos seg på hemmelig adresse. I slike tilfeller kan det bli en utilsiktet flytting fordi fosterfamilien som barnet bor hos, ikke er i stand til å takle, eller ønsker, hemmelighold av barnets adresse. En utilsiktet flytting vil bli en ekstra belastning for barnet og fosterfamilien.

En adressesperring gjelder for tre år av gangen i Folkeregisterets system. Det betyr at det må sendes ny anmodning om sperret adresse i god tid før den utgår. Fylkesnemndas vedtak, derimot, gjelder inntil det blir opphevet.

Når det er vedtatt i nemnda at barnet skal bo på hemmelig adresse, skal det sys sammen en individuell pakke for fosterfamilien. Ideelt sett skal barnevernstjenesten, fosterforeldrene og det lokale politidistriktet samarbeide om denne viktige delen av det videre beskyttelsesarbeidet.

Koder

Både barnevernet og politiet opererer med koder i arbeidet med å holde personers adresse hemmelig for omverdenen. Det er to koder som brukes – kode 6 og kode 7.

Kode 6 er den strengeste graderte koden som betyr at det er strengt fortrolig hvor barnet bor. Når denne koden brukes må man kunne dokumentere at det er alvorlig fare for liv og helse dersom man bor på kjent adresse. Det må dessuten foreligge en politiattest på dette forholdet eller et vedtak fra fylkesnemnda. Når man bor på sperret adresse etter kode 6, er det kun noen få personer som vet adressen. Det gjelder Skatteetaten og Skattedirektoratet, men det er bare noen fåtall personer innenfor skatteetaten som får vite adressen til den det gjelder.

Kode 7 betyr at adressen er fortrolig. I praksis betyr dette at den er sperret for innsyn fra alle private personer, men åpen for stat og kommune. Barnets adresse er med andre ord ikke søkbar i folkeregisteret for privatpersoner, men for statlig og kommunalt ansatte.

Politiets rolle

I november 2012 ble beslutningsmyndigheten i søknader om sperret adresse overført fra folkeregisteret til politiet. Etter en prosess der alle som på det tidspunktet allerede hadde kode 6 eller 7, ble tilskrevet og ble anmodet om å søke på nytt, ble den nye ordningen iverksatt fra 1.5.2013. Tidligere var det Sentralkontoret for folkeregistrering som avslo eller innvilget søknader om sperret adresse. Nå er det politiet som forvalter dette for alle instanser, bortsett fra for barnevernstjenesten.

Tidligere kunne man søke om å få kode 6 eller 7. Dette er ikke lenger tilfelle. Nå er det slik at etter en gjennomgang av trusselsaken, hvor det er utarbeidet en trusselvurdering og foretatt en helhetsvurdering av saken, samt en vurdering av den trusselutsatte, anbefaler politiet at den trusselutsatte skal ha kode 6 eller kode 7. Spesielt kan kode 6 være en stor utfordring for mange, det er derfor også satt et skikkerhetskrav til den trusselutsatte. Det blir gjort klart ovenfor den trusselutsatte under prosessen.

Den gang det ble vedtatt at politiet skulle være beslutningsmyndighet for sperret adresse, motsatte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) seg at politiet skulle forvalte dette tiltaket for barnevernstjenesten. Barnevernet ble derfor, som eneste instans, ikke lagt under politiets forvaltning av ordningen med sperret adresse i 2013.

Det som utgjør den største forskjellen i hvem som forvalter ordningen, er når det meldes fra om at noen skal bo på sperret adresse. Når det oppstår en trusselsak i et politidistrikt, vil den eller de som jobber med saken, gi den trusselutsatte en anbefaling om at kode 6 er det rette tiltaket for personen. Det lokale politiet saksbehandler i henhold til gitte maler. Det innebærer samtykke fra den trusselutsatte, trusselvurdering utarbeidet av lokalt politi og en godkjennelse fra Politimesteren i distriktet. Deretter sendes hele saken over til KRIPOS, som kvalitetssikrer at all dokumentasjon følger saken. Når alt er i orden, kontakter KRIPOS Skattedirektoratet som er forvalter og eier av folkeregistret, og de som foretar den tekniske sperringen i systemet.

Alle dokumenter i saken blir gradert «Strengt Fortrolig» i henhold til beskyttelsesinstruksen. For politiets del er det et krav til at den trusselutsatte må flytte. Det er ingen hensikt å gi en sperret adresse til en person så lenge trusselutøver kjenner den nåværende adressen, sågar har bodd på samme adresse selv. I samråd med den trusselutsatte blir politiet enig om hvor den trusselutsatte skal flytte til. Politiet som ”eier” saken, tar kontakt med politidistriktet den trusselutsatte skal flytte til og inngår en skriftlig avtale om hvordan den videre oppfølgingen av den trusselutsatte skal videreføres/ gjennomføres.

En ting er å ha fokus på sikkerheten for den trusselutsatte. Politiet fokuserer også mye på trusselutøver. Hensikten er å få redusert trusselnivået og det krever også mye arbeid. Her kan politiet blant annet bruke besøksforbud. Ofte er det beste tiltaket en utstrakt bruk av dialog og oppfølging også mot trusselutøver. Dette krever imidlertid ekstremt med ressurser og vil ofte pågå over lang tid.

Prosessen med sperring av adresse og det videre beskyttelsesarbeidet foregår annerledes når det gjelder barn som er under barnevernets omsorg. Når det er fattet vedtak i fylkesnemnda om at et fosterbarn skal bo på sperret adresse, sender barnevernstjenesten en anmodning til folkeregisteret om at det opprettes en skjult adresse på barnet. All post som kommer til barnet, går deretter vanligvis via barnevernstjenesten, eventuelt til en opprettet postboksadresse. Dersom det er ønskelig med hjelp fra politiet i det videre arbeidet med å beskytte barnet og fosterfamilien, må saksbehandler i barnevernet selv ta kontakt med lokalt politi.

Alle politidistrikter har egne tjenestepersoner som jobber med trusselutsatte personer og som saksbehandler disse sakene. KRIPOS er et støtteelement til alle politidistrikter, samt at de har oversikt over alle som er tildelt kode 6 og 7 i Norge. De har også ansvaret for at personene som lever på tiltaket får post hjem til seg. Det er opprettet en egen postadresse for de som har tiltaket. Det er KRIPOS som forvalter dette.

Hvem bør forvalte ordningen?

Det er svært krevende for barnevernstjenesten og fosterforeldre å beskytte barn på sperret adresse. Det er utallige fallgruver å gå i, og mange av disse er ikke gitt på forhånd, men dukker opp underveis både for saksbehandlere i barnevernet og for fosterfamiliene. Dette skjer fordi det ikke er nok kompetanse på dette komplekse området innenfor barnevernet. Man kan derfor stille spørsmål ved at barnevernet forvalter ordningen med sperret adresse for barn under barnevernets omsorg.

Politiet selv uttrykker at fosterfamilier med barn på hemmelig adresse, vil vært bedre tjent med at politiet tar hånd om alt som omhandler barn på sperret adresse, fra registrering i folkeregisteret til den videre beskyttelse. Et problem er at dersom ikke saksbehandler tar kontakt med det lokale politiet, noe som sannsynligvis ofte ikke skjer, så vil ikke politiet få vite at barnet og dets fosterfamilie trenger beskyttelse.

En tidligere ansatt i barnevernet som jeg har snakket med, understreker at det ikke er barnevernet som ønsker å forvalte ordningen med sperret adresse for fosterbarn, men at det er fagdirektoratet som har bestemt dette. Vedkommende er enig med ansatte i politiet om at fosterbarn på sperret adresse og dets fosterfamilie ville vært bedre tjent med at politiet hadde forvaltet ordningen. Vedkommende sier:

-Det er mange saksbehandlere som ikke har tilstrekkelig kompetanse på hvordan barnet og dets familie best bør beskyttes. De er ikke like trent i den risikotankegangen politiet benytter seg av. Dersom politiet hadde hatt ansvaret ville de alltid visst om disse barna og kunnet sette inn de beste beskyttelsestiltakene i samarbeid med barnevernstjenesten. Når den eller de som barnet skal beskyttes mot, tilhører et kriminelt belastet miljø, kan det hende at politiet får vite om barnet og tar kontakt med barnevernet. På den måten kommer barnet og fosterfamilien inn under politiets beskyttelse. Men det er mange andre typer saker der for eksempel foreldre med rus eller psykiske problemer truer barnet slik at det må beskyttes med hemmelig adresse. I de fleste tilfeller er det opp til saksbehandler om det skal tas kontakt med politiet eller ikke. I hvert fall dersom barnevernskontoret ikke har gode rutiner på området. Denne tilfeldigheten er uheldig og kan representere en sikkerhetsrisiko for både barnet og fosterfamilien.

Ansatte i politiet roser de saksbehandlerne som tar kontakt med politiet slik at barnet blir best mulig beskyttet. En tett oppfølgingen fra politiet utgjør selve faget i det viktige arbeidet med å beskytte en person som bor på sperret adresse.

Politiet kan gi råd både til ansatte i barnevernet og medlemmer i fosterfamilien. Når politiet er koblet inn, vil fosterhjemmet alltid få tilbud om en sikkerhetssamtale om hvordan de skal beskytte seg selv og barnet. Både barnet og fosterfamilien trenger informasjon. De trenger også at det blir utarbeidet en slags sikkerhetsplan for det videre beskyttelsesarbeidet, men det er ikke gitt at de får dette slik systemet nå fungerer. Det er med andre ord ingen automatikk i det videre arbeidet med å beskytte fosterbarnet etter at det er flyttet på sperret adresse.

Omfang

Når det har vært en økning i barn som plasseres på sperret adresse, kan det være et uttrykk for at det er mer vold i samfunnet. Det kan også tenkes at det handler om at mennesker med en annen etnisitet ser annerledes på barnevernet enn etniske norske borgere. I noen fremmedkulturer er ære en viktig del av kulturen, og dette kombinert med lavere terskel for vold, kan bidra til en økning av barn som bor på sperret adresse.

I 2014 var det i alt rundt 800 personer som bodde på kode 6 i Norge. Av disse var det 400 barn som hadde blitt tatt fra foreldrene og akuttplassert av barnevernet. Det var rundt 550 personer som samme året bodde på kode 7. Av disse var det rundt 190 barn som var plassert utenfor hjemmet av barnevernet.

Det er større utfordringer å skjule barn på sperret adresse enn voksne, og det blir vanskeligere å skjule barnet jo større det er.

Hva innebærer hemmelig adresse for barnet?

Et liv på en sperret adresse er en stor utfordring for barna det gjelder. Ikke bare må de flytte tilstrekkelig langt fra sine opprinnelige hjem, men de kan ikke fortelle noen hvor de bor etter flytting. Å flytte og begynne på en ny skole, er en belastning i seg selv. Dette er likevel en belastning som er tidsbegrenset. Å måtte leve et liv på sperret adresse med mange restriksjoner, er derimot noe som ikke tar slutt så lenge det er bestemt at det skal holdes hemmelig hvor barnet bor.

Det kan være vanskelig å holde et barns adresse skjult over lang tid. Barn har gjerne et stort nettverk gjennom barnehage, skole, idrettslag og fritidsaktiviteter. Barn er dessuten impulsive og det kan være vanskelig å holde hemmelig for alle i dets nettverk hvor det bor. Dette vil være vanskeligere jo yngre barnet er. Det vil også være vanskelig å snakke med yngre barn om risiko. Utfordringene med større barn kan være at de ikke ønsker å være på sperret adresse og motarbeider dette aktivt.

Dersom det er bestemt at barnet skal ha samvær med foreldre, vil det være ekstra vanskelig å holde hemmelig hvor barnet bor. Barnet har kanskje flyttet til en annen kant av landet, men selv om samvær foregår langt fra det nye hjemstedet til barnet, vil en ny dialekt kunne avsløre hvor i landet barnet nå bor. For mindre barn er det lett å forsnakke seg og for eksempel fortelle om hvordan det ser ut der det bor. Det er også lett å røpe fosterfamiliens etternavn, eller navn på skole eller barnehage.

For barn som er med på fritidsaktiviteter er det også mange fallgruver til stede for å røpe barnets tilholdssted. Dersom et fosterbarn er med på det lokale fotballaget og dette laget skal være med på en fotballcup, kan det hende at lagets påmeldingsliste blir lagt ut på internett. Denne kan dermed googles av foreldre som er oppsatt på å finne ut hvor deres barn bor.

Ved alvorlige sikkerhetsproblemer, kan man vurdere navneendring på barnet. Det er imidlertid et stort inngrep i et barns liv å bytte navn. En navneendring er noe som utfordrer både identiteten og selvfølelsen til barnet. Barnevernet må dessuten få tillatelse av foreldre til å endre barnets navn. Da foreldre sannsynligvis ikke vil gå med på dette, må det fremmes sak for fylkesnemnda for å frata foreldrene foreldreansvaret før navneendring kan iverksettes. I tilfeller der man vurderer navneendring på barnet, men ikke får iverksatt dette, kan man vurdere sperret adresse på hele fosterfamilien. Det er en stor inngripen i fosterfamiliens liv, og noe som medfører begrensninger for alle medlemmer.

En annen utfordring er sosiale medier der mange barn og unge i dag befinner seg store deler av døgnet. Vi må ikke glemme at dette er sosiale arenaer på linje med de fysiske arenaer vi befinner oss på i dag. Det er gjennom sosiale medier mye av den sosiale kontakten mellom venner og bekjente skjer, og det er der man befinner seg når man er del av et fellesskap med andre. Det er enklere å beskytte voksne da de ikke har samme livet på nettet, i tillegg til at de i utgangspunktet har større forståelse for årsakene til beskyttelse.

I tillegg til dette er det mange andre muligheter via nettet som gjør det lettere å spore opp mennesker nå enn tidligere. Internetts og sosiale mediers muligheter gir derfor dem som skal passe på barn på sperret adresse mye hodebry.

Fosterfamiliens belastninger

Alle tiltak som settes i gang for å beskytte et trusselutsatt barn, fører til begrensninger for barnet og reduserer dets livskvalitet. Det gjør det også for de fosterfamiliene som bor sammen med barn på sperret adresse. Det handler om en psykologisk belastning som kan tappe fosterfamilien for energi. Å leve med trusler om vold, utgjør en stor inngripen i en families liv.

Trygghet er viktig for oss mennesker. Å oppleve å være redd i sitt eget hjem, er noe av det vanskeligste et menneske kan utsettes for. Det er i vårt eget hjem vi skal være trygge og bygge oss opp til å stå i det som måtte komme. Barnevernet må derfor ha det høyt oppe i sitt arbeid at fosterforeldre som er i en slik anstrengt situasjon, må få ekstra tett og god oppfølging.

En fosterfamilie med barn på hemmelig adresse, må hele tiden ta forholdsregler og være forsiktige i det de gjør. Et eksempel på dette er at fosterforeldrene ikke kan velges som faste styremedlemmer i Norsk Fosterhjemsforening dersom deres fosterbarn bor på sperret adresse. En av grunnene til dette er at når man blir valgt til fast styremedlem, så skal dette meldes til Brønnøysundregisteret og dette registeret er åpent for alle. Dessuten står styresammensetningen på foreningens websider. Dette og mange andre forhold, er ikke alltid kjent for de fosterforeldre det gjelder.

Fosterforeldrene må innstille seg på at samvær med foreldre må foregå på helt spesielle måter. Ikke bare må de passe på at samvær ikke foregår i nærheten av fosterhjemmet da foreldre da lettere kan spore tilbake til dette bostedet. De må også sørge for å ha en bil med et annet registreringsnummer enn de bruker på eget hjemsted. Dersom barnet får gaver med seg fra foreldrene, så må man være klar over at det kan ha blitt plassert en GPS i en av gavene. Med denne kan foreldre i neste omgang spore opp barnet.

I tillegg er det krevende å hele tiden måtte passe på at barnets oppholdssted skal holdes skjult for omverdenen. Det som skjer når noen får sperret adresse, er at adressen er hemmelig, men det som identifiserer personen, ligger fremdeles åpent. Det betyr at fosterforeldre må være ekstremt påpasselig med det som kan snappes opp av den som adressen er sperret for. Vi bor i et åpent land der mye informasjon ligger tilgjengelig for andre. Mye av denne informasjonen er knyttet til våre personnumre, og det er fort gjort å ikke tenke gjennom alle fallgruver på forhånd.

Fosterforeldre med barn på sperret adresse må være klar over at alt som har med barnehage og skole må behandles med forsiktighet. De bør opprette kontakt på ledelsesnivå og fortelle om at barnet bor på sperret adresse. Dette for at skolen skal ha mulighet til å ta sine forhåndsregler.

Når det skal tas skolebilde, er det ikke gitt at barnet kan være med på dette. Det er det fosterforeldrene som må passe på. Når det blir lagt ut informasjon om skoleaktiviteter på skolens nettside, er det viktig at det ikke blir lagt ut bilder av fosterbarnet. Alt som blir sendt ut fra skolen med barnets navn på, er også noe som kan føre til at de som utgjør trusselen for barnet, klarer å oppspore det.

Det vil også være slik at barn på sperret adresse faller utenom enkelte rutiner og bestemmelser. Barn på sperret adresse på kode 6 vil blant annet ikke bli innkalt til skolestart eller til nasjonale prøver, tannlege og helseoppfølging, fordi myndighetene ikke vet hvor barnet bor. Fosterforeldre må derfor passe på at de blir del av dette og ikke faller utenfor.

Foreldre som ikke får vite hvor barnet deres bor, er ikke nødvendigvis fratatt foreldreansvaret. Dette utgjør en utfordring da foreldrene da har rett til innsyn i barnets mappe hos barnevernet og hos andre instanser som skole, helsevesen, lege, tannlege og i barne- og ungdomspsykiatrien. Når barnevernet legger papirer med barnets navn i barnevernsmappen, og det i slike papirer også står informasjon som kan føre tilbake til barnets bosted, kan det bli en enkel sak for foreldre å spore opp barnet. Det kan for eksempel være et referat fra skolen som går til barnets mappe i barnevernet. I slike tilfeller kan barnevernet fatte vedtak om unndratt innsyn for foreldrene. De kan da sensurere de opplysningene i dokumenter som kan føre til adresseopplysninger.

Ved behandling på sykehus og hos tannlege kan foreldre også få innsyn i barnets opplysninger. Dersom de sender brev med anmodning om dette og samtidig kan dokumentere at de er barnets foreldre, vil de få ut informasjon om barnet. Mange instanser som skole og BUP tar kontakt med barnevernet og spør om hvordan de skal forholde seg til dette problemet, men dette er ikke noe som helsevesenet eller andre automatisk er opptatt av eller vet at de skal være forsiktige med. En måte å løse dette på er at barnet registreres på fosterforeldres navn og personnummer når det er nødvendig med helsehjelp eller lignende. Ved behov for mer omfattende og kostbar hjelp vil dette kunne være en utfordring med tanke på statlige refusjonsordninger etc.

Det er viktig at fosterforeldre med barn på sperret adresse ikke ta unødvendige risker. Mye ligger på fosterforeldrene, men noen ganger er det samfunnet som ikke tar sine forhåndsregler.

Når det glipper

For noen år tilbake ble Oslo Taxi gjennom Dagbladet, gjort klar over at deres database var åpen for innsyn. Oslo Taxi innrømmet at dette var et alvorlig sikkerhetsbrudd, og de stengte umiddelbart tjenesten. Slike opplysninger har siden den gang ikke vært tilgjengelig for uvedkommende. De er på sin plass all den tid dette kunne ha skapt alvorlige risikosituasjoner for barn på sperret adresse som blir kjørt til barnehage og skole i drosje.

Et annet eksempel som Norsk Fosterhjemsforening ble gjort klar over gjennom et medlem, er at man gjennom Biltilsynets tjeneste «Hvem eier bilen?» kunne få fram hvem som bor på en sperret adresse. Dette er en sms- tjeneste som gjør at bilnumre blir gjort om til adresser. Norsk Fosterhjemsforening tok kontakt med Bufdir angående denne problemstilling. Direktoratet tok så kontakt med Statens vegvesen og Vegdirektoratet for å få endret praksisen.

For noen år tilbake fant Norsk Fosterhjemsforening ut at fosterbarn under 15 år sto oppført i skattelistene. Dette gjaldt også fosterbarn som bodde på sperret adresse. TV2 laget en artikkel om dette sammen med foreningen, og det ble etter dette slutt på denne praksisen.

Avslutning

Alle barn som bor på sperret adresse får ikke den beste beskyttelse de kan få. Det er flere forhold som er tilfeldige og det er mange fallgruver å gå i både for barnet og de som skal passe på barnet.

Når trusselnivået mot et barn er så høyt at det må beskyttes med sperret adresse, må vi forvente at det får den beste beskyttelse som kan gis. Vi må også forvente at fosterforeldre som tar til seg barn med alvorlige trusler hengende over seg, får den beste beskyttelse og støtte de kan få.

Denne artikkel er skrevet på bakgrunn av intervju med en ansatt i politiet og en tidligere ansatt i barnevernstjenesten. Begge disse personene ønsker å være anonyme da de tidligere har mottatt trusler på grunn av sitt arbeid med barn på sperret adresse.