Samvær – noen sentrale punkter

Hvem bestemmer omfanget av samvær mellom foreldre og fosterbarn? Blir barnet selv hørt? Når bør det ikke være samvær? Samvær er et tema som naturlig nok opptar mange fosterbarn, fosterforeldre og biologiske foreldre.

Hva sier loven?
Det er § 4-19 i Lov om Barneverntjenester som regulerer samvær etter omsorgsovertakelse. Her slås det fast i første ledd at; Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. Det er Fylkesnemnda som skal fastsette omfang av samvær for fosterbarnet og foreldrene. Samvær kan være at barnet besøker foreldrene, foreldrene besøker barnet eller at man møtes på et nøytralt sted. Det samværet som fastsettes vil være et minimumssamvær som barnevernstjenesten kan utvide hvis dette vurderes å være til barnets beste. Dersom barnevernstjenesten finner at samværsordningen ikke fungerer godt for barnet og ønsker å redusere samværsomfanget, må saken igjen legges fram for Fylkesnemnda.

Samværets omfang
Selv om hovedregelen er at det skal være samvær mellom barn og foreldre, må dette alltid vurderes fra sak til sak. Det er barnets behov som i hovedsak skal regulere samværets omfang og innhold. Det er Fylkesnemndas oppgave å foreta den faglige avveiningen av hvilket omfang av samvær som vil være til barnets beste på vedtakstidspunktet og i tiden framover. Omfanget av kontakten avhenger blant annet av barnets alder og hvor lenge barnet skal bo i fosterhjemmet. Ofte vil det bli tatt utgangspunkt i en tanke- gang om at midlertidige plasseringer skal ha hyppige samvær for å gjøre en tilbakeføring lettere, mens langtids- plasseringer skal ha sjeldnere samvær. Formålet med samværet er da å gi barnet en forståelse av hvem som er de biologiske foreldrene og ikke å skape eller opprettholde en følelsesmessig tilknytning til foreldrene.

Stabilitet versus kontinuitet
To begreper som er sentrale i forhold til samvær er kontinuitet og stabilitet. Behovet for stabilitet brukes ofte som et argument for å begrense omfanget av samvær. Tilhengere av dette perspektivet vil hevde at stabil og forutsigbar omsorg, er viktigere enn kontinuitet og at de voksne som over tid ivaretar barnets psykiske og fysiske behov, er den som blir barnets psykologiske foreldre. Sett fra et slikt ståsted vil samvær med foreldrene kunne ha en negativ effekt når barnet ikke har hatt en stabil, trygg og utviklings-fremmende relasjon til sine foreldre. Stabilitet og kontinuitet er to begreper som kan bli framstilt som motpoler, men i de fleste saker vil man bestrebe å dekke barnets behov for begge deler. Men noen ganger fungerer samværene så dårlig for barnet at man må gjøre en avveining av hva som er av størst nytte for barnet; stabilitet eller kontinuitet.

Hvordan kan vi legge til rette for at samværet blir best mulig for barnet?
Barnevernet har en viktig rolle i forhold til tilrettelegging, veiledning og støtte ovenfor barnet, de biologiske foreldrene og fosterforeldrene. Barnevernstjenesten skal også gjøre en løpende vurdering av om samværsordningen fungerer godt for barnet. Ved alle plasseringer i fosterhjem skal det foreligge en skriftlig avtale som regulerer samvær og kontakt mellom barn og foreldre. Barnevernstjenesten må ta utgangspunkt i realistiske forventninger til hva foreldrene vil klare å følge opp, samtidig som det må tas hensyn til barnets hverdagsliv. Når på døgnet er barnet våkent og opplagt? Når mottar barnet nødvendige hjelpetiltak? Etter hvert som barnet blir eldre bør en trekke inn momenter som skole, omgang med venner og fritidsaktiviteter. Fosterforeldrene bør være viktige informanter og drøftings- partnere for barnevernstjenestene i arbeidet med å gjøre disse faglige vurderingene.

Selv om det er barnevernstjenestens oppgave å veilede, støtte og finne fram til løsninger på eventuelle konflikter, har alle voksne rundt barnet et ansvar for å legge til rette for et godt samarbeidsklima. Et positivt samarbeid med barnets foreldre er en viktig oppgave for fosterforeldrene og godt samarbeid kommer fosterbarnet til gode. Selv om mange fosterbarn har foreldre som strever, deler foreldrene og fosterforeldrene et felles ønske, nemlig at barnet skal ha det bra.

Når bør det ikke være samvær?
Et hovedmål for gjennomføring  av samvær må være at det tilfører barnet noe positivt og at det ikke fører til mye uro slik at livssituasjonen til fosterbarnet påvirkes i en negativ retning. Hvis barnet i forbindelse med samvær har så store problemer at det over tid ikke klarer å gjennomføre vanlige hverdagsgjøremål, slik som å gå på skolen, spise eller sove, så er det god grunn til å vurdere om kontakt med foreldrene belaster mer enn det gavner. Dette innebærer at hensynet til stabilitet overordnes hensynet til kontinuitet. Samvær kan oppleves som stress hvis foreldrene av ulike grunner ikke greier å gjøre samværet positivt for barnet. Noen barn tåler dette stresset dårlig, andre tåler det bedre og dette bør man ta hensyn til i en vurdering av om det skal være samvær og eventuelt i hvilket omfang. Fosterforeldrene kjenner barnet godt og ser barnets reaksjoner før og etter samvær på nært hold. Dersom fosterforeldrene er bekymret for fosterbarnet sitt og opplever samværene som belastende for barnet, er det viktig å informere barnevernstjenesten om dette slik at de kan vurdere om samværsordningen bør endres. Fosterforeldrene trenger også støtte fra barnevernstjenesten til hvordan de skal håndtere barnets reaksjoner i forbindelse med samvær.

Barnets mening
Barnekonvensjonen gir barn en rett til å bli hørt i saker som angår dem og barnets synspunkter skal tillegges vekt. Barnevernloven § 6-3 omhandler barnets rettigheter under saksbehandlingen; Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Dette innebærer at fosterbarn skal få anledning til å ha innflytelse på samværets innhold og omfang.

Dette sier Lov om barneverntjenester (barnevernloven) om samværsretten.
Utdrag fra Barnevernloven finner du her.

Rundskriv om samvær under tilsyn etter barnevernloven (Q-04/2011)
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Du kan lese rundskrivet her.

Rundskriv om reisekostnader ved samvær (Q-15/2008)
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Du kan lese rundskrivet her.

Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær (Q-1121 B, 2006)
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Du finner veilederen her.

SamværeProffene – ungdom i barnevernet kommer med råd til voksne om samvær med biologisk familie. Les mer om SamværsProffene her.

«Samværsretten etter barnevernloven §4-19, herunder en analyse av nyere rettspraksis – Masteroppgave av Lill-Iren Høyrem Framnes ved Universitetet i Tromsø, 2008. Les oppgaven her.