Ettervern for fosterbarn

Kan vi fortsette som fosterforeldre selv om fosterbarnet blir 18 år? Hva er aldersgrensen for tiltak fra barneverntjenesten? Hva kan ungdommen kreve?

Norsk Fosterhjemsforening mottar en hel del henvendelser fra fosterforeldre som er usikre på hva slags rolle de selv vil ha når fosterbarnet blir 18 år. Mange opplever at barnevernet er sent ute med å planlegge fremtiden, noe som resulterer i usikkerhet hos både fosterbarnet og fosterforeldrene i forhold til hvordan fremtiden vil se ut.

Store variasjoner
Ungdom over 18 år har i dag ingen rett på tiltak fra barnevernet, men barnevernet har plikt til å vurdere ungdommens behov for hjelp. Det at ettervern ikke er rettighetsfestet fører til store variasjoner og ulik praksis kommunene i mellom med tanke på hvor mye ressurser de velger å bruke på ettervern. Dette bidrar til usikkerhet og til at man ikke kan forvente å få samme tilbud uansett hvor man bor i landet.

Hva sier lovverket?
Barnevernloven § 1-3 beskriver hvem barnevernloven gjelder for: Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel § 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1.

Når fosterbarn blir 18 år er de ikke lenger under barnevernets omsorg og må selv samtykke til tiltak fra barnevernet. Dersom ungdommen ønsker tiltak, har barnevernet en plikt til å vurdere om de mener det er behov for videre oppfølging. Et avslag på tiltak fra barnevernet må, som det står i loven, begrunnes gjennom et enkeltvedtak. Dette var nytt i 2009 og sikrer at barnevernet gjør en individuell vurdering som ungdommen kan klage på hvis de er uenige. Fosterforeldre har ingen formelle klagerettigheter, men det er viktig at fosterforeldrene, som er tett på den unge til daglig, sier hva de tenker om behov for oppfølging. Å trekke inn fosterforeldrenes erfaringer og kunnskap bør være en del av barnevernets vurderingsgrunnlag. Dessverre er vi kjent med at fosterforeldre i mange tilfeller blir helt utelatt av prosessen og at barnevernet kun forholder seg til ungdommen.

Mange tidligere fosterbarn strever
De færreste er klare for å stå på egne ben den dagen de fyller 18 år. Likevel er det slik at en del tidligere fosterbarn i stor grad må greie seg på egen hånd lenge før dette forventes av andre ungdommer. Overgangen mellom ungdom og voksen er en sårbar fase og spesiell for fosterbarn. De har med seg mange vanskelige erfaringer i bagasjen som de må forholde seg til. Mange mangler også familie og nettverk, eller de har familie som strever og som gir ekstra bekymringer. Det er derfor svært viktig for tidligere fosterbarn at de har en stabil voksenkontakt å støtte seg på og som kan hjelpe til med stort og smått.

Sen planlegging
I Barnevernloven § 4-15, fjerde ledd heter det: I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.

Selv om det i loven står skrevet at planleggingen skal skje i god tid før 18-årsdagen, er det en stor utfordring for mange fosterhjem at planlegging av ettervernfasen ikke kommer i gang på et tidlig nok tidspunkt. Fosterforeldre som har ungdom med rettigheter etter flere lovverk, for eksempel på grunn av funksjonshemning, gir uttrykk for at planleggingen går altfor sent og at de får lite informasjon om hva slags tilbud de unge vil få når de skal flytte ut av fosterhjemmet. Dette kan være belastende for ungdom som i utgangspunktet har et stort behov for forutsigbarhet. Overgangen fra fosterhjem til et annet botilbud kan oppleves som krevende og det kreves nøye planlegging og gradvis tilvenning for å sikre en best mulig overgang.

Rolleavklaring og skreddersydde tiltak
Mange fosterforeldre blir veldig usikre på hva slags rolle de skal ha overfor ungdommen. Barnevernet må tidlig drøfte dette med fosterforeldrene og det er viktig at de får en tydelig rolle i ettervernfasen, tilstrekkelig informasjon og ressurser til å ivareta oppgaven. Ingen fosterbarn er like. De vil ha forskjellige behov og tiltak må skreddersys til den enkelte. Målet med tiltak etter 18 år må være å gjøre ungdommen gradvis i stand til å kunne stå på egne ben. Dette forutsetter at barnevernet gjør en helhetlig vurdering av hva den enkelte trenger. En slik vurdering bør utrede hva som er av både ressurser og utfordringer. Tiltak som er iverksatt før 18 år, kan videreføres. Det betyr at en fosterhjemsplassering kan videreføres hvis det er dette ungdommen ønsker. Dersom barnevernet vedtar at fosterhjemsplasseringen skal videreføres, må det utarbeides en ny fosterhjemsavtale og en tiltaksplan for den unge. Informasjon om disse spørsmålene er å finne i «Retningslinjer for fosterhjem». Der det blant annet står følgende:

Spørsmål om videreføring avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av barnevernstjenesten i omsorgskommunen. I god tid før fylte 18 år skal barneverntjenesten i samarbeid med ungdommen vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om ungdommen skal motta andre hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-15 fjerde ledd.

Mange fosterbarn ønsker å bli boende i fosterhjemmet til de er ferdige med videregående, men det er ikke uvanlig at de ønsker å flytte for seg selv når de fyller 18 år. Da må barnevernet i samråd med ungdommen drøfte med fosterforeldrene hva slags rolle de skal ha videre. Det kan i disse tilfellene være til det beste for ungdommen om fosterforeldrene kan fortsette oppfølgingen. Da mp barnevernet gjøre en avtale med fosterforeldrene i forhold til hva dette skal innebære både praktisk og økonomisk.

Se også:
Ettervernsiden som er en nettressurs der du kan lese om hvordan du kan hjelpe ungdom som er i ferd med å flytte fra fosterhjem eller institusjon til en best mulig start på voksenlivet sitt.