Fosterbarn og barnehage

Noen fosterforeldre tar kontakt med foreningen grunnet bekymring rundt barnehagestart, spesielt i forhold til om barnet er klar for oppstart, som innebærer mange nye mennesker å forholde seg til, eller om oppstarten bør utsettes.

Eksempelvis, en fostermor tok kontakt angående hennes fosterbarn på 15 måneder som hadde bodd hos dem i et drøyt halvår. Barnevernstjenesten hadde søkt barnet inn i barnehage fra høsten, og fostermor følte dette som altfor tidlig både for barnet og for henne. Som hun selv sa det: Det er så trist at nå som vi begynner å bli ordentlig godt kjent, så skal hun i barnehage store deler av dagen.

En annen henvendelse til foreningen omhandlet et barn som hadde vært i fosterhjemmet fra 3 måneders alder og som skulle begynne i barnehagen rundt ett års alder der fosterforeldrene opplevde at barnet ikke var klar til å forholde seg til så mange nye mennesker.

Disse fosterforeldrene er ikke alene om sine bekymringer i forhold til å sende små barn i barnehage. Debatten om små barn bør gå i barnehage eller ikke, er stadig svært aktuell.  Noen av ekspertene som uttaler seg mener at små barn ikke er emosjonelt klare for barnehage, og at de trenger å være sammen med mor eller far. Andre mener at små barn kan ha det fint i barnehagen bare tilbudet er av god kvalitet.

Hva så med de minste fosterbarna? Bør de gå i barnehage?

Fosterbarn – en utsatt gruppe
Fosterbarn er ikke en ensartet gruppe, men en gruppe av barn som er forskjellige. Likevel har de noe til felles: de har opplevd ting som barn ikke skal oppleve. De har fått en hard start på livet og mange har opplevd alvorlig omsorgssvikt og/eller overgrep. Dette gjør noe med et lite menneske. Selv om det vil være store forskjeller på hva barna har opplevd og på hvor robuste og sensitive de er, så er fosterbarn i risiko for utvikling av fysiske og psykiske problemer, både på kort og lang sikt.

Små barn som flytter i fosterhjem har behov for et sensitivt omsorgsmiljø som tilpasser seg barnets utvikling. I hver enkelt sak må man spørre seg om hva som kan bidra til å sikre et best mulig utviklingsforløp for barnet. Bruk av barnehage vil være en naturlig del av vurderingen. Valget om å sende et lite fosterbarn i barnehage må tas av barnevernstjenesten i tett samarbeid med fosterforeldrene og eventuelt BUP eller andre samarbeidspartnere. Beslutningen må ha barnets beste som utgangspunkt og spørsmålet må være om plass i barnehage vil bidra til å støtte opp under det utviklingsarbeidet som er viktig for barnet på dette tidspunktet av sitt liv, eller om det vil kunne virke forstyrrende på de utviklingsprosesser som er i gang. Når man skal vurdere om et lite fosterbarn kan ha positivt utbytte av å gå i barnehage, bør fosterbarnets tilknytning til fosterforeldrene være et viktig tema i vurderingen.

Trygg tilknytning
Små barns utvikling foregår via relasjonen til sine nærmeste omsorgspersoner. Det samspillet omsorgspersonen kan tilby barnet vil påvirke barnets utvikling. Tilknytning kan beskrives som det spesielle båndet som oppstår mellom barnet og barnets viktigste omsorgspersoner og handler blant annet om hvordan barn opplever at foreldrene er psykologisk tilgjengelige når de trenger støtte, oppmerksomhet, beskyttelse og trøst. Tilknytningens kvalitet er med andre ord avhengig av hvordan de voksne har forholdt seg til barnet.

I mange tilfeller vil utfordringene for fosterforeldrene være betydelige fordi barnet kan ha utviklet en utrygg tilknytning til sine biologiske foreldre før flytting i fosterhjem. I tillegg har barnet opplevd et eller flere brudd med foreldre, beredskapshjem osv.  De har med seg livserfaringer som har gjort at de ikke stoler på at voksne kan være trygge, tilgjengelige og stabile omsorgspersoner.

Når små barn flyttes i fosterhjem vil derfor etablering av en trygg tilknytning til sine nye omsorgspersoner være viktig for å forebygge psykiske vansker både i småbarnsalderen og senere i livet. De vil ha behov for et sensitivt omsorgsmiljø som tilpasser seg barnets utvikling og som gir barnet nye, positive erfaringer. Fosterforeldrene må over tid overbevise barnet om de er til å stole på og at de vil være barnets trygge havn.

Uenighet med barnevernstjenesten
Hva kan fosterforeldre gjøre hvis de er uenige med barnevernstjenesten i at barnet skal begynne i barnehagen? Barnevernstjenesten har omsorgen for fosterbarnet og sitter med det overordnede faglige ansvaret for beslutninger som skal tas. Likevel er det fosterforeldrene som er tettest på barnet og som kjenner best hvordan det fungerer i hverdagen. Derfor er det viktig at fosterforeldre tar sine bekymringer opp med barnevernstjenesten. Kanskje kan ny informasjon gjøre at barnevernet ser annerledes på saken? Eller kanskje man kan finne løsninger som alle er mer komfortable med ved for eksempel å utsette barnehagestart med noen måneder. Eller ved at barnet har redusert tid i barnehagen til å begynne med.

Tett samarbeid med barnehagen
Fosterbarn trenger ofte særlig oppfølgning i barnehagen og det er viktig med et tett samarbeid mellom fosterhjem, barnevern og barnehage. For foreldre som har fosterbarn med spesielle behov kan barnehagen bli en god samarbeidspartner og gi fosterforeldrene et nødvendig pusterom i det som i perioder kan føles som en utfordrende hverdag. Sammen med fosterforeldrene kan barnehagen ved et kompetent personale bidra i arbeidet med å motvirke følgene av omsorgssvikt. Sammen må man drøfte hva barnehagen kan bidra med for at barnets utvikling støttes og at stress reduseres. Det er viktig at barnevernstjenesten sørger for at alle som samhandler med barnet har en forståelse av dets behov.

Tilbake til spørsmålet: Skal de minste fosterbarna i barnehage?
Det vil ikke bli gitt noe fasitsvar her. Om fosterbarn på ett og to år har behov for å gå i barnehage må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Likevel er det grunn til å anta at mange av de minste fosterbarna vil ha godt av at de voksne skynder seg langsomt. Barnevernstjenesten har mulighet til å skreddersy løsninger for det enkelte barn, ut fra barnets behov. En del fosterbarn vil tilpasse seg barnehagehverdagen og trives tilsynelatende bra, men for mange vil en tidlig start i barnehagen kunne påføre barnet unødvendig stress og belastning. Er man usikker på hvordan det vil slå ut for barnet å begynne i barnehage, kan det være god grunn til å utsette starten en stund til.